Valdres

Politisk tørke

Posted by

I kommunestyret 22. mars, rettet jeg kritikk til ordføreren for mangel på politiske saker i vårt viktigste politiske organ, noe jeg valgte å kalle politisk tørke. Den direkte foranledningen, var at Valdresrådet behandlet årsmeldingen for VNK dagen før, uten at den hadde vært behandlet i kommunestyret. I tillegg kritiserte jeg at regionstyret regelmessig uttaler seg på vegne av Valdreskommunene i viktige saker, ofte uten at kommunestyret blir informert eller hørt.

Svaret jeg fikk viser at ordføreren ikke forstod kritikken. Hennes svar slår nemlig fast at det er like mange saker som før. Ordføreren er i tillegg freidig nok til å til å svare at den politiske dagsorden er et fellesansvar.

For det første, det viktige er ikke antallet saker, men hvor mye politikk det er i dem. Mange av sakene kommunestyret har behandlet har vært uten særlig politisk uenighet, der vedtaket nærmest blir en formalitet. Min kritikk gikk videre på at av de 12 reelle sakene kommunestyret her hatt, var det ingen som kom som følge av aktuell debatt. Det handler om at ordføreren ikke evner å gjøre kommunestyret til et politisk verksted.

Sakene det er politikk i, legger ordføreren heller til regionstyret. Dette er måten vi har organisert oss på, og det er et stort demokratisk problem. At vi har delegert for mye ut av kommunestyret er heller ikke nytt. Jeg husker godt at ledende politikere, i ordførerens eget parti, skrek seg hese om at kommunestyret måtte «ta tilbake makta» i forrige kommunestyreperiode. Ordførerens ører var like døve da som nå.

For det andre, det er ordføreren og ingen andre som har ansvaret for å sette opp saklisten til kommunestyret. Øvrige kommunestyremedlemmer har begrenset med verktøy for å sette politisk dagsorden: Interpellasjoner, spørsmål og dagsordenstimen. Mindretallet i kommunestyret bruker disse flittig, noe denne debatten er et glimrende eksempel på. Det er imidlertid fortsatt opp til ordfører å følge opp, og med tanke på ordførerens svar, tviler jeg på at det vil skje denne gangen heller.

For det tredje – og en langt viktigere del av min kritikk – er hvilke saker kommunestyret ikke har behandlet, og hvilke organer som har behandlet dem i vårt sted. Regionstyret er ett av dem. Dette består av ordførerne i Valdreskommunene og to representanter fra fylkeskommunen. Det er dette organet som uttaler seg i stort sett alle politiske saker som er viktige for regionen vår. Det gjør de uten at sakene har vært behandlet i kommunestyrene, uten at mindretallets stemme blir hørt. Det er ikke et demokrati verdig.

At ordføreren mener alt er som før, er derfor ikke særlig betryggende. Uføret har nemlig pågått så lenge hun har vært ordfører.

 

Vegard Riseng
Gruppeleder
Nord-Aurdal Høyre

 

Leserbrev, april 2018. 

Sykehuset Innlandets Idéfaserapport

Posted by

Innlegg i fylkestingets behandling av høringsuttalelse til Sykehuset Innlandets idéfaserapport, 5. april 2017.

Fylkesordfører

På perspektivkonferansen i januar sa Olav Røise at Bent Høie er det beste som har skjedd norsk helsevesen på veldig lenge. Årsaken til at han sa det, er Bents visjon: «Pasientens helsevesen». Arbeidet er godt igang, og vi ser at det er riktig.

Ved å sette pasientens behov i fokus, får vi bedre behandling og kortere sykdomsforløp. Det er bedre for hver enkelt pasient, og det lønner seg faktisk økonomisk også.

I Valdres var det snakk om å bygge et tidsmessig og moderne fylkessykehus på 50-tallet. Heldigvis skjedde ikke det, for det faglige grunnlaget i dag hadde vært tynt, men antakelig ville jeg stått her og forsvart det. Kronargumentet den gangen hadde lite med pasientfokus å gjøre. Det het at nå som bensinen hadde blitt så dyr, ville man spare enorme beløp fra trygdekassene til syketransport.

Det vi derimot har fått, er et flott lokalmedisinsk senter som ivaretar gode desentraliserte «melk-og-brød» tjenester, og som kan ta imot oss etter at vi blir skrevet ut fra sykehuset.

Frykten for å miste lokalsykehus er knyttet til det akutte behandlingstilbudet. Men de fleste av oss kommer ikke til sykehus med blålys. Det ikke en sykehusstruktur fra 50-tallet som skal vil redde livene våre i framtiden når det virkelig haster. Det er det en hypermoderne prehospital tjeneste som kommer til å gjøre. Ambulansene våre er minisykehus på hjul, og deres betydning kan ikke understrekes nok. Dette er spydspissen i framtidens akuttmedisin.

For alle oss som ikke kommer med blålys, er det kompetanse og tilgang på den beste teknologien som er frelsen.

Mitt budskap er:
Legg bort lokaliseringskampene. Ha pasienten i fokus. Samle kompetanse, bygg sterke fagmiljøer, men distribuer tjenester dit de trengs. Slik skaper vi pasientens helsevesen.

Kommunestyret 30. mars 2017

Posted by

På torsdag hadde vi sendt inn en interpellasjon med forslag til vedtak, i samarbeid med våre venner i Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet. Saken handlet om mobilfri skole. Den hadde jeg med meg fra samarbeidsutvalget (SU) på NAUS, der jeg sitter som leder og representant fra kommunestyret.

Bakgrunnen for saken er at Tor Erling Sæthre (FrP) tok til orde for å innføre mobilfri skole i fjor høst. Det ble ikke fattet noe vedtak i saken, men signalert var ikke til å ta feil av.

Vi har satset stort på brukermedvirkning i Nord-Aurdal kommune, og hadde et prosjekt for å styrke og avklare samarbeidsutvalgenes rolle senest i 2015. Jeg skal være ubeskjeden nok til å påstå at samarbeidsutvalget på NAUS er det som fungerer aller best.

Som kommunestyrets representant var det min soleklare oppgave å formidle til SU at saken hadde vært drøftet. Jeg ba foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) ta stilling til hva de mente om mobilfri skole i løpet av høsten.

Det gjorde de, og kom tilbake til SU med et tydelig mandat om at de ønsket mobilfri skole. SU fattet deretter vedtak om å innføre mobilfri skole, og bad FAU og skolens ledelse finne ut hvordan man ønsket dette gjennomført. Det ble gjort før SU sitt vårmøte den 20. mars.

Tilbakemeldingen var ikke til å ta feil av. Man ønsket mobilfri skole hele skoledagen, alle skoledager, men det skulle åpnes for at læreren kunne tillate mobilen som et pedagogisk hjelpemiddel i undervisningen. Som eksempel ble det nevnt å ta bilder til naturfagrapporter.

FAU var helt fra starten av tydelige på at de ikke ønsket et forbud mot å ta med seg telefonen til skolen. Derfor må det til en sikker oppbevaringsløsning. Skolen ba om at denne måtte være enkel å administrere.

I Nord-Aurdal kommune er SU et rådgivende organ. Rådet SU gav til kommunestyret, var at kommunestyret måtte drøfte og gjøre vedtaket. Det var nettopp det vår interpellasjon la opp til – vi ønsket å ta ansvaret for en ryddig prosess som har munnet ut i et konkret råd.

I opplæringsloven §2-9 står det at kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskole skole. Det er etter vår vurdering kommunestyrets oppgave å vedta ordensreglementet. Posisjonen mente dette var delegert til SU, men ble korrigert av rådmannen. Han mente også det var delegert, men til hver enkelt skole.

Uansett har vi et ansvar som skoleeiere, og en delegert fullmakt kan inndras når som helst. Kommunestyret er suverent til å fatte vedtak om hva som helst innen kommunens virkeområde.

Det er også kommunestyret som til syvende og sist skal stå rakrygget til ansvar for alle beslutninger som fattes i kommunen. Vi skal ikke gjemme oss bak hverken rådmannen, hans stab, eller brukerorganene i kommunen. Derfor var det med stor undring vi observerte at flertallet i kommunestyret stemte imot forslaget som er referert nedenfor.

Da vi forstod hvilken vei dette gikk, ba jeg om at forslaget subsidiært skulle behandles av hovedutvalget. Det ble vedtatt. Dermed blir det i alle fall en politisk behandling av det, men jeg mener det er svært uheldig at dette skjer i et utvalg som ikke har representasjon i samarbeidsutvalget.

Sveriges tidligere statsminister, sosialdemokraten Olof Palme, sa at «politikk er å ville». I Nord-Aurdal vil ikke sosialdemokratene. Hvorfor sitter de da i kommunestyret?

 

 

Her er interpellasjonen i sin helhet:

Mobilfri skole

Samarbeidsutvalget ved NAUS har vedtatt at det skal innføres mobilfri skole fra og med skoleåret 2017-2018. Tiltaket er et middel for å bedre det psykososiale miljøet på skolen. Mobilfri skole vil fjerne de forstyrrelsene for undervisningen som mobilbruk medfører, og umuliggjøre digital mobbing i skoletiden.

Skolen har bedt om at mobilfri skole skal gjelde hele skoledagen, unntatt tilfeller der læreren vurderer at det er fornuftig å tillate bruk av mobil som et hjelpemiddel i undervisningen.

Forslag til VEDTAK:

  • Kommunestyret gir sin tilslutning til samarbeidsutvalget, og vedtar innføring av mobilfri skole på NAUS fra og med skoleåret 2017/2018, med følgende retningslinjer:
    1. Mobilfri skole gjelder alle skoledager.
    2. Læreren kan tillate mobilbruk som hjelpemiddel i undervisningen.
  • Kommunestyret ber rådmannen legge fram en sak for kommunestyret, senest 22. juni 2017, der:
    1. Rådmannen legger fram forslag til ordensreglement tilpasset vedtak i punkt 1.
    2. Rådmannen innhenter uttalelse om mobilfri skole fra samarbeidsutvalget på NABS, med tanke på å innføre likelydende reglement.
    3. Rådmannen utreder en innsamling og oppbevaringsløsning for mobiltelefoner, som er sikker og enkel å administrere, med kostnadsramme.

Kommunestyret 16. februar 2017

Posted by

Til kommunestyret på torsdag hadde vi levert inn to interpellasjoner, og hadde i tillegg et spontanspørsmål til ordføreren og spørsmål til delegerte saker.

 

Matservering i heldøgns omsorgstilbud

I samarbeid med Kristelig folkeparti og Venstre fremmet vi interpellasjon om matservering i kommunale heldøgns omsorgstilbud. Bakgrunnen for spørsmålet er den nasjonale oppmerksomheten dette spørsmålet har fått. Vi var på forhånd kjent med at  Nord-Aurdal har gjort noen endringer i matserveringen tidligere, men dette er såpass lenge siden at det sittende kommunestyret ikke har kunnskap om det. Vi var også kjent med at det var varierende praksis mellom de forskjellige omsorgstilbudene. Vi mente derfor det var på sin plass med en orientering fra ordføreren.

I tillegg til denne interpellasjonen, fikk kommunestyret også en orientering om kostnaden på matserveringen, etter forslag fra Tor Erling Sæthre (Frp) forbindelse med behandlingen av betalingssatsene i budsjettbehandlingen.

Sett i sammenheng, gav disse to orienteringene en god innsikt i kommunens mattilbud som vi vil ta med oss videre i utviklingen av ny politikk.

Interpellasjonen om matservering i sin helhet kan du lese her, og her finner du ordførerens svar.


Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorgstjenester

I samarbeid med Kristelig folkeparti fremmet vi interpellasjon om en endring i Helse- og omsorgsloven, som trer i kraft fra 1. juli 2017. Loven pålegger kommunen å utarbeide en forskrift med kriterier. Denne forskriften skal på høring og behandles i kommunale råd før den skal behandles politisk.

Vår bekymring om at tiden begynner å bli knapp viste seg å være berettiget. Forslaget skal behandles i hovedutvalget i april, og vedtas i kommunestyret i juni. Det betyr i praksis at kommunestyret ikke har noe annet valg enn å vedta det forslaget som blir lagt fram i kommunestyret dersom kommunen skal unngå å bryte loven. Det vil ikke være tid til en ny høringsrunde.

Høyre er ikke representert i hovedutvalget, men vi kommer til å gi våre innspill til forskriften til leder i hovedutvalget, Jan Stundal (Ap), samt våre venner i Kristelig folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet.

Interpellasjonen i sin helhet, med ordførerens svar, kan du lese her.

 

Spontanspørsmål om kunstneren Odd Lorang Tandbergs verk i Fagernes

Spørsmål i dagsordenstimen skal som hovedregel være knyttet til aktuelle hendelser, som det ikke er mulig å lage forberedte spørsmål til. En slik hendelse dukket opp onsdag, i form av en kommentar i avisa Valdres.

Ivar Brynlidsen skriver om kunstneren Odd Lorang Tandberg som gikk bort mandag, 92 år gammel. Han skriver videre om rådhuset som er tegnet av arkitekt Bjart Mohr, og etterlyser en bedre plassering for skulpturen og en dokumentasjon for anlegget.

Jeg syntes det var et godt innspill, og stilte like godt Brynildsens spørsmål til ordføreren. Skulpturen foran det gamle Televerksbygget er veldig bortgjemt, der den står i skyggen av Rådhuset omkranset av parkerte biler, skilt og beplantning. Den hadde fortjent en bedre plassering. Jeg spurte derfor om ordføreren ville ta initiativ til dette, noe hun ikke var særlig positiv til.

Jan Stundal kunne i sakens anledning opplyse at det også er Tandberg som stod bak kunsten i gangen ned til kulturhuset.

 

Dagens gladsaker

Det er ofte et kulturelt innslag i kommunestyremøtene. I møtet på torsdag, fikk vi besøk av 4. klassekorpset ved Nord-Aurdal Barneskole. Det varmer et gammelt korpshjerte å se en slik glede og entusiasme for det å spille et instrument, og som instruktørene presiserer handler det om langt mer enn det å spille et instrument. Det er et prosjekt som gir mye sosial læring, og mestring.

Fra Valdres Brassband meldes det om at det nå er to juniorgrupper med barn som har fortsatt å spille etter tiltaket korps i skole, og at det snart kan være grunnlag for et skolekorps igjen.

En annen gladsak var orienteringen om integreringsarbeidet ved Valdres Folkehøyskole. Høsten 2016 tok skolen imot 5 mindreårige asylsøkere, og resultatene de opplever har vakt oppsikt nasjonalt. Rektor Jens Rindal orienterte om arbeidet.

 

Sakene i kommunestyret

Høyre fremmet forslag om utsettelse av reguleringsplanen for Sanderstølen Hyttegrend. Det gjorde vi etter en vurdering om at vi ønsker å ivareta alle næringsinteresser i kommunen vår, også de eksisterende.

Høyre sier rungende ja til prosjektet, vi ønsker denne utviklingen av Tisleidalen. Vi forventer imidlertid at en helprofesjonell utbygger som Frost utvikling klarer å komme til enighet med de andre aktørene i området. Det gjelder spesielt vegretten, men også andre privatrettslige forhold som grunneiersamarbeidsavtaler. Vi mener det er i alles interesse å få på plass avtaler om dette så snart som mulig, slik at prosjektet kan fortsette.

Utsettelsesforslaget ble vedtatt med et overveldende flertall.

Det var ingen stor debatt om prosessen for budsjett for 2018 og økonomiplan 2018-2021. Høyre vil ta initiativ til at det også i år blir lagt fram et alternativt budsjett. Allerede nå kan vi ta imot innspill på saker som innbyggerne i Nord-Aurdal ønsker å prioritere.

Saken om politisk organisering handlet om at strategiske overordnede planer for kommunen skal behandles i formannskapet, og ikke i hovedutvalget. Bakgrunnen er at vårt eget reglement fastslår dette, men det var nødvendig med en avklaring på grunn av praksisen de senere årene. I reglementet står det:

Hovedutvalget kan ta opp saker som gjelder kommunens styring og utvikling, og skal legge vekt på langsiktig styring og utvikling av lokalsamfunnet gjennom aktivt politisk engasjement.

Som ledd i kontakten med brukere og tjenesteapparat skal hovedutvalget gjennomføre besøk i virksomhetsområdene

For meg betyr det at hovedutvalget skal være den oppsøkende delen av det politiske miljøet. Det er noe jeg mener vi trenger, og jeg vil engasjere meg i arbeidet med å revitalisere hovedutvalget.

De to sakene om valg av nye medlemmer og nytt reglement til det nye rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne kom som følge av budsjettvedtak i desember. Saken skapte derfor ingen stor debatt, men det var diskusjon om rådets navn og en detalj i reglementet som ikke var i tråd med gjeldende lovverk.

De siste årsmeldingene for eldrerådet og kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne ble tatt til orientering. Den viktigste tilbakemeldingen fra begge rådene mener jeg kommer helt til slutt, nemlig at de må være med i saksgangen helt fra starten av.

Saken om stemmested for velgere fra de tidligere valgkretsene Skrautvål, Ulnes og Tisleidalen, omhandler en forglemmelse fra et tidligere vedtak. Da vi vedtok å innføre digitalt manntall, var en av følgene at det ikke lenger har noen praktisk betydning hvilket stemmested velgerne benytter, men formelt må de tilhøre en valgkrets. Administrasjonen hadde sett på to alternativer, og forskjellen mellom dem var hvilket stemmelokale Tisleidalen skulle tilhøre.

I delegerte saker hadde vi stilt spørsmål om en sak der det bare stod «Elevmappe». Vi ville vite hva dette betydde. Det viste seg å være et tilfelle der det var benyttet feil mal, og at saken dreide seg om søknad om skolefri. I tillegg hadde vi stillt spørsmål om hvilken type tiltak som fikk SMIL-midler (Spesielle Miljøtiltak I Landbruket). I hovedsak var det restaureringer og rydding som ikke er økonomisk lønnsomme.

Opposisjonens budsjettforslag i Nord-Aurdal

Posted by

Framlegg av alternativt budsjett i kommunestyret i Nord-Aurdal, 19. desember 2016.

Ordfører,

jeg vil først få takke rådmannen og hans stab for et godt utgangspunkt til budsjett og økonomiplan. Forslaget viser en administrasjon som er lydhør ovenfor de politiske signalene som kommunestyret har gitt i løpet av budsjettprosessen. I rådmannens forslag ligger det allerede innarbeidet mange kamper vi slipper å ta.

Da KrF, Venstre, Høyre og FrP startet arbeidet med felles budsjett, var det særlig tre ting som var viktige for oss:

  1. Vi skulle levere et ansvarlig saldert budsjett med minst like god balanse som rådmannens
  2. Vi skulle vise en evne til å prioritere
  3. Vi skulle vise en retning

Dette budsjettet leverer på alle tre premissene.

Nord-Aurdal er inne i en omstillingsperiode. Vi tar rådmannen på alvor når han sier at administrasjonen har løftet blikket forbi 2017. Derfor ber vi om en tjenesterevisjon. Som en del av dette arbeidet, ber vi om at rådmannen utreder hvilke tjenester som kan og bør konkurranseutsettes.

I rådmannens budsjettforslag er ekstra vedlikehold av kommunale bygg prioritert. Vi ser behovet, men ønsker å avvente. Svært mange av kommunens bygg er bygd for helt andre formål enn de benyttes til i dag. Vi ønsker en sak om hvilke bygg og eiendommer vi med fordel kan selge i stedet fremfor å renovere.

Det største løftet i økonomiplanen, er bygging av ny ungdomsskole. I investeringen er det ikke lagt inn midler til inventar, utstyr eller utvikling av uteområdet. Alt dette er en viktig del av en skole, og vi ber rådmannen komme tilbake med saker til kommunestyret slik at disse kan innarbeides i investeringsbudsjettet neste år.

Rådmannens budsjettforslag viser naturlig nok bare de prioriteringene og kuttene rådmannen foreslår. Rådmannens budsjett kan selvsagt ikke vise hva som vil skje dersom vi prioriterer annerledes, men så lenge vi har rammebudsjett er det bare rådmannen som kan gi et godt svar.

For at vi som beslutningstakere skal ha et bedre grunnlag, foreslår vi at det for neste års budsjett skal utarbeides et støttedokument. Dette skal vise både hvilke tiltak i vedtatte planer som ikke er prioritert, og hva rådmannen mener vil bli konsekvensen av et 3% kutt innenfor hvert rammeområde.

Statsbudsjettet var ekstra krevende i år, og var ikke klart da rådmannen la fram sitt budsjettforslag. Dersom statsbudsjettet fører til endringer av betydning i kommunens inntekter, ber vi om en revidering av budsjettet i 1. kvartal.

De to største kuttene i vårt forslag er knyttet til at vi ikke oppretter prosjektstillingen ved HR-avdelingen, og at vi velger å ha vakans i stillingen som kommunepsykolog fram til 4. kvartal 2017.

Vi foreslår å redusere formannskapet og ordførers disposisjonskonto, og vi foreslår å samle eldrerådet og kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne til ett råd. Videre foreslår vi å endre godtgjørelsen for varaordfører fra fast godtgjørelse til møtegodtgjørelse, og godtgjørelse per dag som ordfører når ordfører har ferie, permisjon eller sykefravær.

Vi foreslår å opprettholde støtten til lag og organisasjoner, til biblioteket, og til Visit Valdres. Vi støtter ikke forslaget til kutt i omsorgslønn. Til disse punktene skal jeg bare si at i et budsjett der alt dette opprinnelig var kuttet, er en opprettholdelse på dagens nivå en prioritering og et tydelig politisk signal.

Under området omsorg og rehabilitering, foreslår vi å opprettholde nattevakt i 60% stilling i 2017. Vi tror på omsorgsteknologi, men vi vet at det er betydelige uløste problemer knyttet til blant annet overvåking. Vi ønsker å avvente innfasing av omsorgsteknologi, og se an hvordan større kommuner løser utfordringene og baner vei for oss.

Vi budsjetterer med en økning i inntektene knyttet til oppmåling og byggesak, og en økning i leieinntekter. Vi mener det er et høyere potensiale ved raskere behandling og utleie.

Vi styrker veivedlikeholdet betydelig. Dette gjør vi hovedsakelig ved å omprioritere fra rammen for vedlikehold av kommunale bygg.

Vi ønsker å hjelpe rådmannen på veien til å omstille kommunen. Derfor foreslår vi et forprosjekt med tanke på å innføre LEAN. Dette er en produksjonsmetodikk som opprinnelig er tilpasset industrien. Blant annet tilskrives Toyotas suksess metoden. Vi ønsker å finne ut hva slags potensial Nord-Aurdal har ved å innføre LEAN.

Ungt entreprenørskap er en liten men viktig satsing for en kommune som trenger kreative gründere. Vi foreslår at Nord-Aurdal skal bli medlem.

Vi har satt av midler til tiltak for å styrke arbeidet med språk og språkutvikling i barnehagene, ved å skifte ut gammelt og utdatert utstyr.

Når alle disse prioriteringene er hensyntatt, står vi igjen med et mindreforbruk 700′ for 2017. Dette disponeres i sin helhet til posten «Reserverte tilleggsbevilgninger», for dekke opp usikkerhet knyttet til inntekter og kostnader i skolehelsetjenesten mens NAUS har tilhold i Røn.

Dette budsjettet utvider verktøykassen, og legger grunnlaget for de salderingene vi må gjøre i resten av økonomiperioden, samtidig som det bidrar til å kjøpe oss tid og ivareta de tjenestene vi skal levere i dag.

Ordfører, dette er et budsjett i balanse, og med perspektiv. Jeg håper posisjonen vil støtte det.

Budsjettet kan du lese her: Opposisjonens forslag

 

Epilog

Posisjonen støttet selvsagt ingen av våre forslag. I stedet støttet de sitt eget budsjett, som ikke engang var saldert (i balanse). Posisjonen overlot den jobben til rådmannen.