De siste fra Facebook

5 måneder siden

Innlandet er blant de fylkene som har dårligst uttelling på statlige midler til kulturfeltet. En av årsakene er en kulturpolitikk der det har blitt satset tungt på noen få sentraliserte aktører. Det har bidratt lite til at det kan spire og gro i hele fylket. Det er trist i et fylke der et rikt kulturliv kan være av våre største fortrinn.Det ønsker vi å endre på, og investere i at flere kulturaktører i Innlandet kan kvalifisere til støtte.Høyre har gått til valg på å støtte etableringen av Frikar som et nasjonalt dansekompani. Derfor starter vi her, og foreslår vi et driftstilskudd på 600’ kroner. Et slikt tilskudd er helt nødvendig for at en statlig medfinansiering skal kunne komme på plass.I vårt budsjett foreslår vi også at vi må gjennomgå mandatene til de store og tunge kunst og kulturinstitusjonene vi har eierskap i, slik at vi sikrer at de bedrar til at kunst og kultur skal få vokse nedenfra.Selv om vi har funnet rom for en økning, må også vi prioritere innenfor rammen. Derfor foreslår vi et moderat kutt i rammene til de to største: Musikk i Innlandet og Teater Innlandet. Vi ønsker også å redusere økningen til Fylkesarkivet noe. Samtidig ber vi om at fylkesarkivet overføres til administrasjon og fellestjenester, der det strengt tatt hører hjemme.Midlene vi har frigjort omfordeler vi slik at vi treffer flere brede målgrupper i kulturfeltet.I vårt budsjettforslag har vi gjort et grep for å styrke den regionale innflytelsen på tiltak - der det er naturlig med både kommunal og fylkeskommunal medfiansiering.Vi flytter 15 millioner fra rammeområdet kultur - til de interkommunale politiske rådene. Dette må ikke forståes som en endring av formålet, kun en overføring av myndighet. Det vil gi likebehandling for regionenes kultursatsinger. Det vil gi lokal forankring og medbestemmelse, og det er VÅRT svar på hvordan viktige regionale prioriteringer som Teater Glåmdalen og Teateret i Fjellregionen kan videreføres.For å oppsummere Høyres kulturforslag: En tydelig satsing på et nasjonalt dansekompani, Frikar. En liten økning totalt, en moderat omfordeling fra de største, og en stor tillitserklæring til regionalt samarbeid med lokal forvaltning. ... Se merSe mindre
Les på Facebook

2 år siden

Innlegg i sak 141 om tilbudsstuktur i videregående skole i dag.Dimensjoneringen av tilbudsstukturen i videregående opplæring er kanskje den mest komplekse saken vi behandler i dette fylkestinget. Derfor mener vi det er klokt å støtte seg på administrasjonens vurderinger. Vi har en ny yrkesfagstruktur, som er ukjent for oss, og som utfordrer oss. En presset økonomisk situasjon med synkende elevtall kan fort friste oss til å ta snarveier. Da må vi huske hvem vi er til for, og hvorfor fagfornyelsen var nødvendig. Det er mange mål, jeg skal trekke fram to av dem. For det første var det et mål å tilpasse utdanningsløpene bedre til arbeidslivets behov. Tilbakemeldingen fra arbeidslivet var at elevene ikke fikk nok kunnskap i fagene sine før de ble lærlinger. De ønsket tidligere og mer spesialisering. Det er altså arbeidslivet behov som ligger til grunn. Det er de som skal ta imot elevene våre i læretiden som har bedt om disse endringene. Da må vi følge opp.For det andre var det et prioritert mål å øke gjennomføringen, særlig for yrkesfag. I Lied-utvalgets utredning "Med rett til å mestre" er ett av de sentrale spørsmålene i utredningen fellesfagene: "Er fellesfagene egentlig felles, og skal de være det?"Utvalget fant at bare noen få av fellesfagene faktisk var felles. Samtidig så utvalget at fellesfagenes relevans hadde stor betydning for både motivasjon og sluttkompetanse. Utvalget anbefalte at fellesfagene i større grad burde innrettes mot den sluttkompetansen elevene skulle ha. Utvalget anbefalte videre at noen av fellesfagene burde bli programrettet.Summen av tiltak i den nye yrkesfagstrukturen gjør utdanningen mer relevant for både eleven og arbeidslivet. Det gjør den også mer spesialisert, og mer utfordrende for oss som skoleeier.Men det er altså en ønsket prioritering. Derfor kan vi ikke ta snarveier. Det er vanskelig for oss å støtte forslaget til punkt 3 i innstillingen. I forslaget legges det etter vår mening alt for mange føringer som går tildels på tvers av intensjonen med fagfornyelsen. Likevel mener vi det er nødvendig å se på hvordan vi kan bruke digitale hjelpemidler i undervisningen for å opprett holde et bredest mulig tilbud, men uten å bryte med fagfornyelsen. For oss handlet det om å kunne tilby mer valgfrihet og bedre utnyttelse av lærere det er vanskelig å rekruttere og holde på. Vi har tillit til at fylkesrådmannen gjør kloke vurderinger på hva som er hensiktsmessig.For oss er det et viktig prinsipp at beslutninger om utdanningsvalg skal tas så nær den det gjelder som mulig. Fra høsten 2022 innføres det fritt skolevalg. Vi ber fylkeskommunedirektøren forberede dette, med utgangspunkt i fellesnemdas sak 39-19. Vi ønsker å legge Opplandsmodellen til grunn, der elevene fritt kunne søke på den skolen de ville, men hadde fortrinnsrett på sin nærskole. Jeg vil minne om at Opplandsmodellen var en reell nærskolegaranti. Det er ikke ivaretatt med den nærskolemodellen vi har i dag.Vi ber videre fylkeskommunedirektøren forberede fritt skolevalg også på tvers av fylkesgrensene. Dette vil eliminere behovet for spesialavtaler i enkelte områder av fylket. ... Se merSe mindre
Les på Facebook

3 år siden

Tusen takk for tilliten.Nominasjonskomiteen i Innlandet Høyre for Oppland valgkrets har ferdigstilt sitt arbeid og har følgende innstilling til stortingsvalget 2021-2025: ... Se merSe mindre
Les på Facebook

3 år siden

Spørsmål til fylkesordfører i Innlandet fylkesting i dag:I den grønne fremtiden, reiser vi helst kollektivt. En soleklar forutsetning for at man skal velge kollektivtransport er at det finnes gode tilbud. På grunn av Korona-situasjonen er kollektivtilbudet i Innlandet truet. Tre av de kommersielle ekspressbussrutene i landet går til destinasjoner i Innlandet. Valdresekspressen, Øst-Vestekspressen og Trysilekspressen. Dette er viktige ruter for regionene, som utgjør en vesentlig del av kollektivtilbudet.Det er vanskelig å drive grønn transport med røde tall. Derfor har stortinget i Inst. 216S tilleggsbevilget 1,250 mrd NOK til fylkeskommunene. Beløpet skal blant annet kompensere for bortfall av inntekter i kollektivtrafikken som følge av Korona-utbruddet.Fra innstillingen kan man lese: «Kollektivtransporten bidrar til at samfunnskritisk personell kommer seg til og fra jobb. Kollektivselskapene, ferjerederiene og drosjene opplever nå betydelig reduksjon i passasjergrunnlaget, som følge av helsefaglige råd om å begrense reiser som ikke er strengt nødvendige. Bortfall av inntekter kan medføre at kollektivtilbudet reduseres i tiden fremover, og at aktører kommer i en vanskelig økonomisk situasjon. Regjeringen vil vurdere behovet for økte midler til fylkeskommunene for å legge til rette for et grunnleggende tilbud av kollektivreiser gjennom en periode med redusert reiseaktivitet som følge av virusutbruddet.»Ekspressbussene er blant de aktørene som sliter mest nå. Et bortfall av disse aktørene og reduksjoner i tjenestene vil sette kollektivsatsingen i Innlandet langt tilbake. Vil fylkesordføreren ta initiativ til en støttekjøpsordning for å opprettholde et avtalt minimumstilbud på ekspressbussene i Innlandet? Fylkesordføreren mente at fylkeskommunen ikke hadde noen midler å bidra med, og pekte tilbake på regjering og storting.Jeg repliserte at det ikke er tvil om regjeringen og stortingets intensjon. Det står i innstillingen til stortingets behandling at regjeringen vil vurdere nye behov. Da må vi sørge for å formidle det behovet, og da er ekspressbusser en del av bildet. ... Se merSe mindre
Les på Facebook