Utdanning

Våre skolesatsinger

Posted by

Innlegg i budsjettdebatten i fylkestinget, 14. desemebr 2016.

Fylkesordfører,
vi som skoleeiere har noe å lære av idretten. Idretten dyrker både bredden og toppene. Og de aller beste, trener mest på det de allerede er gode til.

Vi har et overordnet mål om å øke andelen av befolkningen som tar høyere utdanning. Det skjer ikke av seg selv. Vi må dyrke de største talentene. De alle har glemt, fordi de stort sett er selvgående.

Derfor foreslår vi å tilby fordypning i akademiske fag på Gjøvik og Lillehammer, fordi den høyskole-kompetansen vi trenger i fremtidens Oppland må dyrkes fram lokalt.

Vi har flere behov som må dekkes.
Derfor foreslår vi å opprette et pilotprosjekt med reiselivsfag i samarbeid med Visit Valdres, for de kjenner reiselivets behov.

Derfor foreslår vi å etablere studiespeisalisering med robotikk på Raufoss i tilknytning til industrimiljøet, fordi dette er kompetanse for framtiden.

Derfor foreslår vi å styrke klimalaben på Otta og prosjekt «Solcelle» på Hadeland, fordi klima er en viktig framtidsnæring.

Derfor foreslår vi et IKT/Cyber-tilbud i tilknytning til kompetansemiljøet på Jørstadmoen, fordi både fremtidens største muligheter og noen av de største truslene er digitale.

Derfor foreslår vi å styrke internasjonalt servicekontor, fordi vi vet at verden blir stadig mindre. Det er verdifullt at våre ungdommer får anledning til å reise ut i verden en periode, og komme tilbake med nye impulser og kunnskap.

Fylkesordfører,
vi skal ivareta bredden, og hvis vi skal fortsette å ta lærdom av idretten, så betyr det at vi må ha et solid støtteapparat. Derfor foreslår vi å styrke elevtjenesten betydelig, primært helserådgivere, fordi en god skole må se hele mennesket. Og vi ønsker å utvide tilbudet om frivillig sommerskole og innføre tilbud om leksehjelp i hele fylket.

Vår skolepolitikk ligger fast. Vi er opptatt av kvalitet, og at det tilbudet vi gir elevene våre leder dem ut i de jobbene vi trenger. Det bidrar vårt budsjett til.

Lærerløse timer, igjen

Posted by

Spørsmål til fylkesordfører Even Aleksander Hagen i Fylkestinget 11. oktober 2016:

Fylkesordfører

Enkelte temaer er tilbakevendende i politikken, men dette burde ikke være ett av dem.

På Fylkestinget i februar spurte jeg om lærerfravær med bakgrunn i en bekymring fra Elevorganisasjonen i Oppland. Når jeg nå står her igjen og spør om det samme, er det fordi vi har mottatt signaler fra elever og foresatte om at det fortsatt er mange lærerløse timer. Mye tyder med andre ord på at situasjonen ikke har blitt bedre.

Vi stiller, med rette, krav til elevene om at de må delta i undervisningen. Da må vi også følge opp, og gi elevene den undervisningen de har krav på.

I februar sa fylkesordføreren at fylkesrådmannen bes om å kartlegge omfanget av vikarbruk og lærerløse timer, og at dette legges fram for komité for opplæring og kultur. Dette har enda ikke skjedd. Jeg spør derfor igjen om omfanget av lærerfravær.

Jeg ønsker å vite hvor stort fraværet er på de enkelte skolestedene, og hva som blir gjort for å redusere fraværet. Jeg vil også vite hvor mange undervisningstimer til når i år som har vært lærerløse, altså uten tilstedeværelse av faglærer eller kvalifisert vikar.

 

Fylkesordførerens svar:

Representanten Vegard Riseng fra Høyre tar på nytt opp lærerfravær og lærerløse timer i videregående opplæring. Skoleeier har ansvar for å sikre at elevene får den undervisningen de har krav på, og det er sjølsagt fylkesordfører opptatt av at vi løser på en god måte.

Fylkesopplæringssjefen har tatt opp temaet flere ganger i sin dialog med skolene. Alle skoler har rutiner for å sikre at elevene får de timene de skal ha også når læreren blir syk og gjør det som er mulig for å unngå lærerløse timer.

Definisjonen på en lærerløs time er en time der elevene ikke har noe som helst oppfølging av en voksen eller noe pedagogisk arbeid blir forelagt elevene i en planlagt undervisningstime.

Det prioriteres alltid å sette inn kvalifisert vikar i tråd med krav om godkjent lærerkompetanse. Det kan imidlertid være vanskelig å skaffe kvalifisert vikar dersom det gis beskjed like før første time om at lærer er syk eller lærer plutselig må gå hjem grunnet egen akutt sykdom eller barn som må hentes av samme årsak.

Dersom det ikke er mulig å skaffe en kvalifisert vikar, settes timen i gang av en annen lærer eller avdelingsleder. Elevene kan for eksempel få oppgaver som gjøres og leveres elektronisk til syk/fraværende læreren etter timen.

Ved fravær som er planlagt i god tid, skal det settes inn vikar. Dersom det ikke er mulig å sette inn vikar, kan dette også løses ved at undervisningstimer blir flyttet til andre tidspunkt, slik at faglærer selv kan ta igjen timene.

Elevenes sikkerhet ligger alltid til grunn i vurderingen. Opplæring som for eksempel foregår i verksteder, kjøkken, spesialrom og på tilrettelagt avdeling skal aldri gjennomføres uten lærer.

Det er gjennomført en kartlegging av lærerløse timer hittil i skoleåret. De fleste skolene rapporterer at lærerløse timer bare forekommer unntaksvis. Vi ser imidlertid at noen skoler kan forbedre rutiner for å sikre best mulig kvalitet i timene ved akutt lærerfravær.

Fylkesordfører ber fylkesopplæringssjefen følge opp dette videre i sin dialog med de aktuelle skolene. Dette er også en tematikk som det er naturlig at Komité for opplæring og kultur blir orientert om.

Even Aleksander Hagen
Fylkesordfører

 

Min oppfølging var at jeg frem til å få denne saken i kommiteen.

Helbom fra Kolbjørnshus

Posted by

Av Kari-Anne Jønnes, fylkestingsrepresentant og opposisjonsleder, Oppland Høyre

Arbeiderpartiets Anne Marte Kolbjørnshus, fylkestingsrepresentant og leder av komité for opplæring og kultur i Oppland, bommer fullstendig i sitt innlegg når hun hevder at «noen elever får velge for alle.» Det er skremmende at hun setter forutsigbarhet for politikere og system foran elevers valgfrihet. Like skremmende er det at hun mener gamle fylkesgrenser som kunstig skiller dagens naturlige bo- og arbeidsregioner er en viktig del av skolepolitikken.

Karen Blixen var en klok dame. Hun sa «Skolen er ikke livet og livet innretter seg ikke etter skolen. Det er skolen som skal innrette seg etter livet.» Det er på tide å våkne. Elevene som i dag bor i Oppland skal konkurrere i det internasjonale arbeidsmarkedet og de fortjener den beste utdanningen de kan få. Vi vil gi dem det. Skal vi nå det målet må skolene samarbeide med næringslivet i langt større grad enn i dag. Skoler må spesialisere seg, ikke alle kan tilby alle mulige utdanningsprogram. Ikke i hver region, ikke i hvert fylke. I Høyre mener vi valgfrihet er viktig, også i utdanningssystemet. Det å fritt kunne velge hva man vil lære og hvor man skal bo er en motivasjon for mange elever.

Kolbjørnshus avslutter sitt innlegg med, sitat: «Denne saken handler om å få igjennom mest mulig høyrepolitikk mens man sitter med regjeringsmakt. Den handler ikke om et godt opplæringstilbud til alle våre elever.» Det er underholdende lesning for en som akkurat har vært vitne til hvordan Kolbjørnshus’ Arbeiderparti, Sp, SV og KrF nettopp har sørget for at det store flertallet av elevene i videregående skole i Oppland får et smalere tilbud med lavere lærertetthet mens de prioriterer et system som sikrer de små skolene forutsigbarhet. De mener en klasse med 8 elever fortjener samme ressurser som en klasse med 30. De kaller elevene i Oppland for «markedet» og sier at de ikke lenger er villige til å la «markedet råde» i videregående skole.

For Høyre er kvaliteten i tilbudet til elevene det viktigste. Alle elever skal ha et kvalitativt like godt tilbud uavhengig av bosted. For oss innebærer det å sikre at de tilbudene som gis ved hver enkelt skole er gode. Det innebærer å samle kompetansemiljøer der det er naturlig. Det handler om at vi i Oppland kan være best på f.eks reiseliv, automasjon og naturbruk, mens andre fylker som har andre forutsetninger har de beste tilbudene innen f.eks maritime fag eller realfag. Vi vil at ungdom fra andre fylker skal kunne velge å gå på skole i Oppland. Vi vil at ungdom bosatt i Oppland skal kunne velge å gå på skole på Vestlandet eller på Sørlandet hvis de vil. Elevene er ikke «våre» slik Kolbjørnshus skriver. De er selvstendige individer. De er framtida. Det er deres kompetanse vi skal leve av i åra som kommer og den kompetansen mener vi de skal få hvor de vil.

Gjengitt med tillatelse.

Tilbake til fortiden

Posted by

Leserinnlegg i avisa Valdres 23. juni 2016.

15. juni ble en trist dag for ungdommene som skal ut i videregående opplæring i Oppland de neste årene. Da vedtok Fylkestinget en ny finansieringsmodell for de videregående skolene i fylket vårt etter et forslag fra flertallet, som består av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti. En modell som i store trekk er lik den vi gikk bort fra da dagens modell ble innført i 2004. En modell som er skreddersydd for å sikre få tilbud, til få elever, i små klasser, på små skoler. Det som er trist, er at dette vil gå på bekostning av de mangfoldige tilbudene, til de mange elevene, i de større klassene, ved de større skolene.

Vedtaket er en oppfølging av en annen trist sak for ungdommen, nemlig dimensjoneringen av videregående utdanning fra desember. Sammen tegner de to vedtakene et bilde av en langt sterkere politisk styring av tilbudet til ungdommene. Resultatet er at bredden i tilbudet for fylket under ett blir langt smalere enn det kunne ha vært. Elevene får færre forskjellige tilbud å velge mellom, og det er i større grad politisk styrt hvilken skole man får gå på. Dette er et markant skritt vekk fra fritt skolevalg i videregående opplæring.

Formålet med finansieringsmodellen er å skape forutsigbarhet for skolene ved å sikre full finansiering av klasser man vedtar å opprette. Tanken bak er at en klasse koster det samme uansett hvor mange elever man har i den, dermed må finansieringen følge klassene man vedtar å opprette.

Det høres jo flott ut, men medaljen har en ufin bakside. Problemet de små skolene sliter med, er at de har for få elever, og det er ingen bedring i sikte. Elevtallet i Oppland er synkende, og det synker raskest ved flere av de minste skolene. Det kan man ikke løse med finansieringsmodeller. Det må strukturelle endringer til, som flertallet hverken har vilje eller evne til å gjøre noe med.

Budsjettene blir ikke større av at man fordeler pengene på en annen måte. Færre elever vil tvert imot føre til lavere budsjetter og enda større behov for tøffe prioriteringer. Dette skjer samtidig med at samfunnet rundt oss, inkludert den videregående utdanningen, blir stadig mer spesialisert. En finansieringsmodell som er tilpasset fortidens skole, er ikke bærekraftig. Det var derfor det var nødvendig å skifte den ut forrige gang vi hadde en tilsvarende modell.

Mindretallet, som bestod av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet de Grønne, ønsket å bygge videre på dagens finansieringsmodell. Den har bidratt til en sunn konkurranse mellom skolene i Oppland. Skolene har hatt stor frihet til å skape attraktive tilbud, og de har hatt en stor egeninteresse av å fylle opp klassene. Det har gitt elevene gode tilbud å velge mellom, og skolene har hatt høy produktivitet. Dette taper vi med den nye modellen.

AP, SP, SV og KrF mener konkurranse mellom skolene er en uting. Attraktive tilbud andre steder i fylket bidrar til at elever velger bort nærskolen sin. Det bidrar til å svekke et allerede svakt og synkende grunnlag for de aller minste skolestedene. Derfor slo de samme partiene hardt ned på muligheten til å lage attraktive tilbud. I desember vedtok Fylkestinget at slike tilbud ikke skulle være søkbare. Med et pennestrøk ble ett av de større skolenes fortrinn fjernet under dekke av at tilbudene skulle være like. Det er sosialisme i praksis – likhet ved hjelp av begrensinger.

Flertallet hevder at den nye finansieringsmodellen sikrer at de tilbudene man har vedtatt blir etablert. I dagens modell er det søkningen som avgjør om et tilbud skal opprettes eller ikke. Det mente de samme partiene var for uforutsigbar for skolene. Det er også sosialisme i praksis – systemets behov settes foran formålet det skal tjene.

Finansieringsmodellen som ble vedtatt 15. juni er en massiv skjevfordeling til de minste skolene for å sikre at like tilbud skal kunne opprettes mange steder, uavhengig av elevgrunnlag. Dette kommer på toppen av forrige feilgrep fra det samme flertallet, der Fylkestinget blant annet vedtok at alle skoler skulle være kombinerte studiespesialiserings- og yrkesfagskoler. Begge disse vedtakene drar i samme retning. Det gir mer av det samme til en høyere kostnad. Prisen er mindre bredde i tilbudet i fylket som helhet.

AP, SP, SV og KrF sin skolepolitikk er en ren distriktspolitikk der ungdommen betaler prisen. Det er en svært dårlig skolepolitikk. Dessverre er det å snu ryggen til realiteter, og håpe at det går over, også svært dårlig distriktspolitikk.

Elev- og lærlingombudet

Posted by

Innlegg i debatten om årsmeldingen til Elev- og lærlingombudet:

Fylkesordfører

Årsrapporten til elev og læringombudet gir et etterlatt inntrykk av et ombud med høyt arbeidspress, som må nedprioritere områder ombudet selv mener er viktige.

Høyre liker å basere sin skolepolitikk på kunnskap og ikke synsing, men i nødens stund spiser som kjent fanden fluer. Jeg har derfor med meg en rykende fersk undersøkelse, som hverken er representativ eller vitenskapelig. Den er utført av Unge Høyre på oppdrag fra undertegnede.

Undersøkelsen har et nedslående funn – 100 % av de spurte svarte NEI, NOPE eller NIX på spørsmålet «Vet du hva elev- og lærlingombudet er, og hva ombudet kan hjelpe deg med?»

Jeg betviler ikke at ombudet er viktig, men det er kanskje på sin plass å spørre seg hvordan vi som politikere kan bidra til å gjøre ombudet mer synlig.

Jeg kommer til å følge ombudet framover. Neste år håper jeg å kunne presentere en undersøkelse som sier «JA, YES og JEPP».

 

Epilog

Jeg spiste lunsj med ombudet etter Fylkestinget, og hun bekreftet at det er en utfordring å nå frem med informasjon til elevene. Det gjelder både de som er i videregående opplæring eller lære, og de ungdomsskoleelevene som skal søke videregående opplæring. Hvis noen har gode tips, vil jeg tro hun tar imot.

Besøk ombudet på Facebook eller nett.