ChatGPT

Posted by

Representanten Erik Ringnes reiste et godt spørsmål i fylkestinget 21. februar 2023, det siteres:

ChatGPT har vært mye framme i media den siste tida,- og hovedutvalg for utdanning fikk en orientering om dette temaet på utvalgsmøtet 8.2.23 fra administrasjonen.

ChatPT innebærer bruk av kunstig intelligens som er utviklet for å skape nye tekster basert på input i en database. Det betyr en avansert form for maskinlæring som vil ha stor betydning for utdanning og opplæring framover og da særlig innenfor elev/studentarbeider, men også for hvordan eksamener vil bli avholdt.

ChatGPT gir også noen spennende og nye muligheter innenfor en rekke fagfelt,- for eksempel som støtte for leger i sitt arbeid med å stille diagnoser , men også innenfor andre fagfelt som er vanskelig å overskue fordi utviklingen går fort.

Det er derfor naturlig å reise en interpellasjon om ChatGPT for å få en orientering for hele fylkestinget for å høre hvordan fylkesordføreren tror dette nye verktøyet vil påvirke fylkeskommunens virksomhet og kanskje særlig innenfor videregående opplæring, men også innenfor saksforberedelse osv.

Hvordan vil Innlandet fylkeskommune gjøre bruk av ChatGPT i sin virksomhet og hvordan vil fylkeskommunen møte de utfordringer som ChatGPT gir innenfor opplæringsfeltet?

Erik Ringnes (V)

Mitt innlegg i debatten

Representanten Ringnes reiser en aktuell problemstilling, men jeg mener at spørsmålet med fordel kunne vært av mer generell karakter. I stedet for å spørre om ChatGPT, burde kanskje representanten spurt om fylkeskommunens strategi for å ta i bruk kunstig intelligens og å implementere ny teknologi.

Det er flere grunner til det.

En overordnet teknologistrategi vil gi organisasjonen et helhetlig perspektiv på teknologibruk og -implementering. Dette vil hjelpe organisasjonen med å se teknologi som en integrert del av virksomheten og ikke bare som separate, isolerte verktøy. En helhetlig tilnærming vil også sikre at de ulike teknologiene som brukes i organisasjonen, fungerer sammen på en sømløs måte.

En strategi for teknologiimplementering vil bidra til å orientere organisasjonen mot fremtiden ved å hjelpe den med å identifisere de nyeste teknologitrendene og hvordan de kan brukes, hjelpe organisasjonen med å allokkere ressurser til teknologiimplementering, og gi bedre grunnlag for å ta beslutninger knyttet til teknologibruk.

Så kommer vi til kjernen i representanten Ringnes’ spørsmål: Implementering av ny teknologi kan ofte føre til endringer i arbeidsprosesser og organisasjonsstruktur. En strategi for teknologiimplementering vil bidra til å håndtere disse endringene på en systematisk og effektiv måte.

Selv om det kan være fristende å håndtere enkeltstående teknologier som ChatGPT, vil en helhetlig strategi for teknologiimplementering være mer effektiv og ha større langsiktig verdi for organisasjonen.

Som eksempel på at ny teknologi kan gi verdifulle bidrag, stilte jeg ChatGPT følgende spørsmål:

Kan du argumentere hvorfor en organisasjon bør ha en strategi for å implementere ny teknologi generelt, i stedet for å håndtere enkeltstående teknologier som ChatGPT?

Fylkesordfører, svaret fra ChatGPT har dere akkurat hørt, bortsett fra at jeg har kortet det ned. Jeg vet ikke om fylkestinget er enig, men jeg synes i alle fall det var ganske kloke refleksjoner. 

Mitt oppfølgingsspørsmål, som fylkesordføreren gjerne må svare på, blir: 

Har fylkeskommunen en generell strategi for å ta i bruk kunstig intelligens og annen ny teknologi? 

For ordens skyld, ChatGPT sitt fullstendige svar:

Ja, det er flere grunner til at en organisasjon bør ha en strategi for å implementere ny teknologi generelt, i stedet for å håndtere enkeltstående teknologier som ChatGPT. Her er noen av disse grunnene:

  1. Helhetlig perspektiv: En overordnet teknologistrategi vil gi organisasjonen et helhetlig perspektiv på teknologibruk og -implementering. Dette vil hjelpe organisasjonen med å se teknologi som en integrert del av virksomheten og ikke bare som separate, isolerte verktøy. En helhetlig tilnærming vil også sikre at de ulike teknologiene som brukes i organisasjonen, fungerer sammen på en sømløs måte.
  2. Fremtidig orientering: En strategi for teknologiimplementering vil bidra til å orientere organisasjonen mot fremtiden ved å hjelpe den med å identifisere de nyeste teknologitrendene og hvordan de kan brukes til å forbedre virksomheten. Dette vil hjelpe organisasjonen med å være proaktiv og tilpasse seg endringer i teknologi og marked.
  3. Ressursallokering: En teknologistrategi vil hjelpe organisasjonen med å allokkere ressurser til teknologiimplementering på en effektiv måte. Dette vil bidra til å sikre at organisasjonen får mest mulig ut av teknologien sin og at den ikke bruker unødvendige ressurser på teknologier som ikke gir noen verdi.
  4. Bedre beslutninger: En teknologistrategi vil gi organisasjonen bedre grunnlag for å ta beslutninger knyttet til teknologibruk og -implementering. Dette vil hjelpe organisasjonen med å identifisere de beste teknologiene for deres spesifikke behov og sikre at de tar velinformerte beslutninger om teknologiinvesteringer.
  5. Endringsledelse: Implementering av ny teknologi kan ofte føre til endringer i arbeidsprosesser og organisasjonsstruktur. En strategi for teknologiimplementering vil bidra til å håndtere disse endringene på en systematisk og effektiv måte, og sikre at organisasjonen kan tilpasse seg og dra nytte av den nye teknologien på en effektiv måte.

Så selv om det kan være fristende å håndtere enkeltstående teknologier som ChatGPT, vil en helhetlig strategi for teknologiimplementering være mer effektiv og ha større langsiktig verdi for organisasjonen.

Chat GPT

Høyres kulturforslag

Posted by

Budsjettdebatten for Innlandet fylkeskommune (2023-2026)

Innlandet er blant de fylkene som har dårligst uttelling på statlige midler til kulturfeltet. En av årsakene er en kulturpolitikk der det har blitt satset tungt på noen få sentraliserte aktører. Det har bidratt lite til at det kan spire og gro i hele fylket. 

Det er trist i et fylke der et rikt kulturliv kan være av våre største fortrinn.

Det ønsker vi å endre på, og investere i at flere kulturaktører i Innlandet kan kvalifisere til støtte.

Høyre har gått til valg på å støtte etableringen av Frikar som et nasjonalt dansekompani. Derfor starter vi her, og foreslår vi et driftstilskudd på 600’ kroner. Et slikt tilskudd er helt nødvendig for at en statlig medfinansiering skal kunne komme på plass.

I vårt budsjett foreslår vi også at vi må gjennomgå mandatene til de store og tunge kunst og kulturinstitusjonene vi har eierskap i, slik at vi sikrer at de bedrar til at kunst og kultur skal få vokse nedenfra.

Selv om vi har funnet rom for en økning, må også vi prioritere innenfor rammen. Derfor foreslår vi et moderat kutt i rammene til de to største: Musikk i Innlandet og Teater Innlandet. Vi ønsker også å redusere økningen til Fylkesarkivet noe. Samtidig ber vi om at fylkesarkivet overføres til administrasjon og fellestjenester, der det strengt tatt hører hjemme.

Midlene vi har frigjort omfordeler vi slik at vi treffer flere brede målgrupper i kulturfeltet, som representanten Velure har redegjort for.

I vårt budsjettforslag har vi gjort et grep for å styrke den regionale innflytelsen på tiltak – der det er naturlig med både kommunal og fylkeskommunal medfiansiering.

Vi flytter 15 millioner fra rammeområdet kultur – til de interkommunale politiske rådene. Dette må ikke forståes som en endring av formålet, kun en overføring av myndighet. Det vil gi likebehandling for regionenes kultursatsinger. Det vil gi lokal forankring og medbestemmelse, og det er vårt svar på hvordan viktige regionale prioriteringer som Teater Glåmdalen og Teateret i Fjellregionen kan videreføres.

For å oppsummere Høyres kulturforslag: 

En tydelig satsing på et nasjonalt dansekompani, Frikar. En liten økning totalt, en moderat omfordeling fra de største, og en stor tillitserklæring til regionalt samarbeid med lokal forvaltning.

Budsjettforslaget i sin helhet kan leses her: https://pub.framsikt.net/2023/ifk/ps-2023-høyres_forslag/#/polsim/politicalsimulation/

Svar til Bunadsgeriljaen

Posted by

«Innlandet brenner. Alarmen uler.» Det skriver Anja Solvik i Bunadsgeriljaen. Hun anklager Innlandets befolkning for å sove mens sykehustilbudet raseres. Spesielt peker hun på at akutt- og fødetilbudet får lange reiseavstander. Det er i beste fall en gammeldags innfallsvinkel.

For det første, la oss slå fast en gang for alle at øyeblikkelig nærhet til et akuttsykehus er et privilegium for de færreste i Innlandet. Selv om alle dagens sykehus skulle bestå med akuttfunksjon, er det fortsatt bare et fåtall av oss som har et sykehus innen 15 minutter reisetid. Det som redder liv når det virkelig haster, er gode prehospitale tjenester, også kjent som ambulanser. En moderne ambulanse er et minisykehus på hjul. Utviklingen er at ambulansetjenesten blir stadig mer avansert og kapabel. Derfor er dette en svært viktig satsing for de aller fleste av oss.

For det andre, det er ikke slik at kvinner i hopetall føder på vei til sykehus. De aller fleste fødsler er planlagt, og skjer i trygge omgivelser. I følge Folkehelseinstituttet, var det 54404 fødsler i 2019. Av disse skjedde 121 under transport. 146 var ikke planlagte hjemmefødsler og 9 er oppført med «annet, ukjent sted». Til sammen utgjør dette 0,5% av alle fødsler. I tillegg kom 99 planlagte hjemmefødsler. Det forteller at i over 99,5% av tilfellene, er et godt fødetilbud et resultat av god planlegging.

For det tredje, kampen for fødestuer og fødetilbud på lokalsykehus, blir ofte anført av kvinner som ikke har planer om flere barn. De som venter barn, er forståelig nok mest opptatt av at fødselen skal være så trygg som mulig. De ønsker seg til et sykehus som både gir både mor og barn de beste muligheter til en udramatisk fødsel, og som kan ta godt vare på dem dersom noe går galt. Etter fødselen, kan mor og barn få like god omsorg og oppfølging i et kommunalt tilbud nær hjemmet.

Sykehus handler om veldig mye mer enn fødetilbud og akuttfunksjon. De aller fleste av oss kommer tross alt til sykehus uten blålys og sirener. Da handler et godt sykehustilbud om å få riktig og rask behandling. En av hovedutfordringene med dagens sykehusstruktur er at pasienter opplever å fraktes fra det ene sykehuset til det andre i et behandlingsløp. En annen utfordring er at mange akuttsykehus gir parallelle vaktlinjer. Det er kostbart. Det dreier ressurser fra planlagt pasientbehandling og hindrer etablering av nye behandlingstilbud vi ønsker oss i Innlandet.

Jeg kan gi Anja Solvik rett i at alarmen uler, men det handler hverken om akutt- eller fødetilbud. Det er på høy tid å få på plass en sykehusstruktur i Innlandet som setter pasienten i fokus. Derfor trenger vi et nytt hovedsykehus, på Moelv.

Om kunst og kultur

Posted by

Vi mennesker har behov for å putte ting i båser.

Kultur er noe de fleste av oss har et forhold til. Kultur er alt som er skapt av mennesker. Det er alt vi er, og alt vi omgir oss med. Kultur er ofte noe trygt, kjent og kjært. Til og med den dårlige arkitekturen på Fagernes, som Arthur Buchart snakket om i går, det er kultur.

Men hva er egentlig kunst? For å si det med et velkjent sosialt medium: Det er komplisert. I dag har få en klar oppfatning av hva kunst egentlig er.

Noen har prøvd seg på definisjoner, for eksempel Tollvesenet. Det gikk ikke så bra. I 2016 beslagla de 16 verk av den anerkjente maleren Bjarne Melgaard fordi de mente det ikke var kunst, og at det måtte betales 1,3 millioner kroner i moms. Det hele endte med at finansminister Siv Jensen måtte tre støttende til med en forskriftsendring, før Tollvesenet anerkjente kunsten – eller i alle fall momsfritaket.

Nei, det var kanskje enklere før. Da var man enige. Opprinnelsen til ordet kunst, er det tyske «zu kunnen». Å kunne. Det å mestre et håndverk. Det er ganske enkelt å forholde seg til et maleri eller en skulptur som forestiller noe, eller bare er fullkomment vakker. Pierre-Auguste Renoir sa: «Hvorfor skulle ikke kunsten være vakker? Det er nok bedrøvelige ting i verden».

Hadde det enda vært så enkelt. Av og til er det litt kryptisk. Edgar Degas sa: «Kunst er ikke det du ser, men det du får andre til å se». Rainbow Rowell har en annen tilnærming. I sin bok Eleanor & Park skriver hun: «Eleanor hadde rett. Hun så aldri pen ut. Hun så ut som kunst, og kunst skal ikke se pen ut. Den skal få deg til å føle noe». Gatekunstneren Banksy har sagt at «kunsten skal trygge de forstyrrede, og forstyrre de trygge».

Alle har rett. Poenget er at kunst har mange former, og i dag er kanskje det fremste kjennetegnet på kunst at den beveger og utfordrer oss. Men det er ikke alltid det som utfordrer oss behager oss. I alle fall ikke i samtiden.

Kunst og kultur er i så måte ofte motsetninger, men det er også slik at det som er kunst i dag, er kultur i morgen.

Yann Martel har sagt: «Hvis vi, samfunnet, ikke støtter kunstnerene våre, ofrer vi fantasien på den harde realitetens alter, og vi ender opp med å ikke tro på noe – og drømme verdiløse drømmer.»

Derfor er det så enormt viktig at kunst og kultur får rom til å utvikle seg, med forutsigbare støtteordninger.

Jeg vil berømme prosjektleder og hans stab for å legge fram en solid sak for oss i dag.

Jeg er spesielt glad for at vi viderefører kunstnerresidensordningen, en ordning som er treffsikker og leverer rikt tilbake. Et glitrende eksempel på det, er Frikar, som vi lot oss begeistre av her i går.

Jeg er også glad for at vi får på plass både utviklingsmidler, stipender og flerårige rammetilskudd som kan bidra til å heie fram talenter, ivareta kulturarven vår, og etablere framtidens kulturnæringer.

Kunst og kultur har ikke bare en egenverdi. Det er en investering.

Jeg begynte med å si at vi mennesker har behov for å putte ting i båser. Kunsten er det som får oss til å bryte ut av båsene. Kulturen er bæreren. Sammen fyller kunst og kultur livet med innhold og gjør det interessant – og det gjør OSS interessante for verden utenfor.

På banneret bak talerstolen står det: Nye utfordringer – større muligheter. Det er passende. Kunsten er en utfordrer som åpner for nye muligheter.

Innlegg i sak om støtteordninger for kulturen i fellesnemda for Innlandet fylkeskommune, 10. april 2019.