Innlandet

Regionreformen – veien videre for Oppland

Posted by

Innlegg i fylkestinget 14. desember 2016

Fylkesordfører,
i blant lurer jeg på om jeg er i en barnehage, der fylkeskommunen er ei av mange sandkasser. I hver av sandkassene sitter det en gruppe barn og pludrer med sitt. Det er jo et litt søtt bilde, og så lenge barna får sitte i fred, er det ikke så mye styr med dem heller.

Personalet turer frem og tilbake mellom sandkassene. Noen har ansvaret for sandslottene i den det står Oppland på, noen for vollgravene i den det står Hedmark på, og noen har litt ansvar for fjerning av hundemøkk i begge to. For noen få av sandkassene har til og med forskjellige ansatte delt ansvaret for snyting av neser.

Det er ganske åpenbart at dette ikke er en rasjonell måte å drive barnehager på. Derfor ble det foreslått å slå sammen flere sandkasser til noen som var litt større, slik at barnehagetantene og onklene kunne forholde seg til én sandkasse hver. Det virker jo fornuftig.

Men tror du ikke at barna setter seg på bakbeina? Joda, det unisone kravet synes å være at «hvis vi ikke får et større utvalg av leker å leke med, er det ingen vits å leke på et større område». Og ikke bare det, men lekene må være på plass først.

Vi må ikke glemme hva som er formålet med regionreformen: Å få bedre samsvar mellom regionalt folkevalgt nivå og regional stat.

Når man velger å gjøre noe med det regionale folkevalgte nivået, er det fordi det er her man finner den minst rasjonelle inndelingen. Så enkelt er det faktisk.

Hva med oppgavene? Det er ingen usikkerhet. De nye regionene vil erstatte fylkeskommunene, og overta de oppgavene fylkeskommunene har i dag. Dernest vet vi at ingen ting er statisk, og oppgaver og ansvarsområder vil endre seg over tid. Det er litt opp til oss selv. Jeg mener at enhver oppgave det offentlige skal løse, skal løses på det laveste funksjonelle myndighetsnivå. Det er en forventning og en ambisjon jeg kan støtte.

Denne reformen bør vi være med på. Vi bør ha som utgangspunkt å slå sammen Oppland og Hedmark.

Her har vi to fylker som er nærmest like, og som driver med det samme, på samme måte. Bare med den lille forskjellen at ved å drive to som to fylkeskommuner i stedet for én, driver vi dyrere enn nødvendig.

Som folkevalgte er det vårt ansvar å forvalte skattebetalernes penger på beste mulige måte. I denne saken betyr det å si ja til innlandet.

Jo, takk som byr

Posted by

 

Er det flere enn meg som husker huldretussene? Disse små underjordiske vesenene fra Ronja Røverdatterfilmen? De som gikk rundt og gjentok seg selv hele tiden; «hvorfor det, da» og «hvorfor gjør hun det på den måten»?

Jeg tenker på dem hver gang jeg hører arbeiderpartifolk sier «for lite, for sent». Nå sist Tore Hagebakken. For hvem var det som sov i timen da Norge hadde sine gullår? Hvem var det som lot være å investere i nye bein å stå på da oljepengene rant inn i statskassa?

I åtte år i opposisjon advarte vi mot de endringene som vi visste ville komme. Vi fortalte om de omstillingene og reformene vi visste var nødvendige. Da vi inntok regjeringskontorene igjen, satte vi i gang et offensivt reformarbeid som fortsatt pågår med full styrke.

Det er ikke så rent lite frekt å kalle det «for lite, for sent». Ikke la noen fortelle dere noe annet: Regjeringens økonomiske politikk virker nå kraftig for å bremse og stabilisere arbeidsledigheten. De siste to månedene har ledigheten sunket litt.

Regjeringens politikk består av både kortsiktige og langsiktige virkemidler. Det er dette vi bruker oljepengene på. 5 milliarder brukes på ekstraordinære kortsiktige tiltak i år for å bremse ledigheten. Tiltak som ikke bidrar til varige utgiftsøkninger. I tillegg kommer de langsiktige tiltakene – investeringer i infrastruktur, kunnskap, forskning og utvikling, og nye fremtidsrettede arbeidsplasser gjennom blant annet skatteletter.

Det er en feilaktig påstand Arbeiderpartiet kommer med når de sier de hadde en pakke som var tre milliarder større enn regjeringens i fjor høst. For det de utelater å fortelle er at de ville finansiere den med skatteøkninger til norske bedrifter som i sum var større enn tiltakspakken. Alle skjønner at det er et dårlig forslag hvis jeg sier «nå skal du betale meg 500 kroner ekstra i skatt, så skal du få 300 tilbake i tilskudd som du kan investere slik jeg vil».

Men det blir verre. Opplandsrepresentanten Hagebakken glemmer også å fortelle at de som skulle skattlegges hardere var arbeidsplassene på innlandet, slik at kriserammede bedrifter sør- og vestlandet kunne få kortsiktige og målrettede tiltakspakker. Det er dette Arbeiderpartiet i fullt alvor mener skal skape flere arbeidsplasser.

En annen ting Arbeiderpartiet mener er smart, er å pøse penger inn i flere offentlige arbeidsplasser. Før helga kom det en rapport Arbeiderpartiet hadde bestilt, som viste at det var opptil 70 ganger enklere å skape nye kortsiktige offentlige arbeidsplasser enn å skape nye langsiktige private. Det de glemte var å presisere at arbeidsplassene helst skulle være lønnsomme, slik at de kan bidra til å sikre velferden i årene som kommer. Det de beviste, var at det er enklere å bruke penger enn å tjene dem.

Jo, takk som byr, Hagebakken. Jeg står over.

 

Dette innlegget var svar til Tore Hagebakken (stortingsrepresentant Oppland AP) og Marianne Marthinsen (finanspolitisk talsperson i AP), og ble sendt til flere aviser i Oppland denne uka.

Regionalt Forskningsfond Innlandet

Posted by

Innlegg i behandlingen av årsmeldingen til Regionalt Forskningsfond Innlandet.

Fylkesordfører

Etter å ha lest denne årsmeldingen, føler jeg dessverre at jeg har et tynt grunnlag for å mene stort om resultatene til Regionalt Forskningsfond Innlandet. Det inntrykket årsmeldingen forsøker å gi, er en suksesshistorie.

Bare hør, av 15 prosjekter i 2015 oppgis:
– 11 har nådd alle delmål
– 13 har nådd sine hovedmål
– 13 skal videreføres

Når jeg ser på prosjektlista blir jeg likevel litt betenkt om hva slags forskning vi finansierer. Der finner vi prosjekter som «Den ultimate akevittgele». Jeg er åpen for at jeg kan ta feil når jeg skuer hunden på hårene på denne måten, og at dette er viktig forskning for innlandet. Årsmeldingen gir imidlertid lite grunnlag for å vurdere det.

Fondsstyret mener selv at de har god måloppnåelse på føringene fra fylkestingene, men når de skal beskrive måloppnåelse opp mot bestillerbrevet blir det ullent. Et av de få konkrete hovedmålene fra fylkestingene er at Regionalt Forsknigsfond Innlandet skal bidra til en 7% vekst i FoU-innsatsen fra 2012 og fram til 2016. Årsmeldingen forteller ikke om målet er nådd.

Det er åpenbart at forskning og utvikling har en egenverdi, men jeg synes det er en svakhet at forskning og utvikling synes å være selve målet, når det i stedet burde være middelt som skaper ny næring og vekst på innlandet.

Hvis vi i innlandsfylkene skal gå i front i den nye grønne økonomien, bør vi ha forskning som understøtter dette.

Årsmeldingen peker selv på at administrasjonskostnadene er for høye i forhold til virksomhetens omfang, riktignok med motsatt fortegn og en forestilling om at det er budsjettet som er for lavt. RFF bruker 1,5 millioner kroner på å dele ut 20,3 millioner kroner i bevilgninger. 15,6 av disse millionene er midler som videreformidles fra kunnskapsdepartementet.

Fondet hadde et driftsunderskudd på 384.000 kroner i 2015.

Her har vi altså et regionalt utviklingsfond som opererer med for høye driftskostnader, utydelig måloppnåelse, og dessuten negativt driftsresultat.

Vi fremmer derfor følgende tilleggsforslag:
Fylkestinget ber om at fylkesrådmannen utarbeider en sak for fylkestinget for å revidere fondets mandat, mål og driftsform.

Votering: Tilleggsforslaget ble nedstemt.