Veteranplan

Posted by

Innlegg i kommunestyret, 4. mai 2017 i interpellasjonsdebatt om veteranplan.

Ordfører!

“For alt vi har. Og alt vi er.” 

Dette er forsvarets motto. Det oppsummerer alt forsvaret er til for: De opplagte – “For alt vi har”, å verne om alt vi har som nasjon. Det å forsvare våre territoriale interesser og eiendeler. 

Et sterkt forsvar handler ikke bare om millitær slagkraft. “Og alt vi er” handler om å forsvare alt vi står for, summen av våre verdier, holdninger og prinsipper. Det handler om retten til å tro, mene og si det vi vil. Det handler om helt grunnleggende forutsetninger for et fritt demokratisk samfunn. Det handler om viljen til å bekjempe urett.

Om noen få dager markerer vi veterandagen, 8. mai. Jeg pleier å markere den med å heise flagget til ære for vår frihet, og alle som har bidratt til den. I tillegg pleier jeg å ta turen til Lakkegata i Tisleidalen og sette ut et flagg ved bautaen til Nils Slåttos minne.

Det er ikke stort. Som politikere kan vi gjøre mer. For tiden er det over 100 veteraner i Valdres, 50 av dem bor i Nord-Aurdal kommune. Vi skylder dem mer enn en takk og en markering. Prisen den enkelte soldat betaler, kan være høy. Vi skylder dem et apparat som er klare til å ta imot dem, med det de måtte behøve, når de kommer hjem etter endt tjeneste for Norge. 

Den norske staten sender hvert år et stort antall soldater til konfliktområder. Siden andre verdenskrig har mer enn 100.000 norske soldater deltatt i mer enn 40 land. Dette er vårt samfunns bidrag til fred. Dette er et bidrag som også forplikter det norske samfunnet.

Våre soldater gjør en stor innsats for å bidra til økt sikkerhet og stabilitet. De blir stasjonert i områder med uro og konflikt. Soldatene løser vanskelige oppdrag i land med store utfordringer. De utsetter seg selv for sterke inntrykk og belastninger.

For de aller fleste har utenlandstjenesten vært en positiv opplevelse. Undersøkelser av omkring 15.000 norske soldater som har tjenestegjort i Libanon og Afghanistan, viser at 85-90 prosent av de som svarte på undersøkelsene kom hjem med litt eller ingen belastninger. Libanon-undersøkelsen fra 2016 viste at omkring 13 prosent av de som svarte fremdeles opplevde stress som følge av tjenesten. Afghanistan-undersøkelsen fra 2012 viser at 28 prosent av de som svarte har et alkoholforbruk som defineres som risikofylt eller skadelig.

Den rød-grønne regjeringen etablerte handlingsplanen «I tjeneste for Norge», en plan som er videreført av dagens regjering. Syv departementer er involvert i planen, som inneholder 126 tiltak. En av anbefalingene er at det etableres kommunale handlingsplaner for veteraner.

En veteranplan handler ikke bare om soldaten som har vært ute på vegne av Norge, men også om soldatens ektefelle og barn. I mange tilfeller rammes også disse og annen familie av stresset og de sterke opplevelsene som følger med tjenesten for Norge.

Jeg håper derfor at ordfører og kommunestyret kan støtte mitt forslag om at det etableres en veteranplan i Nord-Aurdal kommune, og fremmer følgende forslag til vedtak:

Kommunestyret ber om at det utarbeides en veteranplan for Nord-Aurdal kommune med utgangspunkt i Forsvarets veileder «Grunnlag for utvikling av kommunal veteranplan».

Ordførerens svar:

Nord-Aurdal har gjennom kommunal planstrategi 2016-2019 vedtatt en prioritering og omfang av planoppgavene for valgperioden. Dersom kommunen skal etablere en vetaranplan, bør kommunestyret i neste valgperiode gjøre en slik prioritering.

Ordføreren nevnte også at det er felles veteranmarkering for Valdreskommunene 8. mai.

Min oppfølging:

I fjor fant kommunestyret rom for å lage en tiltaksplan mot barnefattigdom som ikke lå i planstrategien. En viktig og riktig plan. En veteranplan er på samme måte både viktig og riktig, og veilederen fra Forsvaret bør gjøre det til en overkommelig oppgave.

Markeringer er fint – og viktig. Men det er ikke det viktigste. Det handler ikke først og fremst om store nye tiltak. Det handler om bevisstgjøring og å sette de tiltakene vi allerede har i system.

Siden virkemiddelappapratet i stor grad er regionalt, kunne ordføreren tenke seg å ta initiativ til en regional veteranplan? Eller mener ordføreren veteranene ikke er verdig en slik plan?

Budsjett for Videregående opplæring

Posted by

Innlegg i debatten om tilleggsbevilgning til videregående opplæring. Fylkestinget 6. april 2017. Bakgrunn og saksdokumenter. 

Fylkesordfører

Jeg er sikkert ikke den eneste skolepolitikeren i Oppland som mottar henvendelser fra skoler, lærere og interesseorganisasjoner innen videregående opplæring om dagen. Frustrasjonen er stor, og bekymringen likeså.

Denne saken har vist at vår skoledrift ikke er økonomisk bærekraftig. Noe av det har vært en styrt utvikling der man har valgt å bygge ned fond som var høyere enn nødvendig. Det skulle tas ut i «aktivitetstiltak av ikke varig karakter» for å nå politisk prioriterte mål. Det er en god tanke. Penger gjør mer nytte for seg omsatt i handling enn i banken.

Det som ikke er like greit er at enkelte skoler har gått ut over instruks, og fått en kraftig økning av varige utgifter. Det er heller ikke særlig greit at det ikke har blitt fanget opp på et tidligere tidspunkt. Men jeg vet at administrasjonen tar dette på høyeste alvor og strekker seg svært langt for å gjøre konsekvensene så små som mulig for elevene. Det setter vi stor pris på.

Det åpenbart at det er vanskelig å gjennomføre drastiske tiltak midt i et skoleår, slik at vi må tilleggsbevilge. Likeledes er det åpenbart for meg at vi ikke kommer i mål med dette, og at flere runder må til. Vi har ingen tid å miste. Det er derfor vi ikke bare ber om rapporteringer, men om å få en sak i neste fylkesting.

Flertallet i fylkestinget har vedtatt en politikk med skylapper for videregående opplæring. Det har nå fått konsekvenser i et ikke bærekraftig kostnadsnivå. Det kommer til å gå ut over kvaliteten i opplæringen dersom det får fortsette, og det er ikke akseptabelt for Høyre. For oss har kvaliteten alltid vært det viktigste.

Jeg har lyst til å minne om noe Kari-Anne Jønnes pleier å si: Fylkestinget vedtok i 2013 at «Videregående opplæring er fylkeskommunens viktigste utviklingsaktør.»

Da må vi mene det også. Dersom rammen til videregående opplæring ikke er nok til å opprettholde skolekvaliteten, så får vi ta rammen til utviklingsmidler til hjelp.

Jeg vil minne om en annen ting også. Satsing betyr prioritering. Det er utopisk å tro at enhver satsing skal finansieres fullt ut med øremerkede midler. Lokalt selvstyre sikres best gjennom frie inntekter, som kan disponeres uten andre føringer enn lover og forskrifter. Det betyr en stor frihet til å tilpasse satsinger til lokale forhold. Fylkeskommunen har en bevilgning som er romslig nok for satsinger, men vi må ta vårt politiske ansvar og prioritere dem.

Sykehuset Innlandets Idéfaserapport

Posted by

Innlegg i fylkestingets behandling av høringsuttalelse til Sykehuset Innlandets idéfaserapport, 5. april 2017.

Fylkesordfører

På perspektivkonferansen i januar sa Olav Røise at Bent Høie er det beste som har skjedd norsk helsevesen på veldig lenge. Årsaken til at han sa det, er Bents visjon: «Pasientens helsevesen». Arbeidet er godt igang, og vi ser at det er riktig.

Ved å sette pasientens behov i fokus, får vi bedre behandling og kortere sykdomsforløp. Det er bedre for hver enkelt pasient, og det lønner seg faktisk økonomisk også.

I Valdres var det snakk om å bygge et tidsmessig og moderne fylkessykehus på 50-tallet. Heldigvis skjedde ikke det, for det faglige grunnlaget i dag hadde vært tynt, men antakelig ville jeg stått her og forsvart det. Kronargumentet den gangen hadde lite med pasientfokus å gjøre. Det het at nå som bensinen hadde blitt så dyr, ville man spare enorme beløp fra trygdekassene til syketransport.

Det vi derimot har fått, er et flott lokalmedisinsk senter som ivaretar gode desentraliserte «melk-og-brød» tjenester, og som kan ta imot oss etter at vi blir skrevet ut fra sykehuset.

Frykten for å miste lokalsykehus er knyttet til det akutte behandlingstilbudet. Men de fleste av oss kommer ikke til sykehus med blålys. Det ikke en sykehusstruktur fra 50-tallet som skal vil redde livene våre i framtiden når det virkelig haster. Det er det en hypermoderne prehospital tjeneste som kommer til å gjøre. Ambulansene våre er minisykehus på hjul, og deres betydning kan ikke understrekes nok. Dette er spydspissen i framtidens akuttmedisin.

For alle oss som ikke kommer med blålys, er det kompetanse og tilgang på den beste teknologien som er frelsen.

Mitt budskap er:
Legg bort lokaliseringskampene. Ha pasienten i fokus. Samle kompetanse, bygg sterke fagmiljøer, men distribuer tjenester dit de trengs. Slik skaper vi pasientens helsevesen.

Spontanspørsmål i Fylkestinget

Posted by

Spontanspørsmål i fylkestinget, 4. april 2017

Fylkesordfører

Forrige onsdag var det møte i Valdresrådet og i Regionstyret i Valdres. En av referatsakene fra regionstyret vakte min nyskjerrighet.

Eidsiva Bredbånd har bygd FTTH fibernett, altså fiber til hvert hjem, i Hedalen i Sør-Aurdal, på Kvismo og Tveitabru i Vang, og Dale og Skjel i Øystre Slidre. Totalt er det koblet på 132 husstander og såvidt jeg kan se – fem bedrifter. Potensialet er 213 abonnenter.

Totalkostnaden så langt er 10,7 millioner kroner, men det er ventet at det vil øke noe før alt er sluttfakturert. Det vil si at prosjektet har kostet omlag 80.000 kroner pr tilkoblet husstand og bedrift, eller 50.000 kroner pr potensiell kunde.

Fylkesordfører, dette er vanvittig dyrt.

Jeg er glad for at vi får mer bredbånd i Valdres, men hvis vi skal bygge fiber etter samme lest til resten av Oppland, vil regningen komme på godt over 2 milliarder før vi er i mål.

Det betyr at vi ikke kommer til å nå i mål. Vi trenger en ny strategi.

Vil fylkesordføreren ta initiativ til en ny strategi, slik at flest mulig får bredbånd for de 12 millionene fylkeskommunen har bevilget til formålet i år?

 
Fylkesordføreres svar

Jeg har ikke svaret skriftlig, og vil forsøke å få det referert fra videoklipp senere. Fylkesordføreren bekreftet at han ville ta initiativ til en ny strategi, og bekreftet satsingen på 12 millioner. Det virker imidlertid som han ikke forstod spørsmålet, for der jeg etterspurte nye løsninger, var hans svar mer statlige penger.

 

Min oppfølging

Fylkesordfører

De handler ikke bare om penger.

Av og til lar vi oss rive med – fordi noe blir mulig. Det betyr ikke at det er lurt. Fiber til hjemmet er et eksempel på det. Det fremstod som lurt for 20 år siden, og den gangen var det ingen gode alternativer.

Teknologien utvikler seg fort. Google har gitt opp sin fibersatsing USA. I byer som Oklahoma, Dallas, Tampa, Los Angeles og San Jose. Rett og slett fordi det er for dyrt og betaler for lite. De ser på trådløse og mobile alternativer for urbane strøk.

Det er på tide å gi den opp fiber i Oppland også. I Oppland har vi spredt bosetting i nærmest umulig topografi, for ikke å glemme fritidsboligene.

Det krever tilpassede løsninger – og vi må utvikle dem selv.

Kommunestyret 30. mars 2017

Posted by

På torsdag hadde vi sendt inn en interpellasjon med forslag til vedtak, i samarbeid med våre venner i Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet. Saken handlet om mobilfri skole. Den hadde jeg med meg fra samarbeidsutvalget (SU) på NAUS, der jeg sitter som leder og representant fra kommunestyret.

Bakgrunnen for saken er at Tor Erling Sæthre (FrP) tok til orde for å innføre mobilfri skole i fjor høst. Det ble ikke fattet noe vedtak i saken, men signalert var ikke til å ta feil av.

Vi har satset stort på brukermedvirkning i Nord-Aurdal kommune, og hadde et prosjekt for å styrke og avklare samarbeidsutvalgenes rolle senest i 2015. Jeg skal være ubeskjeden nok til å påstå at samarbeidsutvalget på NAUS er det som fungerer aller best.

Som kommunestyrets representant var det min soleklare oppgave å formidle til SU at saken hadde vært drøftet. Jeg ba foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) ta stilling til hva de mente om mobilfri skole i løpet av høsten.

Det gjorde de, og kom tilbake til SU med et tydelig mandat om at de ønsket mobilfri skole. SU fattet deretter vedtak om å innføre mobilfri skole, og bad FAU og skolens ledelse finne ut hvordan man ønsket dette gjennomført. Det ble gjort før SU sitt vårmøte den 20. mars.

Tilbakemeldingen var ikke til å ta feil av. Man ønsket mobilfri skole hele skoledagen, alle skoledager, men det skulle åpnes for at læreren kunne tillate mobilen som et pedagogisk hjelpemiddel i undervisningen. Som eksempel ble det nevnt å ta bilder til naturfagrapporter.

FAU var helt fra starten av tydelige på at de ikke ønsket et forbud mot å ta med seg telefonen til skolen. Derfor må det til en sikker oppbevaringsløsning. Skolen ba om at denne måtte være enkel å administrere.

I Nord-Aurdal kommune er SU et rådgivende organ. Rådet SU gav til kommunestyret, var at kommunestyret måtte drøfte og gjøre vedtaket. Det var nettopp det vår interpellasjon la opp til – vi ønsket å ta ansvaret for en ryddig prosess som har munnet ut i et konkret råd.

I opplæringsloven §2-9 står det at kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskole skole. Det er etter vår vurdering kommunestyrets oppgave å vedta ordensreglementet. Posisjonen mente dette var delegert til SU, men ble korrigert av rådmannen. Han mente også det var delegert, men til hver enkelt skole.

Uansett har vi et ansvar som skoleeiere, og en delegert fullmakt kan inndras når som helst. Kommunestyret er suverent til å fatte vedtak om hva som helst innen kommunens virkeområde.

Det er også kommunestyret som til syvende og sist skal stå rakrygget til ansvar for alle beslutninger som fattes i kommunen. Vi skal ikke gjemme oss bak hverken rådmannen, hans stab, eller brukerorganene i kommunen. Derfor var det med stor undring vi observerte at flertallet i kommunestyret stemte imot forslaget som er referert nedenfor.

Da vi forstod hvilken vei dette gikk, ba jeg om at forslaget subsidiært skulle behandles av hovedutvalget. Det ble vedtatt. Dermed blir det i alle fall en politisk behandling av det, men jeg mener det er svært uheldig at dette skjer i et utvalg som ikke har representasjon i samarbeidsutvalget.

Sveriges tidligere statsminister, sosialdemokraten Olof Palme, sa at «politikk er å ville». I Nord-Aurdal vil ikke sosialdemokratene. Hvorfor sitter de da i kommunestyret?

 

 

Her er interpellasjonen i sin helhet:

Mobilfri skole

Samarbeidsutvalget ved NAUS har vedtatt at det skal innføres mobilfri skole fra og med skoleåret 2017-2018. Tiltaket er et middel for å bedre det psykososiale miljøet på skolen. Mobilfri skole vil fjerne de forstyrrelsene for undervisningen som mobilbruk medfører, og umuliggjøre digital mobbing i skoletiden.

Skolen har bedt om at mobilfri skole skal gjelde hele skoledagen, unntatt tilfeller der læreren vurderer at det er fornuftig å tillate bruk av mobil som et hjelpemiddel i undervisningen.

Forslag til VEDTAK:

  • Kommunestyret gir sin tilslutning til samarbeidsutvalget, og vedtar innføring av mobilfri skole på NAUS fra og med skoleåret 2017/2018, med følgende retningslinjer:
    1. Mobilfri skole gjelder alle skoledager.
    2. Læreren kan tillate mobilbruk som hjelpemiddel i undervisningen.
  • Kommunestyret ber rådmannen legge fram en sak for kommunestyret, senest 22. juni 2017, der:
    1. Rådmannen legger fram forslag til ordensreglement tilpasset vedtak i punkt 1.
    2. Rådmannen innhenter uttalelse om mobilfri skole fra samarbeidsutvalget på NABS, med tanke på å innføre likelydende reglement.
    3. Rådmannen utreder en innsamling og oppbevaringsløsning for mobiltelefoner, som er sikker og enkel å administrere, med kostnadsramme.