Nord-Aurdal

Kommunestyret 16. februar 2017

Posted by

Til kommunestyret på torsdag hadde vi levert inn to interpellasjoner, og hadde i tillegg et spontanspørsmål til ordføreren og spørsmål til delegerte saker.

 

Matservering i heldøgns omsorgstilbud

I samarbeid med Kristelig folkeparti og Venstre fremmet vi interpellasjon om matservering i kommunale heldøgns omsorgstilbud. Bakgrunnen for spørsmålet er den nasjonale oppmerksomheten dette spørsmålet har fått. Vi var på forhånd kjent med at  Nord-Aurdal har gjort noen endringer i matserveringen tidligere, men dette er såpass lenge siden at det sittende kommunestyret ikke har kunnskap om det. Vi var også kjent med at det var varierende praksis mellom de forskjellige omsorgstilbudene. Vi mente derfor det var på sin plass med en orientering fra ordføreren.

I tillegg til denne interpellasjonen, fikk kommunestyret også en orientering om kostnaden på matserveringen, etter forslag fra Tor Erling Sæthre (Frp) forbindelse med behandlingen av betalingssatsene i budsjettbehandlingen.

Sett i sammenheng, gav disse to orienteringene en god innsikt i kommunens mattilbud som vi vil ta med oss videre i utviklingen av ny politikk.

Interpellasjonen om matservering i sin helhet kan du lese her, og her finner du ordførerens svar.


Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorgstjenester

I samarbeid med Kristelig folkeparti fremmet vi interpellasjon om en endring i Helse- og omsorgsloven, som trer i kraft fra 1. juli 2017. Loven pålegger kommunen å utarbeide en forskrift med kriterier. Denne forskriften skal på høring og behandles i kommunale råd før den skal behandles politisk.

Vår bekymring om at tiden begynner å bli knapp viste seg å være berettiget. Forslaget skal behandles i hovedutvalget i april, og vedtas i kommunestyret i juni. Det betyr i praksis at kommunestyret ikke har noe annet valg enn å vedta det forslaget som blir lagt fram i kommunestyret dersom kommunen skal unngå å bryte loven. Det vil ikke være tid til en ny høringsrunde.

Høyre er ikke representert i hovedutvalget, men vi kommer til å gi våre innspill til forskriften til leder i hovedutvalget, Jan Stundal (Ap), samt våre venner i Kristelig folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet.

Interpellasjonen i sin helhet, med ordførerens svar, kan du lese her.

 

Spontanspørsmål om kunstneren Odd Lorang Tandbergs verk i Fagernes

Spørsmål i dagsordenstimen skal som hovedregel være knyttet til aktuelle hendelser, som det ikke er mulig å lage forberedte spørsmål til. En slik hendelse dukket opp onsdag, i form av en kommentar i avisa Valdres.

Ivar Brynlidsen skriver om kunstneren Odd Lorang Tandberg som gikk bort mandag, 92 år gammel. Han skriver videre om rådhuset som er tegnet av arkitekt Bjart Mohr, og etterlyser en bedre plassering for skulpturen og en dokumentasjon for anlegget.

Jeg syntes det var et godt innspill, og stilte like godt Brynildsens spørsmål til ordføreren. Skulpturen foran det gamle Televerksbygget er veldig bortgjemt, der den står i skyggen av Rådhuset omkranset av parkerte biler, skilt og beplantning. Den hadde fortjent en bedre plassering. Jeg spurte derfor om ordføreren ville ta initiativ til dette, noe hun ikke var særlig positiv til.

Jan Stundal kunne i sakens anledning opplyse at det også er Tandberg som stod bak kunsten i gangen ned til kulturhuset.

 

Dagens gladsaker

Det er ofte et kulturelt innslag i kommunestyremøtene. I møtet på torsdag, fikk vi besøk av 4. klassekorpset ved Nord-Aurdal Barneskole. Det varmer et gammelt korpshjerte å se en slik glede og entusiasme for det å spille et instrument, og som instruktørene presiserer handler det om langt mer enn det å spille et instrument. Det er et prosjekt som gir mye sosial læring, og mestring.

Fra Valdres Brassband meldes det om at det nå er to juniorgrupper med barn som har fortsatt å spille etter tiltaket korps i skole, og at det snart kan være grunnlag for et skolekorps igjen.

En annen gladsak var orienteringen om integreringsarbeidet ved Valdres Folkehøyskole. Høsten 2016 tok skolen imot 5 mindreårige asylsøkere, og resultatene de opplever har vakt oppsikt nasjonalt. Rektor Jens Rindal orienterte om arbeidet.

 

Sakene i kommunestyret

Høyre fremmet forslag om utsettelse av reguleringsplanen for Sanderstølen Hyttegrend. Det gjorde vi etter en vurdering om at vi ønsker å ivareta alle næringsinteresser i kommunen vår, også de eksisterende.

Høyre sier rungende ja til prosjektet, vi ønsker denne utviklingen av Tisleidalen. Vi forventer imidlertid at en helprofesjonell utbygger som Frost utvikling klarer å komme til enighet med de andre aktørene i området. Det gjelder spesielt vegretten, men også andre privatrettslige forhold som grunneiersamarbeidsavtaler. Vi mener det er i alles interesse å få på plass avtaler om dette så snart som mulig, slik at prosjektet kan fortsette.

Utsettelsesforslaget ble vedtatt med et overveldende flertall.

Det var ingen stor debatt om prosessen for budsjett for 2018 og økonomiplan 2018-2021. Høyre vil ta initiativ til at det også i år blir lagt fram et alternativt budsjett. Allerede nå kan vi ta imot innspill på saker som innbyggerne i Nord-Aurdal ønsker å prioritere.

Saken om politisk organisering handlet om at strategiske overordnede planer for kommunen skal behandles i formannskapet, og ikke i hovedutvalget. Bakgrunnen er at vårt eget reglement fastslår dette, men det var nødvendig med en avklaring på grunn av praksisen de senere årene. I reglementet står det:

Hovedutvalget kan ta opp saker som gjelder kommunens styring og utvikling, og skal legge vekt på langsiktig styring og utvikling av lokalsamfunnet gjennom aktivt politisk engasjement.

Som ledd i kontakten med brukere og tjenesteapparat skal hovedutvalget gjennomføre besøk i virksomhetsområdene

For meg betyr det at hovedutvalget skal være den oppsøkende delen av det politiske miljøet. Det er noe jeg mener vi trenger, og jeg vil engasjere meg i arbeidet med å revitalisere hovedutvalget.

De to sakene om valg av nye medlemmer og nytt reglement til det nye rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne kom som følge av budsjettvedtak i desember. Saken skapte derfor ingen stor debatt, men det var diskusjon om rådets navn og en detalj i reglementet som ikke var i tråd med gjeldende lovverk.

De siste årsmeldingene for eldrerådet og kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne ble tatt til orientering. Den viktigste tilbakemeldingen fra begge rådene mener jeg kommer helt til slutt, nemlig at de må være med i saksgangen helt fra starten av.

Saken om stemmested for velgere fra de tidligere valgkretsene Skrautvål, Ulnes og Tisleidalen, omhandler en forglemmelse fra et tidligere vedtak. Da vi vedtok å innføre digitalt manntall, var en av følgene at det ikke lenger har noen praktisk betydning hvilket stemmested velgerne benytter, men formelt må de tilhøre en valgkrets. Administrasjonen hadde sett på to alternativer, og forskjellen mellom dem var hvilket stemmelokale Tisleidalen skulle tilhøre.

I delegerte saker hadde vi stilt spørsmål om en sak der det bare stod «Elevmappe». Vi ville vite hva dette betydde. Det viste seg å være et tilfelle der det var benyttet feil mal, og at saken dreide seg om søknad om skolefri. I tillegg hadde vi stillt spørsmål om hvilken type tiltak som fikk SMIL-midler (Spesielle Miljøtiltak I Landbruket). I hovedsak var det restaureringer og rydding som ikke er økonomisk lønnsomme.

Opposisjonens budsjettforslag i Nord-Aurdal

Posted by

Framlegg av alternativt budsjett i kommunestyret i Nord-Aurdal, 19. desember 2016.

Ordfører,

jeg vil først få takke rådmannen og hans stab for et godt utgangspunkt til budsjett og økonomiplan. Forslaget viser en administrasjon som er lydhør ovenfor de politiske signalene som kommunestyret har gitt i løpet av budsjettprosessen. I rådmannens forslag ligger det allerede innarbeidet mange kamper vi slipper å ta.

Da KrF, Venstre, Høyre og FrP startet arbeidet med felles budsjett, var det særlig tre ting som var viktige for oss:

  1. Vi skulle levere et ansvarlig saldert budsjett med minst like god balanse som rådmannens
  2. Vi skulle vise en evne til å prioritere
  3. Vi skulle vise en retning

Dette budsjettet leverer på alle tre premissene.

Nord-Aurdal er inne i en omstillingsperiode. Vi tar rådmannen på alvor når han sier at administrasjonen har løftet blikket forbi 2017. Derfor ber vi om en tjenesterevisjon. Som en del av dette arbeidet, ber vi om at rådmannen utreder hvilke tjenester som kan og bør konkurranseutsettes.

I rådmannens budsjettforslag er ekstra vedlikehold av kommunale bygg prioritert. Vi ser behovet, men ønsker å avvente. Svært mange av kommunens bygg er bygd for helt andre formål enn de benyttes til i dag. Vi ønsker en sak om hvilke bygg og eiendommer vi med fordel kan selge i stedet fremfor å renovere.

Det største løftet i økonomiplanen, er bygging av ny ungdomsskole. I investeringen er det ikke lagt inn midler til inventar, utstyr eller utvikling av uteområdet. Alt dette er en viktig del av en skole, og vi ber rådmannen komme tilbake med saker til kommunestyret slik at disse kan innarbeides i investeringsbudsjettet neste år.

Rådmannens budsjettforslag viser naturlig nok bare de prioriteringene og kuttene rådmannen foreslår. Rådmannens budsjett kan selvsagt ikke vise hva som vil skje dersom vi prioriterer annerledes, men så lenge vi har rammebudsjett er det bare rådmannen som kan gi et godt svar.

For at vi som beslutningstakere skal ha et bedre grunnlag, foreslår vi at det for neste års budsjett skal utarbeides et støttedokument. Dette skal vise både hvilke tiltak i vedtatte planer som ikke er prioritert, og hva rådmannen mener vil bli konsekvensen av et 3% kutt innenfor hvert rammeområde.

Statsbudsjettet var ekstra krevende i år, og var ikke klart da rådmannen la fram sitt budsjettforslag. Dersom statsbudsjettet fører til endringer av betydning i kommunens inntekter, ber vi om en revidering av budsjettet i 1. kvartal.

De to største kuttene i vårt forslag er knyttet til at vi ikke oppretter prosjektstillingen ved HR-avdelingen, og at vi velger å ha vakans i stillingen som kommunepsykolog fram til 4. kvartal 2017.

Vi foreslår å redusere formannskapet og ordførers disposisjonskonto, og vi foreslår å samle eldrerådet og kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne til ett råd. Videre foreslår vi å endre godtgjørelsen for varaordfører fra fast godtgjørelse til møtegodtgjørelse, og godtgjørelse per dag som ordfører når ordfører har ferie, permisjon eller sykefravær.

Vi foreslår å opprettholde støtten til lag og organisasjoner, til biblioteket, og til Visit Valdres. Vi støtter ikke forslaget til kutt i omsorgslønn. Til disse punktene skal jeg bare si at i et budsjett der alt dette opprinnelig var kuttet, er en opprettholdelse på dagens nivå en prioritering og et tydelig politisk signal.

Under området omsorg og rehabilitering, foreslår vi å opprettholde nattevakt i 60% stilling i 2017. Vi tror på omsorgsteknologi, men vi vet at det er betydelige uløste problemer knyttet til blant annet overvåking. Vi ønsker å avvente innfasing av omsorgsteknologi, og se an hvordan større kommuner løser utfordringene og baner vei for oss.

Vi budsjetterer med en økning i inntektene knyttet til oppmåling og byggesak, og en økning i leieinntekter. Vi mener det er et høyere potensiale ved raskere behandling og utleie.

Vi styrker veivedlikeholdet betydelig. Dette gjør vi hovedsakelig ved å omprioritere fra rammen for vedlikehold av kommunale bygg.

Vi ønsker å hjelpe rådmannen på veien til å omstille kommunen. Derfor foreslår vi et forprosjekt med tanke på å innføre LEAN. Dette er en produksjonsmetodikk som opprinnelig er tilpasset industrien. Blant annet tilskrives Toyotas suksess metoden. Vi ønsker å finne ut hva slags potensial Nord-Aurdal har ved å innføre LEAN.

Ungt entreprenørskap er en liten men viktig satsing for en kommune som trenger kreative gründere. Vi foreslår at Nord-Aurdal skal bli medlem.

Vi har satt av midler til tiltak for å styrke arbeidet med språk og språkutvikling i barnehagene, ved å skifte ut gammelt og utdatert utstyr.

Når alle disse prioriteringene er hensyntatt, står vi igjen med et mindreforbruk 700′ for 2017. Dette disponeres i sin helhet til posten «Reserverte tilleggsbevilgninger», for dekke opp usikkerhet knyttet til inntekter og kostnader i skolehelsetjenesten mens NAUS har tilhold i Røn.

Dette budsjettet utvider verktøykassen, og legger grunnlaget for de salderingene vi må gjøre i resten av økonomiperioden, samtidig som det bidrar til å kjøpe oss tid og ivareta de tjenestene vi skal levere i dag.

Ordfører, dette er et budsjett i balanse, og med perspektiv. Jeg håper posisjonen vil støtte det.

Budsjettet kan du lese her: Opposisjonens forslag

 

Epilog

Posisjonen støttet selvsagt ingen av våre forslag. I stedet støttet de sitt eget budsjett, som ikke engang var saldert (i balanse). Posisjonen overlot den jobben til rådmannen.

Et vennlig råd

Posted by

Jeg vet ikke helt hva Hanne Rime trodde hun svarte på i lørdagens avis. Siden det er adressert til meg, kan jeg likevel konkludere med at hun bommer grovt.

For å rekapitulere: Min kritikk var at posisjonen fatter alle sine beslutninger i gruppemøter, lar være å diskutere i de folkevalgte organene, lukker ørene for argumenter og forslag de ikke kommer på selv, og vedtar egne impulsforslag uten debatt eller utredning. Sjelden har jeg sett en så uforbeholden innrømmelse. Rime svarer ikke på kritikken, hun bekrefter den.

Hun bommer på neste kritikk også. Det er akkurat mangelen på økonomisk styring som kjennetegner et overforbruk. Vedtaket vi gjorde i juni er bare et plaster på et sår som ikke slutter å blø. Kritikken min var at posisjonen ikke engang så det nødvendig å rette opp i det underliggende problemet. Det er alt annet enn å styre mot realistiske budsjetter, det er styringsvegring.

Rime tar glatt på seg æren for det som er bra i denne situasjonen, nemlig at vi har et fond å tære på. Det er posisjonens privilegium å ta på seg æren for alt som virker, selv når det har vært tverrpolitisk enighet om det. Men det er også posisjonen som har det fulle ansvaret for alt som er feil på deres vakt. Det holder ikke å rope etter realistiske budsjetter. Man må ta ansvar for å skape dem. Det har ikke denne posisjonen gjort. Tvert imot har de stemt ned alle forslag som har kommet, og festet lit til at rådmannen skal redde dem nok en gang.

Rime skal få med et vennlig råd som hun kan diskutere på neste partimøte.

Fra posisjon er det kanskje lett å glemme at godt over halvparten av velgerne som stemte ved forrige valg, stemte noe annet enn Arbeiderpartiet. Carl Joachim Hambro sa: «Demokrati betyr slett ikke at flertallet skal herske over mindretallet. Det betyr rett og slett at flertallet tar sine beslutninger med ubetinget hensyn til mindretallets rettigheter.»

Kanskje kunne det vært lurt av Arbeiderpartiet å legge seg dette på minne, og begynne å delta i demokratiet?

Leserinnlegg i Avisa Valdres, 14. juli 2016.

Når posisjonen hverken kan eller vil styre

Posted by

I kommunestyret den 21. juni gjorde vi et vedtak for å sikre at vi skal klare å levere gode tjenester innen helse og omsorg og tilrettelagte tjenester ut året, til tross for enormt overforbruk. Vi har egentlig ikke noe valg. Heldigvis har vi et solid disposisjonsfond slik at vi kan dekke overforbruket uten å kutte kraftig i andre tjenester. Vi har kjøpt oss litt tid.

Både i formannskapet og fra talerstolen i kommunestyret sa undertegnede at det ikke er pengebruken i seg selv som opprører meg mest, men det at det skjer helt uten kontroll. Flere andre kommunestyrerepresentanter samtykket, og flere gav uttrykk for en ukultur i budsjettstyringen.

Første skritt mot et balansert budsjett er å få kontroll på kostnadene. Derfor foreslo jeg at kommunestyret skulle be rådmannen kartlegge behovet for nye stillingshjemler, med tanke på neste års budsjettarbeid. Bare ved å kjenne behovene kan vi vekte dem opp mot hverandre, og en noenlunde forsvarlig bruk av fond. Flere av opposisjonens medlemmer gav tydelig støtte til forslaget, som falt. Dette betyr i realiteten at flertallet har velsignet at tjenestene fremdeles blir drevet med overforbruk. De ser tydeligvis heller ikke noe behov for å gjøre noe med det. Det kan sidestilles med å slippe rattet med begge hender.

Under saken om endring av investeringsbudsjettet, var det forslaget om å utsette bygging av lasterampe på kulturhuset som utløste mest debatt. Rådmannen hadde poengtert at dette investeringsprosjektet ble vedtatt etter forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, og ikke var utredet. Etter prosjektering viste det seg at lasterampen ble over dobbelt så dyr som antatt. Rådmannen foreslo derfor å utsette prosjektet til neste år, og se det i sammenheng med andre investeringsbehov på kulturhuset.

I et representantforslag fra Arbeiderpartiet ble det foreslått å bruke investeringsrammen til andre formål på kulturhuset i år, uten noen plan. Venstre foreslo at rammen i stedet skulle tilgodesees kulturformål i 2017. Ved voteringen ble det stemt over Arbeiderpartiets forslag først, mot heftige protester fra opposisjonen. Forslaget fikk flertall med posisjonens stemmer. Deretter ville ordfører at det skulle stemmes over Venstres forslag. Da måtte Fremskrittspartiets representant Diserud forklare ordføreren at selv om vi er politikere, så kan vi fortsatt ikke bruke de samme pengene to ganger. I mellomtiden hadde nok representanten fra Arbeiderpartiet tenkt seg om litt og trakk sitt forslag. Venstres forslag ble vedtatt.

Det er ikke første gang slike saker skjer. Kommunestyremøtene i Nord-Aurdal har en møteledelse preget av «Polsk riksdag«. Posisjonen fatter nesten alle sine beslutninger i gruppemøter, og hverken lytter eller argumenterer i kommunestyret. Når de kommer med forslag, blir de vedtatt prompte uten noen form for utredning. Det etterlatte inntrykk er at posisjonen hverken har en plan eller retning å navigere etter. Det forklarer mangelen på styring.

Leserinnlegg i avisa Valdres 2. juli 2016

Hva vil du prioritere?

Posted by

I formannskapets budsjettkonferanse i dag fikk vi nok et forvarsel om at vi går strammere tider i møte. Det var ingen overraskelse, og det er grunnen til at vi ikke lanserte noen store nye ambisiøse prosjekter i valgkampen. Det som ligger inne i økonomiplanen er mer enn ambisiøst nok.

For første gang forventer vi at lånegjelden vil stige over taket, selv uten vår andel av gjelden i VLMS Eiendomsselskap. Signalet er også at 2016 blir første gang vil det leveres et budsjett der vi bruker av disposisjonsfondet vi har spart opp så møysommelig. Det er ikke dramatisk i seg selv. Det har vært varslet lenge, og det er dette vi har spart til. Men det er en situasjon som ikke kan vedvare over tid.

Det betyr at vi må begynne å ta noen tøffe valg. Når rådmannen legger fram sitt budsjettforslag får vi svaret på hvordan han mener vi skal løse oppgaven. Først da er det vår tur til å legge inn våre prioriteringer, og kutte i et allerede stramt budsjett.

Høyre har vært tydelige på én ting veldig lenge: På investeringssiden er ungdomsskolen høyeste prioritert. Det er ikke et vanskelig valg.

De vanskelige valgene kommer på driften. Hva er din prioritering?