Kommunestyret 16. februar 2017

Til kommunestyret på torsdag hadde vi levert inn to interpellasjoner, og hadde i tillegg et spontanspørsmål til ordføreren og spørsmål til delegerte saker.

 

Matservering i heldøgns omsorgstilbud

I samarbeid med Kristelig folkeparti og Venstre fremmet vi interpellasjon om matservering i kommunale heldøgns omsorgstilbud. Bakgrunnen for spørsmålet er den nasjonale oppmerksomheten dette spørsmålet har fått. Vi var på forhånd kjent med at  Nord-Aurdal har gjort noen endringer i matserveringen tidligere, men dette er såpass lenge siden at det sittende kommunestyret ikke har kunnskap om det. Vi var også kjent med at det var varierende praksis mellom de forskjellige omsorgstilbudene. Vi mente derfor det var på sin plass med en orientering fra ordføreren.

I tillegg til denne interpellasjonen, fikk kommunestyret også en orientering om kostnaden på matserveringen, etter forslag fra Tor Erling Sæthre (Frp) forbindelse med behandlingen av betalingssatsene i budsjettbehandlingen.

Sett i sammenheng, gav disse to orienteringene en god innsikt i kommunens mattilbud som vi vil ta med oss videre i utviklingen av ny politikk.

Interpellasjonen om matservering i sin helhet kan du lese her, og her finner du ordførerens svar.


Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorgstjenester

I samarbeid med Kristelig folkeparti fremmet vi interpellasjon om en endring i Helse- og omsorgsloven, som trer i kraft fra 1. juli 2017. Loven pålegger kommunen å utarbeide en forskrift med kriterier. Denne forskriften skal på høring og behandles i kommunale råd før den skal behandles politisk.

Vår bekymring om at tiden begynner å bli knapp viste seg å være berettiget. Forslaget skal behandles i hovedutvalget i april, og vedtas i kommunestyret i juni. Det betyr i praksis at kommunestyret ikke har noe annet valg enn å vedta det forslaget som blir lagt fram i kommunestyret dersom kommunen skal unngå å bryte loven. Det vil ikke være tid til en ny høringsrunde.

Høyre er ikke representert i hovedutvalget, men vi kommer til å gi våre innspill til forskriften til leder i hovedutvalget, Jan Stundal (Ap), samt våre venner i Kristelig folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet.

Interpellasjonen i sin helhet, med ordførerens svar, kan du lese her.

 

Spontanspørsmål om kunstneren Odd Lorang Tandbergs verk i Fagernes

Spørsmål i dagsordenstimen skal som hovedregel være knyttet til aktuelle hendelser, som det ikke er mulig å lage forberedte spørsmål til. En slik hendelse dukket opp onsdag, i form av en kommentar i avisa Valdres.

Ivar Brynlidsen skriver om kunstneren Odd Lorang Tandberg som gikk bort mandag, 92 år gammel. Han skriver videre om rådhuset som er tegnet av arkitekt Bjart Mohr, og etterlyser en bedre plassering for skulpturen og en dokumentasjon for anlegget.

Jeg syntes det var et godt innspill, og stilte like godt Brynildsens spørsmål til ordføreren. Skulpturen foran det gamle Televerksbygget er veldig bortgjemt, der den står i skyggen av Rådhuset omkranset av parkerte biler, skilt og beplantning. Den hadde fortjent en bedre plassering. Jeg spurte derfor om ordføreren ville ta initiativ til dette, noe hun ikke var særlig positiv til.

Jan Stundal kunne i sakens anledning opplyse at det også er Tandberg som stod bak kunsten i gangen ned til kulturhuset.

 

Dagens gladsaker

Det er ofte et kulturelt innslag i kommunestyremøtene. I møtet på torsdag, fikk vi besøk av 4. klassekorpset ved Nord-Aurdal Barneskole. Det varmer et gammelt korpshjerte å se en slik glede og entusiasme for det å spille et instrument, og som instruktørene presiserer handler det om langt mer enn det å spille et instrument. Det er et prosjekt som gir mye sosial læring, og mestring.

Fra Valdres Brassband meldes det om at det nå er to juniorgrupper med barn som har fortsatt å spille etter tiltaket korps i skole, og at det snart kan være grunnlag for et skolekorps igjen.

En annen gladsak var orienteringen om integreringsarbeidet ved Valdres Folkehøyskole. Høsten 2016 tok skolen imot 5 mindreårige asylsøkere, og resultatene de opplever har vakt oppsikt nasjonalt. Rektor Jens Rindal orienterte om arbeidet.

 

Sakene i kommunestyret

Høyre fremmet forslag om utsettelse av reguleringsplanen for Sanderstølen Hyttegrend. Det gjorde vi etter en vurdering om at vi ønsker å ivareta alle næringsinteresser i kommunen vår, også de eksisterende.

Høyre sier rungende ja til prosjektet, vi ønsker denne utviklingen av Tisleidalen. Vi forventer imidlertid at en helprofesjonell utbygger som Frost utvikling klarer å komme til enighet med de andre aktørene i området. Det gjelder spesielt vegretten, men også andre privatrettslige forhold som grunneiersamarbeidsavtaler. Vi mener det er i alles interesse å få på plass avtaler om dette så snart som mulig, slik at prosjektet kan fortsette.

Utsettelsesforslaget ble vedtatt med et overveldende flertall.

Det var ingen stor debatt om prosessen for budsjett for 2018 og økonomiplan 2018-2021. Høyre vil ta initiativ til at det også i år blir lagt fram et alternativt budsjett. Allerede nå kan vi ta imot innspill på saker som innbyggerne i Nord-Aurdal ønsker å prioritere.

Saken om politisk organisering handlet om at strategiske overordnede planer for kommunen skal behandles i formannskapet, og ikke i hovedutvalget. Bakgrunnen er at vårt eget reglement fastslår dette, men det var nødvendig med en avklaring på grunn av praksisen de senere årene. I reglementet står det:

Hovedutvalget kan ta opp saker som gjelder kommunens styring og utvikling, og skal legge vekt på langsiktig styring og utvikling av lokalsamfunnet gjennom aktivt politisk engasjement.

Som ledd i kontakten med brukere og tjenesteapparat skal hovedutvalget gjennomføre besøk i virksomhetsområdene

For meg betyr det at hovedutvalget skal være den oppsøkende delen av det politiske miljøet. Det er noe jeg mener vi trenger, og jeg vil engasjere meg i arbeidet med å revitalisere hovedutvalget.

De to sakene om valg av nye medlemmer og nytt reglement til det nye rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne kom som følge av budsjettvedtak i desember. Saken skapte derfor ingen stor debatt, men det var diskusjon om rådets navn og en detalj i reglementet som ikke var i tråd med gjeldende lovverk.

De siste årsmeldingene for eldrerådet og kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne ble tatt til orientering. Den viktigste tilbakemeldingen fra begge rådene mener jeg kommer helt til slutt, nemlig at de må være med i saksgangen helt fra starten av.

Saken om stemmested for velgere fra de tidligere valgkretsene Skrautvål, Ulnes og Tisleidalen, omhandler en forglemmelse fra et tidligere vedtak. Da vi vedtok å innføre digitalt manntall, var en av følgene at det ikke lenger har noen praktisk betydning hvilket stemmested velgerne benytter, men formelt må de tilhøre en valgkrets. Administrasjonen hadde sett på to alternativer, og forskjellen mellom dem var hvilket stemmelokale Tisleidalen skulle tilhøre.

I delegerte saker hadde vi stilt spørsmål om en sak der det bare stod «Elevmappe». Vi ville vite hva dette betydde. Det viste seg å være et tilfelle der det var benyttet feil mal, og at saken dreide seg om søknad om skolefri. I tillegg hadde vi stillt spørsmål om hvilken type tiltak som fikk SMIL-midler (Spesielle Miljøtiltak I Landbruket). I hovedsak var det restaureringer og rydding som ikke er økonomisk lønnsomme.

Opposisjonens budsjettforslag i Nord-Aurdal

Framlegg av alternativt budsjett i kommunestyret i Nord-Aurdal, 19. desember 2016.

Ordfører,

jeg vil først få takke rådmannen og hans stab for et godt utgangspunkt til budsjett og økonomiplan. Forslaget viser en administrasjon som er lydhør ovenfor de politiske signalene som kommunestyret har gitt i løpet av budsjettprosessen. I rådmannens forslag ligger det allerede innarbeidet mange kamper vi slipper å ta.

Da KrF, Venstre, Høyre og FrP startet arbeidet med felles budsjett, var det særlig tre ting som var viktige for oss:

  1. Vi skulle levere et ansvarlig saldert budsjett med minst like god balanse som rådmannens
  2. Vi skulle vise en evne til å prioritere
  3. Vi skulle vise en retning

Dette budsjettet leverer på alle tre premissene.

Nord-Aurdal er inne i en omstillingsperiode. Vi tar rådmannen på alvor når han sier at administrasjonen har løftet blikket forbi 2017. Derfor ber vi om en tjenesterevisjon. Som en del av dette arbeidet, ber vi om at rådmannen utreder hvilke tjenester som kan og bør konkurranseutsettes.

I rådmannens budsjettforslag er ekstra vedlikehold av kommunale bygg prioritert. Vi ser behovet, men ønsker å avvente. Svært mange av kommunens bygg er bygd for helt andre formål enn de benyttes til i dag. Vi ønsker en sak om hvilke bygg og eiendommer vi med fordel kan selge i stedet fremfor å renovere.

Det største løftet i økonomiplanen, er bygging av ny ungdomsskole. I investeringen er det ikke lagt inn midler til inventar, utstyr eller utvikling av uteområdet. Alt dette er en viktig del av en skole, og vi ber rådmannen komme tilbake med saker til kommunestyret slik at disse kan innarbeides i investeringsbudsjettet neste år.

Rådmannens budsjettforslag viser naturlig nok bare de prioriteringene og kuttene rådmannen foreslår. Rådmannens budsjett kan selvsagt ikke vise hva som vil skje dersom vi prioriterer annerledes, men så lenge vi har rammebudsjett er det bare rådmannen som kan gi et godt svar.

For at vi som beslutningstakere skal ha et bedre grunnlag, foreslår vi at det for neste års budsjett skal utarbeides et støttedokument. Dette skal vise både hvilke tiltak i vedtatte planer som ikke er prioritert, og hva rådmannen mener vil bli konsekvensen av et 3% kutt innenfor hvert rammeområde.

Statsbudsjettet var ekstra krevende i år, og var ikke klart da rådmannen la fram sitt budsjettforslag. Dersom statsbudsjettet fører til endringer av betydning i kommunens inntekter, ber vi om en revidering av budsjettet i 1. kvartal.

De to største kuttene i vårt forslag er knyttet til at vi ikke oppretter prosjektstillingen ved HR-avdelingen, og at vi velger å ha vakans i stillingen som kommunepsykolog fram til 4. kvartal 2017.

Vi foreslår å redusere formannskapet og ordførers disposisjonskonto, og vi foreslår å samle eldrerådet og kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne til ett råd. Videre foreslår vi å endre godtgjørelsen for varaordfører fra fast godtgjørelse til møtegodtgjørelse, og godtgjørelse per dag som ordfører når ordfører har ferie, permisjon eller sykefravær.

Vi foreslår å opprettholde støtten til lag og organisasjoner, til biblioteket, og til Visit Valdres. Vi støtter ikke forslaget til kutt i omsorgslønn. Til disse punktene skal jeg bare si at i et budsjett der alt dette opprinnelig var kuttet, er en opprettholdelse på dagens nivå en prioritering og et tydelig politisk signal.

Under området omsorg og rehabilitering, foreslår vi å opprettholde nattevakt i 60% stilling i 2017. Vi tror på omsorgsteknologi, men vi vet at det er betydelige uløste problemer knyttet til blant annet overvåking. Vi ønsker å avvente innfasing av omsorgsteknologi, og se an hvordan større kommuner løser utfordringene og baner vei for oss.

Vi budsjetterer med en økning i inntektene knyttet til oppmåling og byggesak, og en økning i leieinntekter. Vi mener det er et høyere potensiale ved raskere behandling og utleie.

Vi styrker veivedlikeholdet betydelig. Dette gjør vi hovedsakelig ved å omprioritere fra rammen for vedlikehold av kommunale bygg.

Vi ønsker å hjelpe rådmannen på veien til å omstille kommunen. Derfor foreslår vi et forprosjekt med tanke på å innføre LEAN. Dette er en produksjonsmetodikk som opprinnelig er tilpasset industrien. Blant annet tilskrives Toyotas suksess metoden. Vi ønsker å finne ut hva slags potensial Nord-Aurdal har ved å innføre LEAN.

Ungt entreprenørskap er en liten men viktig satsing for en kommune som trenger kreative gründere. Vi foreslår at Nord-Aurdal skal bli medlem.

Vi har satt av midler til tiltak for å styrke arbeidet med språk og språkutvikling i barnehagene, ved å skifte ut gammelt og utdatert utstyr.

Når alle disse prioriteringene er hensyntatt, står vi igjen med et mindreforbruk 700′ for 2017. Dette disponeres i sin helhet til posten «Reserverte tilleggsbevilgninger», for dekke opp usikkerhet knyttet til inntekter og kostnader i skolehelsetjenesten mens NAUS har tilhold i Røn.

Dette budsjettet utvider verktøykassen, og legger grunnlaget for de salderingene vi må gjøre i resten av økonomiperioden, samtidig som det bidrar til å kjøpe oss tid og ivareta de tjenestene vi skal levere i dag.

Ordfører, dette er et budsjett i balanse, og med perspektiv. Jeg håper posisjonen vil støtte det.

Budsjettet kan du lese her: Opposisjonens forslag

 

Epilog

Posisjonen støttet selvsagt ingen av våre forslag. I stedet støttet de sitt eget budsjett, som ikke engang var saldert (i balanse). Posisjonen overlot den jobben til rådmannen.

Evaluering av rådgivertjenesten

Innlegg i debatten om evaluering av rådgivertjenesten i Fylkestinget 14. desember 2016.

Fylkesordfører,
vi har vært opptatt av rådgivingstjenesten lenge. Uten gode råd i vanskelige og kompliserte beslutninger er det lett å foreta feilvalg. Utdanningsvalg er en slik situasjon. Når de som skal ta valgene i tillegg ofte er i en slik situasjon for aller første gang, er god rådgiving enda viktigere.

I forskingsrapporten får vi vite at elevene opplever rådgivingstjenesten som lite kjent, relevant og troverdig. Hvis den ikke oppfyller noen av disse kriteriene, vil ungdommene våre hente alle sine råd andre steder – hos venner, foreldre eller tilfeldige bekjentskaper. Da blir ofte resultatet der etter.

En elev sier «altså jeg vil si at det var lettere å snakke med mamma om det jeg ville gå da, eller det hun syns var lurest for meg, enn en annen person som ikke kjenner meg så godt»

Det er godt og fint å ha et tillitsforhold til mamma, men mamma kan først og fremst hjelpe til med å sortere drømmene – å finne ut hva barna egentlig vil. Rådgiverne kan gi råd om hvordan de skal komme dit.

En annen elev sier «jeg tror at de er der men vi vet på en måte ikke hvem de er. Har troen på at de sitter der nede men det er liksom ikke noe mer».

Det er godt elevene har troen på at det i at rådgiverne i alle fall er der, men dersom de ikke blir brukt aktivt, har vi bommet. Enda en elev sier at det er kontaktlæreren som er den viktigste rådgiveren, og ett av funnene er at kontaktlærere ikke henviser videre til rådgivertjenesten.

Venstre, Fremskrittspartiet og Høyre har et nytt forslag til endring på to punkter og ett nytt punkt nummer 5.

Vi støtter punkt 1 og 2.

I punkt 3 foreslår vi å endre ordlyden fra «ønske om» til «behov for». Begrunnelsen er veldig enkel. Dette er språkvask. Man kan ønske seg så mangt, med det viktige er tross alt hva man trenger.

I punkt 4 foreslår vi å stryke ordet «nyansatte». Begrunnelsen for dette er at når vi stiller kompetansekrav til rådgivingstjenesten, så er det elevenes behov vi skal ivareta. Det må vi som tjenesteleverandør ivareta uavhengig av om rådgiveren er nyansatt eller ikke, og som arbeidsgiver må vi sørge for å ha oppdaterte ansatte.

Som nytt punkt 5 foreslår vi følgende: «Å styrke og utvide samarbeidet med arbeids- og næringslivet i rådgivningstjenesten er helt essensielt for å sørge for relevant kompetanse og framtidig innpass i arbeidslivet for våre elever.

Fylkestinget ser dette som en naturlig del av regional plan for kompetanse, som også skal vurdere hele det 13-årige skoleløpet og rådgivingstjenesten som en del av dette.»

Epilog

Posisjonen støttet våre forslag til endring i punkt 3 og tilleggspunkt 5. Posisjonen støttet ikke vårt forslag til endring i punkt 4. Posisjonen hadde følgende endringsforslag i punkt 2:

«Fylkestinget vedtok i fylkesbudsjettet å etablere en nettbasert tjeneste (elevtjenesten.no) som del av det helhetlige tilbudet. Dette for å øke tilgangen til hele elevtjenesten. Tiltaket skal evalueres etter 2
år. »

Posisjonen hadde også forslag til nytt punkt 6 og 7:
Nytt punkt 6:
«I elevundersøkelsen legges det inn spørsmål som gir en tilbakemelding fra elevene om hvordan de vurderer elevtjenesten.»

Nytt punkt 7:
«Den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten evalueres i løpet av 2017.»

Ved punktvis avstemming falt vårt punkt 4, resten ble vedtatt.

 

Tilstandsrapporten for videregående opplæring

Innlegg i debatten om tilstandsrapporten for videregående skole i Fylkestinget 14. desember 2016.

Fylkesordfører,
denne tilstandsrapporten inneholder mange gode nyheter. Den viser at systematisk innsats over tid virker. I en rapport med såpass mange gode nyheter, er det lett å gå glipp av et varsko. Det finner man øverst på side 26, der det står:

«Elevene på de studieforberedende utdanningsprogrammene opplever en nedgang i karaktergjennomsnittet sammenlignet med karakterene de fikk på ungdomstrinnet. Elever på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene har en uendret eller positiv karakterutvikling. Det er vanskelig å peke på hvilke forklaringsfaktorer som slår ut her, men statistikken gir grunnlag for å se nærmere på disse forholdene.»

Fylkesordfører,
det er en innebygget fare i det å ha sterk oppmerksomhet på noen mål over lang tid. Det kan lett skje at glipper på andre felter. I vår iver etter å løfte alle gjennom den videregående skolen, har vi skapt en skole som i stor grad produserer like god elever, men har vi på veien mistet en skole som gav elevene like gode utviklingsmuligheter? Har vi glemt å ta vare på de beste elevene, slik at de også kan oppleve utvikling?

I september ble NOU-rapport 2016 nummer 14 «Mer å hente – bedre læring for elever med stort læringspotensial» overlevert fra Jøssendalutvalget til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Rapportens anbefaling til oss som skoleeiere er å ta ansvar for at skole og PPT har kompetanse i og ressurser til å identifisere elever med stort læringspotensial og tilpasse opplæringen for dem.

I følge rapporten er det omlag 10-15% av elevmassen som har høyt læringspotensial. Vi ønsker å vi dem litt ekstra oppmerksomhet.

Venstre, Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

Nytt pkt 6:
Fylkesrådmannen bes sikre at også faglig sterke elever som presterer høyt i videregående opplæring får utfordinger på sitt nivå. Dette vil gi bedre mulighet for at flere tar høyere utdanning.

Påfølgende punkter får ny nummerering.

FoUi-strategien

Innlegg i behandlingen av FoUi-strategien i Fylkestinget 14. desember 2016.

Fylkesordfører,
jeg er for strategier, og jeg er for forskning, utvikling og innovasjon, men vi må begynne i riktig ende. En strategi er en plan som bør ta utgangspunkt i spørsmålene:
– Hva vil vi oppnå?
– Hvorfor er det viktig for oss?

Bakgrunnen for denne strategien er så banal som at opprettelsen av Regionalt forskningsfond Innlandet i 2010 skapte et behov for en strategi. Strategien er viktig for oss fordi den skal brukes av fondet, noe som også synes å være formålet.

Prinsippene glimrer med sitt fravær, men det henvises til planstrategien.

Hovedmålet flyter såvidt, og delmålene inneholder noen vagt definerte tiltak som tidvis minner om visjoner.

Strategien forteller oss knapt hva vi ønsker å oppnå med Forskning, utvikling og innovasjon. Det eneste den egentlig sier, er at vi vil ha mer av det. Det virker som målet er å få forskningsmidler, hva vi får ut av forskningen synes underordnet.

Dette er etter min mening et særdeles svakt dokument. Det som er positivt, er at det henviser til Innlandsutvalget. Da er vi i alle fall inne på et riktig spor.

Innlandsutvalget gav oss noen tydelige anbefalinger, jeg siterer
«For å styrke grunnlaget for utvikling og innovasjon bør det gjennomføres et forskningsløft for Innlandet. Forskningsløftet bør rettes mot sektorer som har et stort utviklingspotensial dersom det forskningsmessige funda­ment for utviklingen styrkes.»

Innlandsutvalget var også tydelige på at klynger er en forutsetning for å utvikle et kompetansebasert næringsliv.

Det bekreftes dersom man ser på hvor det virkelig forskes i våre to fylker. Det er i Gjøvikregionen, og motoren er næringsklyngene på Raufoss.

Det er fristende å tenke tilbake på årsmeldingen fra Regionalt Forskningsfond. Tildelingene vitner mer om distriktspolitikk enn klyngetenking.

Det er også betimelig å stille spørsmål om hvorfor posisjonen ønsker å drive FoUi-innsatsen sin i tospann med Hedmark, et fylke de nettopp har avvist i regionreformen. I denne strategien fremstår Hedmark som et lik i lasten.

Såvidt vi kan bedømme, har strategien ikke vært gjenstand for politisk behandling før nå. Det burde den ha vært. Vi har store ambisjoner for forsking og utvikling i fylket vårt. Det kunne vært fristende å sende den til komite for næring miljø og klima for en grundig revisjon, men vi prøvde det omtrent samme da vi behandlet årsmeldingen for regionalt forskningsfond og ble nedstemt. Derfor ser jeg ingen grunn til å utsette meg selv for et nytt nederlag, men jeg ber instendig om at neste gang denne planen skal behandles må den få en grundigere behandling.