Spørsmål om skolekvalitet

Spørsmålet ble innsendt før fylkestinget. En forkortet versjon ble fremført fra Fylkestingets talerstol.

Forberedt spørsmål til fylkestinget 19-21 april
Skolekvalitet

Senter for økonomisk forskning (SØF) har på oppdrag fra kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen utarbeidet  rapporten “Skolekvalitet i videregående opplæring”. Rapporten viser at det er store kvalitetsforskjeller mellom videregående skoler. Rapporten måler i hvilke grad skolene klarer å løfte elevenes kompetanse. Selv
om man skal være forsiktig med slike data, noe også kunnskapsministeren påpeker, gir rapporten noen indikatorer vi må ta inn over oss.

Skolene har fått en kvalitetsindikator på en skala fra 1 til 6. De videregående skolene i Oppland ligger samlet sett rett under landsgjennomsnittet på 3,1, men det er store variasjoner. Oppland har én skole i dårligste kvintil, og ingen i beste kvintil.

I øverste ende av skalaen finner vi Oslo og Akershus. Av 52 skoler i Oslo og Akershus ligger 26 – halvparten – i beste kvintil. Ytterligere 12 ligger i nest beste kvintil. Selv de to skolene i Oppland som skiller seg positivt ut, Hadeland og Vinstra, ligger under gjennomsnittet for Oslo og Akershus. Det er alvorlig når vi vet at våre elever skal konkurrere mot elever fra disse fylkene i både studie- og arbeidsmarkedet.

Rapporten peker på en klar sammenheng mellom skolekvalitet, resultater og fullføringsgrad. Kvalitet er like viktig for alle elevgrupper:
“Vi finner at skoler som har et høyt bidrag for elever med svakere faglig bakgrunn typisk også har høyt bidrag for faglig sterkere elever. Det ser altså ikke ut til å være noen avveining mellom kvalitet for relativt sterke elever og relativt svake elever.”

I diskusjon om korrelasjon mellom skolebidrag for elever med ulik faglig bakgrunn, konkluderer rapporten slik:

“Dette skal tolkes som at skoler som har et bidrag utover gjennomsnittet for en gruppe elever også typisk har det for alle elevene, og motsatt for svakere skoler.”

Rapporten viser ingen systematiske sammenhenger mellom skolekvalitet og skolestørrelse, men en derimot er det en tendens at skoler som enten er rendyrkede yrkesfagskoler eller rendyrkede skoler med studieforberedende program gjør det noe bedre enn kombinerte skoler. Rapporten sier dette kan tyde på en viss spesialiseringsgevinst.

I en kommentar til NRK uttaler skoleforsker Lasse Skogsvold Isaksen ved NTNU at rapporten viser vi har en betydelig sjanseulikhet i forhold til hvor vi blir født. Han trekker fram det å være en aktiv skoleeier som systematisk jobber for høyere kvalitet framfor å være opptatt av å organisere og strukturere skolen som en av hovedforskjellene mellom de som lykkes og de som ikke gjør det.

Hvordan vil fylkesordføreren bidra til at resultatene fra Hadeland og Vinstra analyseres for å forbedre de andre skolene?

Vil fylkesordføreren bidra til at de skolene som havner i kategoriene dårligst og nest dårligst så snart som mulig får aktivt hjelp til å gjennomgå sin egen praksis?

Hva vil fylkesordføreren gjøre for å lære av det systematiske arbeidet for skolekvalitet som Oslo og Akershus har gjennomført over flere år?

Vil fylkesordføreren ta initiativ til et formalisert samarbeid med skoleadministrasjonen i de to fylkene for snarest mulig å kunne bidra til at Opplands elever får bedre sjanse til å gjennomføre?

Fagernes, 12. april 2016

Vegard Riseng
Oppland Høyre


 

Eivind Brenna (V) hadde også sendt inn spørsmål om samme tema, og disse ble besvart samlet.


Svar på spørsmålene fra Eivind Brenna (V) og Vegard Riseng (H) om skolekvalitet:

Takk til representantene Brenna (V) og Riseng (H) for å raskt ta tak i rapporten om skolekvalitet utarbeidet av Senter for økonomisk forskning på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

I rapporten er det lagt til grunn sju ulike indikatorer. Indikatorene beskriver den utviklingen elevene har gjennom de årene de har gått i videregående opplæring, andelen som fullfører på normert tid, gjennomsnittskarakter med mer.

For alle skolene og fylkene er det beregnet et gjennomsnitt for indikatorene i undersøkelsen. Gjennomsnittet uttrykker skolekvalitet på en skal fra 1 til 6, hvor 6 er høyeste score. Oppland oppnår 3,0, som er rett under landsgjennomsnittet. De videregående skolene i fylket varierer fra 3,6 til 2,3.

Representantene Brenna og Riseng ønsker fylkesordførerens kommentar til undersøkelsen og tanker om hvordan resultatene i Oppland kan bli bedre.

For det første er det bra at vi får en såpass omfattende undersøkelse om skolekvalitet. Dette er en rapport fra et anerkjent forskermiljø og vi skal derfor ta resultatene på alvor. Det vil helt sikkert bli reist spørsmål om både metodebruk og om forskerne har funnet fram til et
presist nok uttrykk for skolekvalitet. Den diskusjonen skal ikke jeg delta i, men heller ta innover meg de resultatene som blir presentert.

For det andre er jeg opptatt av hvordan en slik rapport leses. Jeg mener det er lite å hente i å se seg blind på hvordan enkeltskoler og fylker er rangert. Etter min mening er det uheldig. Det var også min tilbakemelding til kunnskapsministeren på regjeringens kontaktkonferanse forrige uke. Det kan selvsagt gi noen gleder, men også virke nedslående og demotiverende. Jeg mener vi må lese rapporten slik at vi kan lære mest mulig av den.

I Oppland skal vi ha høye ambisjoner for skolekvalitet, og de resultatene vi får presentert for eget fylke er ikke gode nok. Samtidig – og det er viktig å understreke – vet vi at vi er inne i en god utvikling hvor det i årene framover er gode grunner til å forvente høyere gjennomføringstall og større læringsutbytte hos både elever og lærlinger.

De årskullene som har startet i videregående opplæring etter 2011-kullet, er blitt møtt med en opplæring med følgende nye kjennetegn:

  • Elever som står i fare for enten å stryke eller ikke få vurdering i fag følges tett opp med målrettede tiltak med en gang skolen ser at det er nødvendig og senest etter karakteroppgjøret etter 1. termin.

  • Det jobbes systematisk for å gjøre fellesfagene mer relevante og yrkesrettede for elever på yrkesfag.

  • Gjennom yrkesfaggarantien og yrkesfagmotivatorer ute på skolene legges det godt til rette for at elever som starter på yrkesfag skal kunne fullføre denne opplæringen

  • Det er etablert kvalitetsgrupper på alle skoler hvor det jobbes konkret og godt med å øke kvaliteten på opplæringen ute i klasserom og i verksteder.

  • Oppfølgingstjenesten jobber mer direkte inne på de videregående skolene for at flere ungdommer velger å fortsette opplæringen.

  • Oppland deltar i et større prosjekt for identifisering, karlegging og oppfølging (IKO) av elever som har ekstra behov for dette, noe som i enda større grad vil systematisere arbeidet med å få på plass målrettede tiltak for at flere skal få større utbytte av
    opplæringen og fullføre videregående opplæring.

Alle disse tiltakene gir gode grunner til å forvente bedre resultater, og jeg er optimistisk med tanke på utviklingen i den videregående opplæringen i fylket vårt.

Vi har gode samarbeidsarenaer for opplæringsfeltet – både politiske og administrative – med blant andre Oppland og Akershus som Riseng nevner. Vi skal fortsette å lære av hverandre og dele kunnskap, både mellom skoler i Oppland og på tvers av fylkesgrenser.

Rapporten om skolekvalitet engasjerer og det er bra. For oss fylkespolitikere bør den være inspirasjon til både å diskutere innhold og utvikling i videregående opplæring i fylket vårt.

Anbefalinger og konklusjoner i rapporten bør derfor etter min mening inngå som grunnlag og eventuelt korrektiv for å understøtte det arbeidet som allerede er igangsatt for å bedre skolekvaliteten i den videregående opplæringen i Oppland.


Even Aleksander Hagen
Fylkesordfører


 

Mitt oppfølgingsspørmål:

Fylkesordfører

Jeg er i likhet med Brenna fornøyd med at det er tatt noen grep, men de vedtakene Fylkestinget gjør viser likevel vi at vi ikke tar dette inn over oss.

Vi befinner oss i Hedmark, som i 2011 lå på jumboplass sammen med Finnmark i nasjonale rangeringer. Nå har de klart å løfte seg langt forbi Oppland.

Hedmark har gjort akkurat det Høyre har sagt at Oppland må gjøre, nemlig å være en aktiv skoleeier som er opptatt av kvalitet og resultater, basert på forskning og ikke synsing.

Når fylkesordføreren viser en vegring for målinger og rangeringer, lurer jeg på om det er fordi vi alltid havner i feil ende, og blir avkledd hver eneste gang?

Oppfølgingsspørsmålet ble ikke besvart.

 

Epilog

Fylkesordføreren har gjort meg oppmerksom at han i henhold til politisk reglement ikke har anledning til å svare på oppfølgingsspørsmål. Det burde jeg selvsagt ha visst.

 

Spørsmål om lærerfravær

Dette spørsmålet ble stilt i Fylkestinget på Otta 10. februar 2016:

Fylkesordfører

Høyre har mottatt en henvendelse fra Elevorganisasjonen i Oppland, der det kommer fram at det er et stort problem med lærerløse timer i den videregående skolen i Oppland.

Det er bekymringsverdig dersom lærerfravær fører til at elevene ikke får den opplæringen de har krav på.

Det er også bekymringsverdig dersom lærerfravær fører til et dårligere resultat.

Hvor omfattende er lærerfraværet? Hva er årsakene? Hvilke tiltak er iverksatt for å begrense det? Finnes det en plan for å sikre at elevene får den kvalifiserte undervisningen de går glipp av ved lærerfravær? Er det signifikante forskjeller på skolestedenes evne til å stille med lærervikarer med riktig kompetanse?

Fylkesordfører, dette og mer til håper jeg å få svar på.

Innsendt spørsmål:

Lærerløse timer
Elevorganisasjonen i Oppland påpeker at svært mange elever opplever timer uten riktig lærerkompetanse i de videregående skolene i Oppland. Det dreier seg om lærerfravær ved sykdom, men også ved planlagt fravær som kurs og møter.

De fleste situasjonene løses enten ved hjelp av vikarlærere uten relevant kompetanse, utlevering av oppgavesett til selvstudier, eller fritimer. Elevorganisasjonen mener det ikke finnes noe system for å kvalitetssikre at elevene får tatt igjen den tapte undervisningen.

Elevorganisasjonen er bekymret for at elevene ikke får den opplæringen de har krav på i følge loven. De mener dette fører til at man ikke når kompetansemålene, eller kommer gjennom pensum med det kvalitetsnivået fylkestinget som skoleeier bør ha ambisjon om.

Høyre ønsker en oversikt over omfanget og årsaker til vikarbruk og vikarløse timer for de ulike skolestedene. Høyre ber Fylkesordføreren redegjøre for hvilke tiltak som er iverksatt for å sikre elevenes undervisningsrett, og om nødvendig bringe saken til behandling i komité for opplæring og kultur.

Vegard Riseng
Oppland Høyre

 

Dette er fylkesordførerens svar:

Svar på forberedt spørsmål fra Vegard Riseng (H):

Takk til representanten Vegard Riseng fra Høyre som tar opp spørsmålet om vikarbruk i videregående opplæring. Og takk til Elevorganisasjonen som har satt denne problematikken på dagsorden. Det er viktig å se på om vikarene hare relevant kompetanse og skolene gode nok systemer for at elevene får tatt igjen tapt undervisning.

Gjennom opplæringsloven og forskrifter til denne, er det gitt klare retningslinjer på hvor mange undervisningstimer elevene skal ha hvert skoleår i de enkelte fagene. Det er skoleeiers ansvar at skolene organiserer opplæringen gjennom skoleårets 38 uker på en slik måte at elevene får den undervisningen de har krav på.

I noen situasjoner oppstår det behov for å sette inn vikar eller organisere elevenes opplæring på annen måte. Det er ikke utarbeidet noen samlet oversikt over vikarbruken i videregående opplæring i Oppland, men skolene har systemer for organisering av opplæring ved lærers fravær. Ved korttidsfravær hvor det er vanskelig å skaffe vikar, settes timen i gang av pedagogisk leder. Dersom elevene har undervisning med HMS-krav, settes det alltid inn vikar eller det kan bli aktuelt med bytte av fag dersom det ikke er tilgjengelig faglærer. Ved langtidsfravær settes det inn vikar, og ved planlagt fravær som kurs og samlinger, settes det også inn vikar eller det blir bytting av timer med andre lærere.

For Oppland fylkeskommune er det viktig at elevene får en best mulig opplæring og at lærerne har nødvendig kompetanse. Ved sykdom og fravær vil det ikke alltid være mulig å sette inn vikar med relevant kompetanse. Gjennom god organisering av skoleåret har flere skoler lagt opp til at elevene skal få mulighet til å kunne ta igjen timer det ikke er gitt undervisning i. Dette gjøres ved at skolene legger inn perioder med faguker.

Oppland fylkeskommune har ikke utarbeidet egen statistikk som viser omfanget av vikarbruk, timer hvor pedagogisk leder eller andre ansatte starter opp og avslutter timene eller hvor timer flyttes. Det er heller ikke utarbeidet oversikter over årsaker til at elevene får annen undervisning og opplæring enn opprinnelig planlagt.

Fylkesordfører mener det kan være hensiktsmessig å få en bedre oversikt over dette, blant annet sett i lys av bestemmelsene om elevenes fag- og timefordeling. Fylkesrådmannen bes derfor om å kartlegge omfanget av vikarbruk og lærerløse timer, og at dette legges fram for Komité for opplæring og kultur.

Even Aleksander Hagen
Fylkesordfører

Senterpartiets flaue knefall

Leserinnlegg, Avisa Valdres 12. desember 2015

Onsdag 9. desember ble jeg vitne til et ganske selsomt opptrinn i Fylkestinget. Senterpartiets to Valdresrepresentanter gjorde knefall, og sviktet Valdres da Anne Lise Fredlund (SV) slo til med Arbeiderpartiets partipisk.

Dette skjedde etter at Høyre, med støtte fra Venstre, MdG og Fremskrittspartiet, først hadde sikret Senterpartiet flertall for deres eneste skolepolitiske sak i Fylkestinget. Senterpartiet ønsket å opprette et treårig studiekompetansetilbud på Dombås. Høyres forslag ville blant annet sikret kulturtilbudet på Valdres VGS, og opprettet en ny reiselivslinje som næringslivet i Valdres etterspør.

Men når partipisken smalt, snudde Senterpartiet. Både Kåre Helland og Torstein Lerhol stemte for å legge ned tilbud på Valdres vidaregåande skule.

Forliket med AP, SV og KrF gir Senterpartiet en ekstra skole, men raserer tilbud i resten av fylket. Forliket inneholder flere kostbare tilbud med få søkere. Samtidig legger man ned flere velfungerende og populære tilbud og reduserer bredden med den ene hånden, og oppretter yrkesfag med studieforberedende som vi slett ikke trenger med den andre.

Det er trist at Senterpartiets eneste skolepolitiske mål er å opprette en skole for de få på Dombås, og at de er villige til å ofre resten av fylket for det.

Plan for videregående opplæring i Oppland

Innlegg i debatten om Plan for videregående opplæring i Oppland, 9. desember 2015. Dette er det jeg hadde planlagt å si. På grunn av taletidsbegrensing ble de siste avsnittene (i kursiv) kuttet ut fra talerstolen.

 

Fylkesordfører

Plan for videregående opplæring skal handle om de store linjene. Den skal handle om hva som totalt sett er best for Opplandssamfunnet. Derfor er jeg uenig i noen av de politiske føringene som er lagt til grunn for dokumentet. Da hjelper det dessverre ikke at administrasjonen har gjort en god jobb i forhold til bestillingen.

Prinsipp nummer en: “Alle skoler skal være kombinerte skoler; yrkesfaglige og studieforberedende løp».

Dette prinsippet grunner i en oppfatning om at kombinerte skoler skaper et bedre lærermiljø. Det er noe man mener. Det kan selvsagt medføre riktighet, men det interessante er ikke i hvilken grad vi skaper skoler som er interessante å jobbe i, men i hvilken grad vi skaper skoler som gir godt læringsutbytte.

Når vi flytter på linjer og bygger ned solide fagmiljø på noen skoler med god bredde for å bygge opp igjen smalere tilbud på andre skoler, mener jeg vi gjør det stikk motsatte. Det er ikke god skolepolitikk.

Prinsipp nummer to: “Utdanningsprogram skal rendyrkes ut fra egenart og fagmiljø».

Dette høres fornuftig ut, helt til man forstår hva som menes med det. Det innebærer blant annet en begrensing, der man sier at skolene ikke lenger får lage søkbare tilbud med programfag innen f.eks idrett eller kultur, i frykt for at dette skal medføre et konkurransefortrinn.

Ærlig talt: Er det ikke bra at skolene får opprette tilbud som fremstår som attraktive, og som bidrar til økt motiovasjon og gjennomføring? Er det ikke bra at vi skaper tilbud som skaper et bredere engasjement, der skole og kulturliv, idretten, næringslivet og andre får spille på hverandre og gjøre hverandre gode?

Så til gratisprinsippet som mange har hevdet. Det store spørsmålet her er hva som er fritid, og hva som er skoleaktiviteter. For meg er dette veldig enkelt – fritimer er fritid. Det er nemlig sånn at i fritimene er elevene frie til å forlate skolen. Og når de forlater skolen, er de ikke lenger omfattet av skolens ordensreglement. Tilbud som rettes mot ungdommer i deres egne fritid, kan ikke være i strid med gratisskoleprinsippet, for det har ingen ting med skolen å gjøre.

Skal vi i være så opptatt av at alt skal være likt? For uansett hvordan vi vrir på det, så vil de som ønsker mest også bli best. De som vil trene mer, øve mer, studere mer, kommer til å gjøre det uansett. Og – de kommer til å bli flinkere. Er det virkelig vår oppgave å begrense det? Likhet kan aldri oppnås ved å begrense de som vil og kan mest. Likhet har for meg liten egenverdi uten frihet.

Jeg er bekymret for den voldsomme oppblomstringen av yrkesfag med studiekompetanse planen legger opp til. Er dette en villet utvikling? Jeg mener ikke det. Det vi gjør er i utgangspunktet bare å gi elevene litt lengre frist til å bestemme seg for hva de vil. Prisen er at de får et litt dårligere grunnlag, uansett hvilken retning de velger etterpå.

Vi må tørre å stille krav til ungdommen. Ett åpenbart krav er at de tar et utdanningsvalg, et annet er at de faktisk gjennomfører det de har valgt. Å utsette dette valget i to år, med de konsekvensene det har, er ikke en god løsning.

Bør ikke vi som fylkesting være mer opptatt av hva som gir oss mest? Hva som fungerer best, hva som skaper best bredde, og hva som bidrar til å skape med dybde?

Det får vi bare med Høyres forslag.

Tilstanden for videregående opplæring

Innlegg i debatten om Tilstandsrapporten for videregående opplæring i Oppland 2015 i fylkestinget 9. desember 2015.

 

Fylkesordfører

Jeg er en av de som er nye i politikken. Da jeg fikk denne rapporten sammen med alle de andre saksdokumentene, så sammenfalt det med budsjettprosessen i kommunen. Det var mildt sagt litt overveldenede. Og når jeg tenker på det, er det kanskje slik det er å begynne på et videregående skoleløp også.

For det er mye å fordøye. Men skolen er viktig, så man stuper inn i det. Jeg begynner å se på tall. Karakterer og resultater. Måloppnåelse. Overganger. Sammenligninger med KOSTRA tall. Og akkurat der, midt oppi denne smarte regneøvelsen, forstod jeg det.

Jeg hadde misforstått hele greia. Det handler ikke om tall. Det handler om mennesker.

Så jeg begynte på nytt. I Oppland er det 70% som fullfører og består innen 5 år. Det høres ganske bra ut, men så slo det meg hvor mange som faller fra før de i det hele tatt har begynt. Hvert eneste år siden 2012 er det 13–1500 ungdommer som ikke setter seg på skolebenken i det hele tatt. Disse er ikke med i grunnlaget en gang.

17% avbryter utdanningen sin. Det er omtrent 1500 ungdommer til. På toppen av dette er det 13% som enten ikke består eller fortsatt er i videregående opplæring etter 5 år. Det er 1200 ungdommer.

Her har vi altså over 4000 ungdommer, eller litt under et halvt årskull, som har ungdomsrett som enten ikke fullfører, eller ikke begynner i det hele tatt! De begynner livene sine på full fart mot utenforsamfunnet. Det er ikke greit. Slik kan vi ikke ha det!

Det er disse ungdommene jeg bekymrer meg mest for. SÅ tenker jeg – hva kan vi gjøre for dem?

Først må vi motivere dem for skole, og veilede dem til å velge riktig utdanningsprogram. Fortrinnsvis et program de har forutsetninger til å fullføre. Det krever en solid elevtjeneste, med rett kompetanse og kapasitet.

Dernest må vi sørge for at vi tilbyr de rette utdanningsprogrammene. Jeg mener helt klart at vi må tilby rene løp innen yrkesfag.

Så er det slik: På et tidspunkt må man faktisk velge. Vi må ta inn over oss at det tidspunktet er når man skal begynne på videregående utdanning. Ikke to år etterpå. I stedet for å utsette avgjørelsen, må vi heller sette ungdommene i stand til å ta den.

Elevtjenesten er avgjørende. Ungdommer er nemlig verdensmestere i å gi hverandre ukvalifiserte råd, som de dessuten følger. Minste motstands vei består i å følge de rådene som ligner mest på det man helst vil høre. Det er av største betydning at rådene vi gir tar utgangspunkt i hva ungdommen selv ønsker å bli. Man bør ikke gå studieforberedende for å holde alle muligheter åpne. Like lite som man bør gå et yrkesfag og påbygg som en enklere vei inn i studenttilværelsen.

Yrkesfagene må være relevante og praktiske, og de må lede fram til en solid og grunnleggende fagkompetanse. Vi skal tilby påbygg for de som er ekstra motiverte, men fortrinnsvis etter fullført fagutdannelse. Det er viktig at dette ikke gjøres til en hovedvei. Da er vi på feil spor.

De som har ambisjoner om å studere, bør som hovedregel gå studieforberedende. Det ligger i navnet. Da må elevene være forberedt på å studere flere år etter at de er ferdige med videregående. Det må vi formidle!

Så må vi gjerne gi en gulerot. Hvis det kan motivere elever til å gjennomføre et videregående løp at de får drive med noen timer kunst, kultur, medier, programmering eller idrett – ja, da må de få lov til det. Så må vi kanskje ha et tilbud til den glemte gruppen også, de som alltid greier seg. De som lett kan lære seg et ekstra språk, eller ta en ekstra fordypning i et akademisk fag.

Det er akkurat disse utfordringene vi i Høyre har sett, som vi gir svar på når vi senere i dag skal presentere vårt forslag til plan for videregående opplæring. Der mener jeg vi har knekt koden.

Alt henger sammen med alt. Jeg er spesielt glad for å se at fylkesrådmannen foreslår å styrke elev- og oppfølgingstjenestene. Da vil jeg, som representanten Diserud, peke på at det gjør vi også i vår alternative RHP*.

* RHP = Regional handlingsplan, fylkeskommunens budsjett.