skole

På kanten av stupet

Posted by

Etter FNs første miljøkonferanse i Stockholm i 1972, skal statsminister Olof Palme ha sagt: «Vi står på kanten av stupet, men nå har vi tatt et stort skritt framover». Det er kanskje ikke det klokeste man gjør når man står på kanten av et stup. Det er fristende å bruke denne glippen som metafor.

Videregående opplæring i Oppland står også foran et stup. I fylkestinget kunne assisterende fylkesrådmann Terje Kind informere representantene om en elevtallsnedgang på 600 elever i fireårsperioden. Dette er dramatisk. For fylkeskommunen, utgjør det et inntektstap i størrelsesorden 70 millioner kroner. Det er med andre ord ikke småpenger.

Det verste er at dette har vi kjent til lenge. Den varslede elevtallsnedgangen var bakgrunnen da den første strategiplanen ble bestilt i 2012. Allerede da innså fylkestinget at man måtte ta strukturelle grep. For de som lurer, det er politikerspråk for å legge ned skoler.

I ettertid har det skjedd lite. Saker som skulle vært behandlet før valget i 2015, ble utsatt fordi den politiske belastningen var for stor. Etter valget har det ikke vært politisk vilje til å ta de nødvendige grepene. Flertallet – som består av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti – har konsekvent gjort vedtak for videregående skole som leder oss stadig lengre ut i uføret. De har med vitende lukket øynene for den utfordringen som ville komme.

Det har ikke manglet advarsler. Mindretallet i komité for opplæring og kultur, har utarbeidet en alternativ strategi basert på en politisk linje vi har stått fjellstøtt på siden 2012. Den inneholder en rekke tiltak for å møte elevtallsutviklingen. Vi tar inn over oss at færre elever betyr at vi må justere skole- og tilbudsstruktur for å opprettholde både en god bredde og kvalitet i videregående opplæring.

Det er klart det gjør vondt, men alternativet er ikke mindre smertefullt. Det innebærer å kutte for de mange, for å opprettholde tilbud for de få. Faktum er at selv ikke de få som blir prioritert vil få et godt nok tilbud.

Flertallet har forlatt en linje der kvaliteten på opplæringen er viktigst, og erstattet den med nærhet til skolen. Ironien går heller ikke tapt i at nærhet skal løses med fjernundervisning. Vi har en annen tilnærming, og mener nærhet defineres i klasserommet, i den daglige kontakten mellom lærer og elev.

Høyre har valgt å stå i den samme politikken over tid. Vi er rede til å ta det politiske ansvaret for de tøffe prioriteringene vi er nødt til å gjøre, for å opprettholde og videreutvikle kvaliteten i videregående opplæring. Vi ønsker en skole som er økonomisk forsvarlig, med tydelig ledelse, dyktige lærere og gode læringsmiljø. Vi ønsker et faglig bredt tilbud med høy kvalitet, og vi ønsker et tilbud som gir muligheter for alle til å utvikle sine evner og talenter.

Kvalitet har en høy pris, men alternativet er betydelig verre. Flertallet har ikke hatt vilje til å prioritere. Deres kurs har ført til at vi billedlig talt står på kanten av stupet. I fylkestinget på Gran den 18. oktober, bestemte flertallet seg for å ta et langt skritt videre.

Denne gangen er det dessverre ikke en glipp. Hvor mange ungdommer skal få fremtiden sin ofret i fallet?

Vegard Riseng
Fylkestingsrepresentant

Teksten er publisert som leserinnlegg i flere aviser i Oppland

Kommunestyret 30. mars 2017

Posted by

På torsdag hadde vi sendt inn en interpellasjon med forslag til vedtak, i samarbeid med våre venner i Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet. Saken handlet om mobilfri skole. Den hadde jeg med meg fra samarbeidsutvalget (SU) på NAUS, der jeg sitter som leder og representant fra kommunestyret.

Bakgrunnen for saken er at Tor Erling Sæthre (FrP) tok til orde for å innføre mobilfri skole i fjor høst. Det ble ikke fattet noe vedtak i saken, men signalert var ikke til å ta feil av.

Vi har satset stort på brukermedvirkning i Nord-Aurdal kommune, og hadde et prosjekt for å styrke og avklare samarbeidsutvalgenes rolle senest i 2015. Jeg skal være ubeskjeden nok til å påstå at samarbeidsutvalget på NAUS er det som fungerer aller best.

Som kommunestyrets representant var det min soleklare oppgave å formidle til SU at saken hadde vært drøftet. Jeg ba foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) ta stilling til hva de mente om mobilfri skole i løpet av høsten.

Det gjorde de, og kom tilbake til SU med et tydelig mandat om at de ønsket mobilfri skole. SU fattet deretter vedtak om å innføre mobilfri skole, og bad FAU og skolens ledelse finne ut hvordan man ønsket dette gjennomført. Det ble gjort før SU sitt vårmøte den 20. mars.

Tilbakemeldingen var ikke til å ta feil av. Man ønsket mobilfri skole hele skoledagen, alle skoledager, men det skulle åpnes for at læreren kunne tillate mobilen som et pedagogisk hjelpemiddel i undervisningen. Som eksempel ble det nevnt å ta bilder til naturfagrapporter.

FAU var helt fra starten av tydelige på at de ikke ønsket et forbud mot å ta med seg telefonen til skolen. Derfor må det til en sikker oppbevaringsløsning. Skolen ba om at denne måtte være enkel å administrere.

I Nord-Aurdal kommune er SU et rådgivende organ. Rådet SU gav til kommunestyret, var at kommunestyret måtte drøfte og gjøre vedtaket. Det var nettopp det vår interpellasjon la opp til – vi ønsket å ta ansvaret for en ryddig prosess som har munnet ut i et konkret råd.

I opplæringsloven §2-9 står det at kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskole skole. Det er etter vår vurdering kommunestyrets oppgave å vedta ordensreglementet. Posisjonen mente dette var delegert til SU, men ble korrigert av rådmannen. Han mente også det var delegert, men til hver enkelt skole.

Uansett har vi et ansvar som skoleeiere, og en delegert fullmakt kan inndras når som helst. Kommunestyret er suverent til å fatte vedtak om hva som helst innen kommunens virkeområde.

Det er også kommunestyret som til syvende og sist skal stå rakrygget til ansvar for alle beslutninger som fattes i kommunen. Vi skal ikke gjemme oss bak hverken rådmannen, hans stab, eller brukerorganene i kommunen. Derfor var det med stor undring vi observerte at flertallet i kommunestyret stemte imot forslaget som er referert nedenfor.

Da vi forstod hvilken vei dette gikk, ba jeg om at forslaget subsidiært skulle behandles av hovedutvalget. Det ble vedtatt. Dermed blir det i alle fall en politisk behandling av det, men jeg mener det er svært uheldig at dette skjer i et utvalg som ikke har representasjon i samarbeidsutvalget.

Sveriges tidligere statsminister, sosialdemokraten Olof Palme, sa at «politikk er å ville». I Nord-Aurdal vil ikke sosialdemokratene. Hvorfor sitter de da i kommunestyret?

 

 

Her er interpellasjonen i sin helhet:

Mobilfri skole

Samarbeidsutvalget ved NAUS har vedtatt at det skal innføres mobilfri skole fra og med skoleåret 2017-2018. Tiltaket er et middel for å bedre det psykososiale miljøet på skolen. Mobilfri skole vil fjerne de forstyrrelsene for undervisningen som mobilbruk medfører, og umuliggjøre digital mobbing i skoletiden.

Skolen har bedt om at mobilfri skole skal gjelde hele skoledagen, unntatt tilfeller der læreren vurderer at det er fornuftig å tillate bruk av mobil som et hjelpemiddel i undervisningen.

Forslag til VEDTAK:

  • Kommunestyret gir sin tilslutning til samarbeidsutvalget, og vedtar innføring av mobilfri skole på NAUS fra og med skoleåret 2017/2018, med følgende retningslinjer:
    1. Mobilfri skole gjelder alle skoledager.
    2. Læreren kan tillate mobilbruk som hjelpemiddel i undervisningen.
  • Kommunestyret ber rådmannen legge fram en sak for kommunestyret, senest 22. juni 2017, der:
    1. Rådmannen legger fram forslag til ordensreglement tilpasset vedtak i punkt 1.
    2. Rådmannen innhenter uttalelse om mobilfri skole fra samarbeidsutvalget på NABS, med tanke på å innføre likelydende reglement.
    3. Rådmannen utreder en innsamling og oppbevaringsløsning for mobiltelefoner, som er sikker og enkel å administrere, med kostnadsramme.

Spørsmål om skolekvalitet

Posted by

Spørsmålet ble innsendt før fylkestinget. En forkortet versjon ble fremført fra Fylkestingets talerstol.

Forberedt spørsmål til fylkestinget 19-21 april
Skolekvalitet

Senter for økonomisk forskning (SØF) har på oppdrag fra kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen utarbeidet  rapporten “Skolekvalitet i videregående opplæring”. Rapporten viser at det er store kvalitetsforskjeller mellom videregående skoler. Rapporten måler i hvilke grad skolene klarer å løfte elevenes kompetanse. Selv
om man skal være forsiktig med slike data, noe også kunnskapsministeren påpeker, gir rapporten noen indikatorer vi må ta inn over oss.

Skolene har fått en kvalitetsindikator på en skala fra 1 til 6. De videregående skolene i Oppland ligger samlet sett rett under landsgjennomsnittet på 3,1, men det er store variasjoner. Oppland har én skole i dårligste kvintil, og ingen i beste kvintil.

I øverste ende av skalaen finner vi Oslo og Akershus. Av 52 skoler i Oslo og Akershus ligger 26 – halvparten – i beste kvintil. Ytterligere 12 ligger i nest beste kvintil. Selv de to skolene i Oppland som skiller seg positivt ut, Hadeland og Vinstra, ligger under gjennomsnittet for Oslo og Akershus. Det er alvorlig når vi vet at våre elever skal konkurrere mot elever fra disse fylkene i både studie- og arbeidsmarkedet.

Rapporten peker på en klar sammenheng mellom skolekvalitet, resultater og fullføringsgrad. Kvalitet er like viktig for alle elevgrupper:
“Vi finner at skoler som har et høyt bidrag for elever med svakere faglig bakgrunn typisk også har høyt bidrag for faglig sterkere elever. Det ser altså ikke ut til å være noen avveining mellom kvalitet for relativt sterke elever og relativt svake elever.”

I diskusjon om korrelasjon mellom skolebidrag for elever med ulik faglig bakgrunn, konkluderer rapporten slik:

“Dette skal tolkes som at skoler som har et bidrag utover gjennomsnittet for en gruppe elever også typisk har det for alle elevene, og motsatt for svakere skoler.”

Rapporten viser ingen systematiske sammenhenger mellom skolekvalitet og skolestørrelse, men en derimot er det en tendens at skoler som enten er rendyrkede yrkesfagskoler eller rendyrkede skoler med studieforberedende program gjør det noe bedre enn kombinerte skoler. Rapporten sier dette kan tyde på en viss spesialiseringsgevinst.

I en kommentar til NRK uttaler skoleforsker Lasse Skogsvold Isaksen ved NTNU at rapporten viser vi har en betydelig sjanseulikhet i forhold til hvor vi blir født. Han trekker fram det å være en aktiv skoleeier som systematisk jobber for høyere kvalitet framfor å være opptatt av å organisere og strukturere skolen som en av hovedforskjellene mellom de som lykkes og de som ikke gjør det.

Hvordan vil fylkesordføreren bidra til at resultatene fra Hadeland og Vinstra analyseres for å forbedre de andre skolene?

Vil fylkesordføreren bidra til at de skolene som havner i kategoriene dårligst og nest dårligst så snart som mulig får aktivt hjelp til å gjennomgå sin egen praksis?

Hva vil fylkesordføreren gjøre for å lære av det systematiske arbeidet for skolekvalitet som Oslo og Akershus har gjennomført over flere år?

Vil fylkesordføreren ta initiativ til et formalisert samarbeid med skoleadministrasjonen i de to fylkene for snarest mulig å kunne bidra til at Opplands elever får bedre sjanse til å gjennomføre?

Fagernes, 12. april 2016

Vegard Riseng
Oppland Høyre

 

Eivind Brenna (V) hadde også sendt inn spørsmål om samme tema, og disse ble besvart samlet.


Svar på spørsmålene fra Eivind Brenna (V) og Vegard Riseng (H) om skolekvalitet:

Takk til representantene Brenna (V) og Riseng (H) for å raskt ta tak i rapporten om skolekvalitet utarbeidet av Senter for økonomisk forskning på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

I rapporten er det lagt til grunn sju ulike indikatorer. Indikatorene beskriver den utviklingen elevene har gjennom de årene de har gått i videregående opplæring, andelen som fullfører på normert tid, gjennomsnittskarakter med mer.

For alle skolene og fylkene er det beregnet et gjennomsnitt for indikatorene i undersøkelsen. Gjennomsnittet uttrykker skolekvalitet på en skal fra 1 til 6, hvor 6 er høyeste score. Oppland oppnår 3,0, som er rett under landsgjennomsnittet. De videregående skolene i fylket varierer fra 3,6 til 2,3.

Representantene Brenna og Riseng ønsker fylkesordførerens kommentar til undersøkelsen og tanker om hvordan resultatene i Oppland kan bli bedre.

For det første er det bra at vi får en såpass omfattende undersøkelse om skolekvalitet. Dette er en rapport fra et anerkjent forskermiljø og vi skal derfor ta resultatene på alvor. Det vil helt sikkert bli reist spørsmål om både metodebruk og om forskerne har funnet fram til et
presist nok uttrykk for skolekvalitet. Den diskusjonen skal ikke jeg delta i, men heller ta innover meg de resultatene som blir presentert.

For det andre er jeg opptatt av hvordan en slik rapport leses. Jeg mener det er lite å hente i å se seg blind på hvordan enkeltskoler og fylker er rangert. Etter min mening er det uheldig. Det var også min tilbakemelding til kunnskapsministeren på regjeringens kontaktkonferanse forrige uke. Det kan selvsagt gi noen gleder, men også virke nedslående og demotiverende. Jeg mener vi må lese rapporten slik at vi kan lære mest mulig av den.

I Oppland skal vi ha høye ambisjoner for skolekvalitet, og de resultatene vi får presentert for eget fylke er ikke gode nok. Samtidig – og det er viktig å understreke – vet vi at vi er inne i en god utvikling hvor det i årene framover er gode grunner til å forvente høyere gjennomføringstall og større læringsutbytte hos både elever og lærlinger.

De årskullene som har startet i videregående opplæring etter 2011-kullet, er blitt møtt med en opplæring med følgende nye kjennetegn:

  • Elever som står i fare for enten å stryke eller ikke få vurdering i fag følges tett opp med målrettede tiltak med en gang skolen ser at det er nødvendig og senest etter karakteroppgjøret etter 1. termin.

  • Det jobbes systematisk for å gjøre fellesfagene mer relevante og yrkesrettede for elever på yrkesfag.

  • Gjennom yrkesfaggarantien og yrkesfagmotivatorer ute på skolene legges det godt til rette for at elever som starter på yrkesfag skal kunne fullføre denne opplæringen

  • Det er etablert kvalitetsgrupper på alle skoler hvor det jobbes konkret og godt med å øke kvaliteten på opplæringen ute i klasserom og i verksteder.

  • Oppfølgingstjenesten jobber mer direkte inne på de videregående skolene for at flere ungdommer velger å fortsette opplæringen.

  • Oppland deltar i et større prosjekt for identifisering, karlegging og oppfølging (IKO) av elever som har ekstra behov for dette, noe som i enda større grad vil systematisere arbeidet med å få på plass målrettede tiltak for at flere skal få større utbytte av
    opplæringen og fullføre videregående opplæring.

Alle disse tiltakene gir gode grunner til å forvente bedre resultater, og jeg er optimistisk med tanke på utviklingen i den videregående opplæringen i fylket vårt.

Vi har gode samarbeidsarenaer for opplæringsfeltet – både politiske og administrative – med blant andre Oppland og Akershus som Riseng nevner. Vi skal fortsette å lære av hverandre og dele kunnskap, både mellom skoler i Oppland og på tvers av fylkesgrenser.

Rapporten om skolekvalitet engasjerer og det er bra. For oss fylkespolitikere bør den være inspirasjon til både å diskutere innhold og utvikling i videregående opplæring i fylket vårt.

Anbefalinger og konklusjoner i rapporten bør derfor etter min mening inngå som grunnlag og eventuelt korrektiv for å understøtte det arbeidet som allerede er igangsatt for å bedre skolekvaliteten i den videregående opplæringen i Oppland.


Even Aleksander Hagen
Fylkesordfører

 

Mitt oppfølgingsspørmål:

Fylkesordfører

Jeg er i likhet med Brenna fornøyd med at det er tatt noen grep, men de vedtakene Fylkestinget gjør viser likevel vi at vi ikke tar dette inn over oss.

Vi befinner oss i Hedmark, som i 2011 lå på jumboplass sammen med Finnmark i nasjonale rangeringer. Nå har de klart å løfte seg langt forbi Oppland.

Hedmark har gjort akkurat det Høyre har sagt at Oppland må gjøre, nemlig å være en aktiv skoleeier som er opptatt av kvalitet og resultater, basert på forskning og ikke synsing.

Når fylkesordføreren viser en vegring for målinger og rangeringer, lurer jeg på om det er fordi vi alltid havner i feil ende, og blir avkledd hver eneste gang?

Oppfølgingsspørsmålet ble ikke besvart.

 

Epilog

Fylkesordføreren har gjort meg oppmerksom at han i henhold til politisk reglement ikke har anledning til å svare på oppfølgingsspørsmål. Det burde jeg selvsagt ha visst.

 

Senterpartiets flaue knefall

Posted by

Leserinnlegg, Avisa Valdres 12. desember 2015

Onsdag 9. desember ble jeg vitne til et ganske selsomt opptrinn i Fylkestinget. Senterpartiets to Valdresrepresentanter gjorde knefall, og sviktet Valdres da Anne Lise Fredlund (SV) slo til med Arbeiderpartiets partipisk.

Dette skjedde etter at Høyre, med støtte fra Venstre, MdG og Fremskrittspartiet, først hadde sikret Senterpartiet flertall for deres eneste skolepolitiske sak i Fylkestinget. Senterpartiet ønsket å opprette et treårig studiekompetansetilbud på Dombås. Høyres forslag ville blant annet sikret kulturtilbudet på Valdres VGS, og opprettet en ny reiselivslinje som næringslivet i Valdres etterspør.

Men når partipisken smalt, snudde Senterpartiet. Både Kåre Helland og Torstein Lerhol stemte for å legge ned tilbud på Valdres vidaregåande skule.

Forliket med AP, SV og KrF gir Senterpartiet en ekstra skole, men raserer tilbud i resten av fylket. Forliket inneholder flere kostbare tilbud med få søkere. Samtidig legger man ned flere velfungerende og populære tilbud og reduserer bredden med den ene hånden, og oppretter yrkesfag med studieforberedende som vi slett ikke trenger med den andre.

Det er trist at Senterpartiets eneste skolepolitiske mål er å opprette en skole for de få på Dombås, og at de er villige til å ofre resten av fylket for det.

Plan for videregående opplæring i Oppland

Posted by

Innlegg i debatten om Plan for videregående opplæring i Oppland, 9. desember 2015. Dette er det jeg hadde planlagt å si. På grunn av taletidsbegrensing ble de siste avsnittene (i kursiv) kuttet ut fra talerstolen.

 

Fylkesordfører

Plan for videregående opplæring skal handle om de store linjene. Den skal handle om hva som totalt sett er best for Opplandssamfunnet. Derfor er jeg uenig i noen av de politiske føringene som er lagt til grunn for dokumentet. Da hjelper det dessverre ikke at administrasjonen har gjort en god jobb i forhold til bestillingen.

Prinsipp nummer en: “Alle skoler skal være kombinerte skoler; yrkesfaglige og studieforberedende løp».

Dette prinsippet grunner i en oppfatning om at kombinerte skoler skaper et bedre lærermiljø. Det er noe man mener. Det kan selvsagt medføre riktighet, men det interessante er ikke i hvilken grad vi skaper skoler som er interessante å jobbe i, men i hvilken grad vi skaper skoler som gir godt læringsutbytte.

Når vi flytter på linjer og bygger ned solide fagmiljø på noen skoler med god bredde for å bygge opp igjen smalere tilbud på andre skoler, mener jeg vi gjør det stikk motsatte. Det er ikke god skolepolitikk.

Prinsipp nummer to: “Utdanningsprogram skal rendyrkes ut fra egenart og fagmiljø».

Dette høres fornuftig ut, helt til man forstår hva som menes med det. Det innebærer blant annet en begrensing, der man sier at skolene ikke lenger får lage søkbare tilbud med programfag innen f.eks idrett eller kultur, i frykt for at dette skal medføre et konkurransefortrinn.

Ærlig talt: Er det ikke bra at skolene får opprette tilbud som fremstår som attraktive, og som bidrar til økt motiovasjon og gjennomføring? Er det ikke bra at vi skaper tilbud som skaper et bredere engasjement, der skole og kulturliv, idretten, næringslivet og andre får spille på hverandre og gjøre hverandre gode?

Så til gratisprinsippet som mange har hevdet. Det store spørsmålet her er hva som er fritid, og hva som er skoleaktiviteter. For meg er dette veldig enkelt – fritimer er fritid. Det er nemlig sånn at i fritimene er elevene frie til å forlate skolen. Og når de forlater skolen, er de ikke lenger omfattet av skolens ordensreglement. Tilbud som rettes mot ungdommer i deres egne fritid, kan ikke være i strid med gratisskoleprinsippet, for det har ingen ting med skolen å gjøre.

Skal vi i være så opptatt av at alt skal være likt? For uansett hvordan vi vrir på det, så vil de som ønsker mest også bli best. De som vil trene mer, øve mer, studere mer, kommer til å gjøre det uansett. Og – de kommer til å bli flinkere. Er det virkelig vår oppgave å begrense det? Likhet kan aldri oppnås ved å begrense de som vil og kan mest. Likhet har for meg liten egenverdi uten frihet.

Jeg er bekymret for den voldsomme oppblomstringen av yrkesfag med studiekompetanse planen legger opp til. Er dette en villet utvikling? Jeg mener ikke det. Det vi gjør er i utgangspunktet bare å gi elevene litt lengre frist til å bestemme seg for hva de vil. Prisen er at de får et litt dårligere grunnlag, uansett hvilken retning de velger etterpå.

Vi må tørre å stille krav til ungdommen. Ett åpenbart krav er at de tar et utdanningsvalg, et annet er at de faktisk gjennomfører det de har valgt. Å utsette dette valget i to år, med de konsekvensene det har, er ikke en god løsning.

Bør ikke vi som fylkesting være mer opptatt av hva som gir oss mest? Hva som fungerer best, hva som skaper best bredde, og hva som bidrar til å skape med dybde?

Det får vi bare med Høyres forslag.