Regionalt Forskningsfond

FoUi-strategien

Posted by

Innlegg i behandlingen av FoUi-strategien i Fylkestinget 14. desember 2016.

Fylkesordfører,
jeg er for strategier, og jeg er for forskning, utvikling og innovasjon, men vi må begynne i riktig ende. En strategi er en plan som bør ta utgangspunkt i spørsmålene:
– Hva vil vi oppnå?
– Hvorfor er det viktig for oss?

Bakgrunnen for denne strategien er så banal som at opprettelsen av Regionalt forskningsfond Innlandet i 2010 skapte et behov for en strategi. Strategien er viktig for oss fordi den skal brukes av fondet, noe som også synes å være formålet.

Prinsippene glimrer med sitt fravær, men det henvises til planstrategien.

Hovedmålet flyter såvidt, og delmålene inneholder noen vagt definerte tiltak som tidvis minner om visjoner.

Strategien forteller oss knapt hva vi ønsker å oppnå med Forskning, utvikling og innovasjon. Det eneste den egentlig sier, er at vi vil ha mer av det. Det virker som målet er å få forskningsmidler, hva vi får ut av forskningen synes underordnet.

Dette er etter min mening et særdeles svakt dokument. Det som er positivt, er at det henviser til Innlandsutvalget. Da er vi i alle fall inne på et riktig spor.

Innlandsutvalget gav oss noen tydelige anbefalinger, jeg siterer
«For å styrke grunnlaget for utvikling og innovasjon bør det gjennomføres et forskningsløft for Innlandet. Forskningsløftet bør rettes mot sektorer som har et stort utviklingspotensial dersom det forskningsmessige funda­ment for utviklingen styrkes.»

Innlandsutvalget var også tydelige på at klynger er en forutsetning for å utvikle et kompetansebasert næringsliv.

Det bekreftes dersom man ser på hvor det virkelig forskes i våre to fylker. Det er i Gjøvikregionen, og motoren er næringsklyngene på Raufoss.

Det er fristende å tenke tilbake på årsmeldingen fra Regionalt Forskningsfond. Tildelingene vitner mer om distriktspolitikk enn klyngetenking.

Det er også betimelig å stille spørsmål om hvorfor posisjonen ønsker å drive FoUi-innsatsen sin i tospann med Hedmark, et fylke de nettopp har avvist i regionreformen. I denne strategien fremstår Hedmark som et lik i lasten.

Såvidt vi kan bedømme, har strategien ikke vært gjenstand for politisk behandling før nå. Det burde den ha vært. Vi har store ambisjoner for forsking og utvikling i fylket vårt. Det kunne vært fristende å sende den til komite for næring miljø og klima for en grundig revisjon, men vi prøvde det omtrent samme da vi behandlet årsmeldingen for regionalt forskningsfond og ble nedstemt. Derfor ser jeg ingen grunn til å utsette meg selv for et nytt nederlag, men jeg ber instendig om at neste gang denne planen skal behandles må den få en grundigere behandling.

Regionalt Forskningsfond Innlandet

Posted by

Innlegg i behandlingen av årsmeldingen til Regionalt Forskningsfond Innlandet.

Fylkesordfører

Etter å ha lest denne årsmeldingen, føler jeg dessverre at jeg har et tynt grunnlag for å mene stort om resultatene til Regionalt Forskningsfond Innlandet. Det inntrykket årsmeldingen forsøker å gi, er en suksesshistorie.

Bare hør, av 15 prosjekter i 2015 oppgis:
– 11 har nådd alle delmål
– 13 har nådd sine hovedmål
– 13 skal videreføres

Når jeg ser på prosjektlista blir jeg likevel litt betenkt om hva slags forskning vi finansierer. Der finner vi prosjekter som «Den ultimate akevittgele». Jeg er åpen for at jeg kan ta feil når jeg skuer hunden på hårene på denne måten, og at dette er viktig forskning for innlandet. Årsmeldingen gir imidlertid lite grunnlag for å vurdere det.

Fondsstyret mener selv at de har god måloppnåelse på føringene fra fylkestingene, men når de skal beskrive måloppnåelse opp mot bestillerbrevet blir det ullent. Et av de få konkrete hovedmålene fra fylkestingene er at Regionalt Forsknigsfond Innlandet skal bidra til en 7% vekst i FoU-innsatsen fra 2012 og fram til 2016. Årsmeldingen forteller ikke om målet er nådd.

Det er åpenbart at forskning og utvikling har en egenverdi, men jeg synes det er en svakhet at forskning og utvikling synes å være selve målet, når det i stedet burde være middelt som skaper ny næring og vekst på innlandet.

Hvis vi i innlandsfylkene skal gå i front i den nye grønne økonomien, bør vi ha forskning som understøtter dette.

Årsmeldingen peker selv på at administrasjonskostnadene er for høye i forhold til virksomhetens omfang, riktignok med motsatt fortegn og en forestilling om at det er budsjettet som er for lavt. RFF bruker 1,5 millioner kroner på å dele ut 20,3 millioner kroner i bevilgninger. 15,6 av disse millionene er midler som videreformidles fra kunnskapsdepartementet.

Fondet hadde et driftsunderskudd på 384.000 kroner i 2015.

Her har vi altså et regionalt utviklingsfond som opererer med for høye driftskostnader, utydelig måloppnåelse, og dessuten negativt driftsresultat.

Vi fremmer derfor følgende tilleggsforslag:
Fylkestinget ber om at fylkesrådmannen utarbeider en sak for fylkestinget for å revidere fondets mandat, mål og driftsform.

Votering: Tilleggsforslaget ble nedstemt.