De siste fra Facebook

8 måneder siden

Vegard Riseng
Innlegg i sak 141 om tilbudsstuktur i videregående skole i dag.Dimensjoneringen av tilbudsstukturen i videregående opplæring er kanskje den mest komplekse saken vi behandler i dette fylkestinget. Derfor mener vi det er klokt å støtte seg på administrasjonens vurderinger. Vi har en ny yrkesfagstruktur, som er ukjent for oss, og som utfordrer oss. En presset økonomisk situasjon med synkende elevtall kan fort friste oss til å ta snarveier. Da må vi huske hvem vi er til for, og hvorfor fagfornyelsen var nødvendig. Det er mange mål, jeg skal trekke fram to av dem. For det første var det et mål å tilpasse utdanningsløpene bedre til arbeidslivets behov. Tilbakemeldingen fra arbeidslivet var at elevene ikke fikk nok kunnskap i fagene sine før de ble lærlinger. De ønsket tidligere og mer spesialisering. Det er altså arbeidslivet behov som ligger til grunn. Det er de som skal ta imot elevene våre i læretiden som har bedt om disse endringene. Da må vi følge opp.For det andre var det et prioritert mål å øke gjennomføringen, særlig for yrkesfag. I Lied-utvalgets utredning "Med rett til å mestre" er ett av de sentrale spørsmålene i utredningen fellesfagene: "Er fellesfagene egentlig felles, og skal de være det?"Utvalget fant at bare noen få av fellesfagene faktisk var felles. Samtidig så utvalget at fellesfagenes relevans hadde stor betydning for både motivasjon og sluttkompetanse. Utvalget anbefalte at fellesfagene i større grad burde innrettes mot den sluttkompetansen elevene skulle ha. Utvalget anbefalte videre at noen av fellesfagene burde bli programrettet.Summen av tiltak i den nye yrkesfagstrukturen gjør utdanningen mer relevant for både eleven og arbeidslivet. Det gjør den også mer spesialisert, og mer utfordrende for oss som skoleeier.Men det er altså en ønsket prioritering. Derfor kan vi ikke ta snarveier. Det er vanskelig for oss å støtte forslaget til punkt 3 i innstillingen. I forslaget legges det etter vår mening alt for mange føringer som går tildels på tvers av intensjonen med fagfornyelsen. Likevel mener vi det er nødvendig å se på hvordan vi kan bruke digitale hjelpemidler i undervisningen for å opprett holde et bredest mulig tilbud, men uten å bryte med fagfornyelsen. For oss handlet det om å kunne tilby mer valgfrihet og bedre utnyttelse av lærere det er vanskelig å rekruttere og holde på. Vi har tillit til at fylkesrådmannen gjør kloke vurderinger på hva som er hensiktsmessig.For oss er det et viktig prinsipp at beslutninger om utdanningsvalg skal tas så nær den det gjelder som mulig. Fra høsten 2022 innføres det fritt skolevalg. Vi ber fylkeskommunedirektøren forberede dette, med utgangspunkt i fellesnemdas sak 39-19. Vi ønsker å legge Opplandsmodellen til grunn, der elevene fritt kunne søke på den skolen de ville, men hadde fortrinnsrett på sin nærskole. Jeg vil minne om at Opplandsmodellen var en reell nærskolegaranti. Det er ikke ivaretatt med den nærskolemodellen vi har i dag.Vi ber videre fylkeskommunedirektøren forberede fritt skolevalg også på tvers av fylkesgrensene. Dette vil eliminere behovet for spesialavtaler i enkelte områder av fylket. ... Se merSe mindre
Les på Facebook

9 måneder siden

Vegard Riseng
Tusen takk for tilliten.Nominasjonskomiteen i Innlandet Høyre for Oppland valgkrets har ferdigstilt sitt arbeid og har følgende innstilling til stortingsvalget 2021-2025: ... Se merSe mindre
Les på Facebook

1 år siden

Vegard Riseng
Spørsmål til fylkesordfører i Innlandet fylkesting i dag:I den grønne fremtiden, reiser vi helst kollektivt. En soleklar forutsetning for at man skal velge kollektivtransport er at det finnes gode tilbud. På grunn av Korona-situasjonen er kollektivtilbudet i Innlandet truet. Tre av de kommersielle ekspressbussrutene i landet går til destinasjoner i Innlandet. Valdresekspressen, Øst-Vestekspressen og Trysilekspressen. Dette er viktige ruter for regionene, som utgjør en vesentlig del av kollektivtilbudet.Det er vanskelig å drive grønn transport med røde tall. Derfor har stortinget i Inst. 216S tilleggsbevilget 1,250 mrd NOK til fylkeskommunene. Beløpet skal blant annet kompensere for bortfall av inntekter i kollektivtrafikken som følge av Korona-utbruddet.Fra innstillingen kan man lese: «Kollektivtransporten bidrar til at samfunnskritisk personell kommer seg til og fra jobb. Kollektivselskapene, ferjerederiene og drosjene opplever nå betydelig reduksjon i passasjergrunnlaget, som følge av helsefaglige råd om å begrense reiser som ikke er strengt nødvendige. Bortfall av inntekter kan medføre at kollektivtilbudet reduseres i tiden fremover, og at aktører kommer i en vanskelig økonomisk situasjon. Regjeringen vil vurdere behovet for økte midler til fylkeskommunene for å legge til rette for et grunnleggende tilbud av kollektivreiser gjennom en periode med redusert reiseaktivitet som følge av virusutbruddet.»Ekspressbussene er blant de aktørene som sliter mest nå. Et bortfall av disse aktørene og reduksjoner i tjenestene vil sette kollektivsatsingen i Innlandet langt tilbake. Vil fylkesordføreren ta initiativ til en støttekjøpsordning for å opprettholde et avtalt minimumstilbud på ekspressbussene i Innlandet? Fylkesordføreren mente at fylkeskommunen ikke hadde noen midler å bidra med, og pekte tilbake på regjering og storting.Jeg repliserte at det ikke er tvil om regjeringen og stortingets intensjon. Det står i innstillingen til stortingets behandling at regjeringen vil vurdere nye behov. Da må vi sørge for å formidle det behovet, og da er ekspressbusser en del av bildet. ... Se merSe mindre
Les på Facebook

2 år siden

Vegard Riseng
I dag og i morgen kommer jeg til å mene mye om fritt skolevalg. Det angår DEG som er ungdom og skal velge videregående opplæring.Jeg mener at det er elevene selv som bør velge hvilken skole de skal gå på, ikke vi politikere. Enig?Lik og del!Her kan du lese forslaget:I fellesnemdas sak 39/19 ble det gjort vedtak i strid med prosjektleders innstilling. Det har allerede vist seg å være et uklokt vedtak som skaper fortvilelse, forargelse og oppmuntrer til kreative løsninger.Tross i fullmakt til mindre justeringer, kan ikke fylkesrådmannen helt omgå dårlige politiske vedtak. Administrasjonens hederlige forsøk på å gjøre ordningen mer spiselig, har av åpenbare årsaker ikke ført fram.For mange elever er det ikke helt entydig hva som er den naturlige nærskolen. Administrasjonen prøvde først å legge elevens postnummer til grunn. Det er en oppdeling som er laget for helt andre formål, og det ble fort klart hvor uhensiktsmessig den var. Noen postnummer i innlandet favner store geografiske områder, der det er kortest til forskjellige skoler avhengig av hvor i området du bor. Noen områder har høy tetthet av postnummer, slik at elever som bor i samme nabolag kunne få forskjellige nærskoler.Derfor har administrasjonen nå lagt reisetid med buss til grunn. Også dette slår urimelig ut, der noen elever blir avskåret fra å søke seg til skolen de hadde ønsket å gå på. Viktigst av alt, det skaper et regime, der det blir administrasjonens oppgave på individuelt grunnlag å avgjøre hvilken skole som er nærmest.Det er meningsløst, når vi vet at det ville løse seg fint dersom elevene fikk velge selv. De fleste velger en av de skolene de etter egen vurdering naturlig sokner til.Fra politisk hold, har det vært forsøkt å sukre pillen med at ordningen skal praktiseres med romslighet og skjønn, slik man har gjort i Hedmark. Erfaringen fra Hedmark, er at de som kan argumentere godt for at de skal gå på en annen skole enn nærskolen, får lov til det.Det er ikke et system, men systematisk forskjellsbehandling. De som forholder seg til reglementet, eller etter skjønnsmessige vurderinger ikke kan argumentere godt nok, får færre muligheter.En representant fra Arbeiderpartiet har uttalt at det viktigste er å sikre elevene muligheten til å gå på sin nærmeste skole. En representant fra Senterpartiet har sagt at de setter elevene i sentrum, og uttalt som begrunnelse for nærskoleprinsippet at flest mulig elever skal få bo hjemme.Fylkestinget bør vedta et reglement som ikke forskjellsbehandler, der inntaket er basert på rettigheter, motivasjon og egeninnsats.Dette forberedte forslaget baserer seg på prosjektleders saksfremstilling og anbefaling i fellesnemdas sak 39/19. Forslag til vedtak imøtekommer de uttalte politiske ønskene ved både å gi elevene frihet til å velge, og samtidig rett til plass på den nærmeste skolen.Forslag til vedtak:1. Forskrift om inntak til videregående skole og formidling til læreplass i Innlandet fylkeskommune endres slik:§8 InntaksordningI Innlandet fylkeskommune står søkere fritt til å søke inntak på alle skoler i fylket, uavhengig av bosted.Søkere konkurrerer med sine karakterer og rettigheter. Søkere med ungdomsrett, jf. opplæringsloven § 3-1 prioriteres i inntaket.Uavhengig av ønsket skolested, har søkere direkte fra grunnskolen rett til plass på den geografisk nærmeste skolen som tilbyr ett av de ønskede utdanningsprogrammene. Der det ikke er tilstrekkelig med plasser på søkerens prioriterte ønsker, kan fylkesrådmannen fordele søkere til et ønsket utdanningsprogram på andre skolesteder i søkerens nærområde.2. Fylkestinget gir fylkesrådmannen fullmakt til å foreta mindre endringer i den lokale forskriften. ... Se merSe mindre
Les på Facebook