Utdanning

Regional plan for kompetanse

Posted by

Fylkesordfører,

Denne planen inneholder mye god politikk, som det er vanskelig for meg å være uenig i. Mye av det har vi foreslått selv, og blitt nedstemt på, senest i den nylig vedtatte strategiplanen for videregående opplæring.

Det jeg liker aller best, står på side 50 under overskriften «Yrkesfagskolen».

Det å skape et høyere utdanningstilbud for yrkesfaglig utdanning på bachelor-nivå, det er lurt. For det betyr nemlig at man skaper et utdanningsløp, som gjør at dyktige fagfolk ikke trenger å ta to skritt tilbake før de kan ta fatt på det utdanningsløpet de egentlig har behov for, som de er kvalifiserte for, og som de er motiverte for.

Dette er virkelig et innovativt utdanningstilbud for fremtiden, et Oppland med sin høye yrkesfag-andel har god bruk for. Det bør etter min mening raskt utvides til flere sektorer, og vi kan starte med helsefag.

Så hvorfor er jeg ikke like henrykt som representanten Kolbjørnshus?

Fordi jeg i motsetning til Kolbjørnshus mener planen ikke svarer på hovedutfordringen i fellesdelen. Den tar for seg et fremtidsperspektiv for 2030, noe som maskerer at den store utfordringen kommer først 10 år senere.

Planen vil neppe kunne endre på det faktum at i 2040 vil det være færre ungdommer, færre unge voksne i yrkesaktiv alder, flere eldre arbeidstakere, og langt flere pensjonister – de fleste av dem over 75 år. For det er i denne aldersgruppen at nærmere 75% av befolkningsveksten kommer. Da vil med andre ord stå ovenfor en snarlig og dramatisk befolkningsnedgang.

Det er kanskje ikke så rart svarene mangler, for allerede i første setning etter at det overordnede målet erklæres, innrømmes det at det ikke er et realistisk mål. Vi har altså gitt opp allerede på startstreken.

Planen svarer ikke ut hvordan vi skal klare å gjennomføre tiltakene, særlig innen videregående opplæring. Vi vet ganske sikkert at kravene til formell utdanning blir høyere, utdanningene mer spesialiserte, samtidig som statistikken forteller oss at elevgrunnlaget synker. Det betyr at dersom vi skal dekke Opplandssamfunnets behov, må vi prioritere hardt for å klare å tilby flere utdanningsløp. En av årsakene til at planen ikke drøfter dette, er avgrensinger, som hindrer at planen tar tak i politisk ubehagelige temaer.

Bernhard av Clairvaux, bedre kjent som St. Bernhard skal ha sagt: «Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner».

Det er litt den følelsen jeg sitter igjen med. Her er det mye gode intensjoner. Som jeg sa innledningsvis, inneholder planen mye god politikk som det er vanskelig å være uenig i, til og med noe som begeistrer.

I sum er det likevel lite som tyder på at planen leder oss dit vi vil.

 

Innlegg i fylkestinget, 24. april.

 

Tabell: Fremskrevet befolkning i Oppland 2040, hovedalternativ, lav nasjonal vekst og høy nasjonal vekst. Kilde: SSB.no

 

På kanten av stupet

Posted by

Etter FNs første miljøkonferanse i Stockholm i 1972, skal statsminister Olof Palme ha sagt: «Vi står på kanten av stupet, men nå har vi tatt et stort skritt framover». Det er kanskje ikke det klokeste man gjør når man står på kanten av et stup. Det er fristende å bruke denne glippen som metafor.

Videregående opplæring i Oppland står også foran et stup. I fylkestinget kunne assisterende fylkesrådmann Terje Kind informere representantene om en elevtallsnedgang på 600 elever i fireårsperioden. Dette er dramatisk. For fylkeskommunen, utgjør det et inntektstap i størrelsesorden 70 millioner kroner. Det er med andre ord ikke småpenger.

Det verste er at dette har vi kjent til lenge. Den varslede elevtallsnedgangen var bakgrunnen da den første strategiplanen ble bestilt i 2012. Allerede da innså fylkestinget at man måtte ta strukturelle grep. For de som lurer, det er politikerspråk for å legge ned skoler.

I ettertid har det skjedd lite. Saker som skulle vært behandlet før valget i 2015, ble utsatt fordi den politiske belastningen var for stor. Etter valget har det ikke vært politisk vilje til å ta de nødvendige grepene. Flertallet – som består av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti – har konsekvent gjort vedtak for videregående skole som leder oss stadig lengre ut i uføret. De har med vitende lukket øynene for den utfordringen som ville komme.

Det har ikke manglet advarsler. Mindretallet i komité for opplæring og kultur, har utarbeidet en alternativ strategi basert på en politisk linje vi har stått fjellstøtt på siden 2012. Den inneholder en rekke tiltak for å møte elevtallsutviklingen. Vi tar inn over oss at færre elever betyr at vi må justere skole- og tilbudsstruktur for å opprettholde både en god bredde og kvalitet i videregående opplæring.

Det er klart det gjør vondt, men alternativet er ikke mindre smertefullt. Det innebærer å kutte for de mange, for å opprettholde tilbud for de få. Faktum er at selv ikke de få som blir prioritert vil få et godt nok tilbud.

Flertallet har forlatt en linje der kvaliteten på opplæringen er viktigst, og erstattet den med nærhet til skolen. Ironien går heller ikke tapt i at nærhet skal løses med fjernundervisning. Vi har en annen tilnærming, og mener nærhet defineres i klasserommet, i den daglige kontakten mellom lærer og elev.

Høyre har valgt å stå i den samme politikken over tid. Vi er rede til å ta det politiske ansvaret for de tøffe prioriteringene vi er nødt til å gjøre, for å opprettholde og videreutvikle kvaliteten i videregående opplæring. Vi ønsker en skole som er økonomisk forsvarlig, med tydelig ledelse, dyktige lærere og gode læringsmiljø. Vi ønsker et faglig bredt tilbud med høy kvalitet, og vi ønsker et tilbud som gir muligheter for alle til å utvikle sine evner og talenter.

Kvalitet har en høy pris, men alternativet er betydelig verre. Flertallet har ikke hatt vilje til å prioritere. Deres kurs har ført til at vi billedlig talt står på kanten av stupet. I fylkestinget på Gran den 18. oktober, bestemte flertallet seg for å ta et langt skritt videre.

Denne gangen er det dessverre ikke en glipp. Hvor mange ungdommer skal få fremtiden sin ofret i fallet?

Vegard Riseng
Fylkestingsrepresentant

Teksten er publisert som leserinnlegg i flere aviser i Oppland

Budsjett for Videregående opplæring

Posted by

Innlegg i debatten om tilleggsbevilgning til videregående opplæring. Fylkestinget 6. april 2017. Bakgrunn og saksdokumenter. 

Fylkesordfører

Jeg er sikkert ikke den eneste skolepolitikeren i Oppland som mottar henvendelser fra skoler, lærere og interesseorganisasjoner innen videregående opplæring om dagen. Frustrasjonen er stor, og bekymringen likeså.

Denne saken har vist at vår skoledrift ikke er økonomisk bærekraftig. Noe av det har vært en styrt utvikling der man har valgt å bygge ned fond som var høyere enn nødvendig. Det skulle tas ut i «aktivitetstiltak av ikke varig karakter» for å nå politisk prioriterte mål. Det er en god tanke. Penger gjør mer nytte for seg omsatt i handling enn i banken.

Det som ikke er like greit er at enkelte skoler har gått ut over instruks, og fått en kraftig økning av varige utgifter. Det er heller ikke særlig greit at det ikke har blitt fanget opp på et tidligere tidspunkt. Men jeg vet at administrasjonen tar dette på høyeste alvor og strekker seg svært langt for å gjøre konsekvensene så små som mulig for elevene. Det setter vi stor pris på.

Det åpenbart at det er vanskelig å gjennomføre drastiske tiltak midt i et skoleår, slik at vi må tilleggsbevilge. Likeledes er det åpenbart for meg at vi ikke kommer i mål med dette, og at flere runder må til. Vi har ingen tid å miste. Det er derfor vi ikke bare ber om rapporteringer, men om å få en sak i neste fylkesting.

Flertallet i fylkestinget har vedtatt en politikk med skylapper for videregående opplæring. Det har nå fått konsekvenser i et ikke bærekraftig kostnadsnivå. Det kommer til å gå ut over kvaliteten i opplæringen dersom det får fortsette, og det er ikke akseptabelt for Høyre. For oss har kvaliteten alltid vært det viktigste.

Jeg har lyst til å minne om noe Kari-Anne Jønnes pleier å si: Fylkestinget vedtok i 2013 at «Videregående opplæring er fylkeskommunens viktigste utviklingsaktør.»

Da må vi mene det også. Dersom rammen til videregående opplæring ikke er nok til å opprettholde skolekvaliteten, så får vi ta rammen til utviklingsmidler til hjelp.

Jeg vil minne om en annen ting også. Satsing betyr prioritering. Det er utopisk å tro at enhver satsing skal finansieres fullt ut med øremerkede midler. Lokalt selvstyre sikres best gjennom frie inntekter, som kan disponeres uten andre føringer enn lover og forskrifter. Det betyr en stor frihet til å tilpasse satsinger til lokale forhold. Fylkeskommunen har en bevilgning som er romslig nok for satsinger, men vi må ta vårt politiske ansvar og prioritere dem.

Kommunestyret 30. mars 2017

Posted by

På torsdag hadde vi sendt inn en interpellasjon med forslag til vedtak, i samarbeid med våre venner i Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet. Saken handlet om mobilfri skole. Den hadde jeg med meg fra samarbeidsutvalget (SU) på NAUS, der jeg sitter som leder og representant fra kommunestyret.

Bakgrunnen for saken er at Tor Erling Sæthre (FrP) tok til orde for å innføre mobilfri skole i fjor høst. Det ble ikke fattet noe vedtak i saken, men signalert var ikke til å ta feil av.

Vi har satset stort på brukermedvirkning i Nord-Aurdal kommune, og hadde et prosjekt for å styrke og avklare samarbeidsutvalgenes rolle senest i 2015. Jeg skal være ubeskjeden nok til å påstå at samarbeidsutvalget på NAUS er det som fungerer aller best.

Som kommunestyrets representant var det min soleklare oppgave å formidle til SU at saken hadde vært drøftet. Jeg ba foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) ta stilling til hva de mente om mobilfri skole i løpet av høsten.

Det gjorde de, og kom tilbake til SU med et tydelig mandat om at de ønsket mobilfri skole. SU fattet deretter vedtak om å innføre mobilfri skole, og bad FAU og skolens ledelse finne ut hvordan man ønsket dette gjennomført. Det ble gjort før SU sitt vårmøte den 20. mars.

Tilbakemeldingen var ikke til å ta feil av. Man ønsket mobilfri skole hele skoledagen, alle skoledager, men det skulle åpnes for at læreren kunne tillate mobilen som et pedagogisk hjelpemiddel i undervisningen. Som eksempel ble det nevnt å ta bilder til naturfagrapporter.

FAU var helt fra starten av tydelige på at de ikke ønsket et forbud mot å ta med seg telefonen til skolen. Derfor må det til en sikker oppbevaringsløsning. Skolen ba om at denne måtte være enkel å administrere.

I Nord-Aurdal kommune er SU et rådgivende organ. Rådet SU gav til kommunestyret, var at kommunestyret måtte drøfte og gjøre vedtaket. Det var nettopp det vår interpellasjon la opp til – vi ønsket å ta ansvaret for en ryddig prosess som har munnet ut i et konkret råd.

I opplæringsloven §2-9 står det at kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskole skole. Det er etter vår vurdering kommunestyrets oppgave å vedta ordensreglementet. Posisjonen mente dette var delegert til SU, men ble korrigert av rådmannen. Han mente også det var delegert, men til hver enkelt skole.

Uansett har vi et ansvar som skoleeiere, og en delegert fullmakt kan inndras når som helst. Kommunestyret er suverent til å fatte vedtak om hva som helst innen kommunens virkeområde.

Det er også kommunestyret som til syvende og sist skal stå rakrygget til ansvar for alle beslutninger som fattes i kommunen. Vi skal ikke gjemme oss bak hverken rådmannen, hans stab, eller brukerorganene i kommunen. Derfor var det med stor undring vi observerte at flertallet i kommunestyret stemte imot forslaget som er referert nedenfor.

Da vi forstod hvilken vei dette gikk, ba jeg om at forslaget subsidiært skulle behandles av hovedutvalget. Det ble vedtatt. Dermed blir det i alle fall en politisk behandling av det, men jeg mener det er svært uheldig at dette skjer i et utvalg som ikke har representasjon i samarbeidsutvalget.

Sveriges tidligere statsminister, sosialdemokraten Olof Palme, sa at «politikk er å ville». I Nord-Aurdal vil ikke sosialdemokratene. Hvorfor sitter de da i kommunestyret?

 

 

Her er interpellasjonen i sin helhet:

Mobilfri skole

Samarbeidsutvalget ved NAUS har vedtatt at det skal innføres mobilfri skole fra og med skoleåret 2017-2018. Tiltaket er et middel for å bedre det psykososiale miljøet på skolen. Mobilfri skole vil fjerne de forstyrrelsene for undervisningen som mobilbruk medfører, og umuliggjøre digital mobbing i skoletiden.

Skolen har bedt om at mobilfri skole skal gjelde hele skoledagen, unntatt tilfeller der læreren vurderer at det er fornuftig å tillate bruk av mobil som et hjelpemiddel i undervisningen.

Forslag til VEDTAK:

  • Kommunestyret gir sin tilslutning til samarbeidsutvalget, og vedtar innføring av mobilfri skole på NAUS fra og med skoleåret 2017/2018, med følgende retningslinjer:
    1. Mobilfri skole gjelder alle skoledager.
    2. Læreren kan tillate mobilbruk som hjelpemiddel i undervisningen.
  • Kommunestyret ber rådmannen legge fram en sak for kommunestyret, senest 22. juni 2017, der:
    1. Rådmannen legger fram forslag til ordensreglement tilpasset vedtak i punkt 1.
    2. Rådmannen innhenter uttalelse om mobilfri skole fra samarbeidsutvalget på NABS, med tanke på å innføre likelydende reglement.
    3. Rådmannen utreder en innsamling og oppbevaringsløsning for mobiltelefoner, som er sikker og enkel å administrere, med kostnadsramme.

Tilstandsrapporten for videregående opplæring

Posted by

Innlegg i debatten om tilstandsrapporten for videregående skole i Fylkestinget 14. desember 2016.

Fylkesordfører,
denne tilstandsrapporten inneholder mange gode nyheter. Den viser at systematisk innsats over tid virker. I en rapport med såpass mange gode nyheter, er det lett å gå glipp av et varsko. Det finner man øverst på side 26, der det står:

«Elevene på de studieforberedende utdanningsprogrammene opplever en nedgang i karaktergjennomsnittet sammenlignet med karakterene de fikk på ungdomstrinnet. Elever på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene har en uendret eller positiv karakterutvikling. Det er vanskelig å peke på hvilke forklaringsfaktorer som slår ut her, men statistikken gir grunnlag for å se nærmere på disse forholdene.»

Fylkesordfører,
det er en innebygget fare i det å ha sterk oppmerksomhet på noen mål over lang tid. Det kan lett skje at glipper på andre felter. I vår iver etter å løfte alle gjennom den videregående skolen, har vi skapt en skole som i stor grad produserer like god elever, men har vi på veien mistet en skole som gav elevene like gode utviklingsmuligheter? Har vi glemt å ta vare på de beste elevene, slik at de også kan oppleve utvikling?

I september ble NOU-rapport 2016 nummer 14 «Mer å hente – bedre læring for elever med stort læringspotensial» overlevert fra Jøssendalutvalget til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Rapportens anbefaling til oss som skoleeiere er å ta ansvar for at skole og PPT har kompetanse i og ressurser til å identifisere elever med stort læringspotensial og tilpasse opplæringen for dem.

I følge rapporten er det omlag 10-15% av elevmassen som har høyt læringspotensial. Vi ønsker å vi dem litt ekstra oppmerksomhet.

Venstre, Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

Nytt pkt 6:
Fylkesrådmannen bes sikre at også faglig sterke elever som presterer høyt i videregående opplæring får utfordinger på sitt nivå. Dette vil gi bedre mulighet for at flere tar høyere utdanning.

Påfølgende punkter får ny nummerering.