Samferdsel

Hårete mål

Posted by

Jeg heier på utviklingen!

Jeg synes det er tøft å ha hårete mål i klimapolitikken. Det er faktisk ett av de få politikkområdene jeg synes det er greit å sette seg så høye mål at man kanskje ikke vil nå dem.

Ikke fordi man ikke prøver, men kanskje fordi utviklingen tar lengre tid enn man håper på.

Vi vet at utviklingen innen nullutslippbiler går lynraskt. Norge har omfavnet el-bilen, og snart følger Europa etter. Alle de store produsentene kommer på banen nå.

MEN: Vi har et land med store avstander, med store mangler i ladeinfrastruktur. Vi har også et aldrende høyspentnett, som flere steder i landet har kapasitetsproblemer. Det er ikke så enkelt at vi kan slå over en bryter, eller vedta at dette skal komme på plass. Dette kommer til å ta tid, og det komme til å koste.

Jeg er heller ikke overbevist om at batterier er framtiden, blant annet fordi de krever sjeldne jordmineraler, en begrenset ressurs. Vi har et alternativ som det ikke er mangel på, men for at hydrogen skal bli et reelt alternativ er det noen tekniske problemer vi må løse.

Jeg har tro på framtiden, og tro på hårete mål. Jeg tror på å gjøre de grønne løsningene så gode at folk velger dem. Men det må være realisme, og jeg tror ikke på forbud.

Innlegg i resolusjonsdebatt på Høyres landsmøte 2019 om forbud mot fossile biler fra 2025.

Fylkesveg 204 – Fagernes sentrum

Posted by

Forberedt spørsmål til fylkestinget 13 desember 2018

Noen av de mest trafikkerte kryssene i Fagernes sentrum er kryss der fylkesvei møter riksveg.

Det farligste av dem er utvilsomt krysset mellom E16 Valdresvegen og Fv. 204 Skrautvålsvegen, også kalt Østensvigkrysset.

Her har Statens vegvesen etablert en merkelig form for trefeltsveg på Ev16, til tross for at vegbredden bare er 7 meter. Midt mellom to kryss, skifter det midterste feltet kjøreretning, men siden det ikke er plass til fysiske skiller må man være litt kjent for å forstå kjøremønsteret. Ordningen er åpenbart etablert for å gi bedre trafikkflyt for gjennomfartstrafikken, men har som effekt at trafikkbildet blir langt mer komplisert.

Sikten i krysset er kort, og trafikken ut fra Skrautvålsvegen kjører gjerne helt ut i krysset for å få best mulig sikt. Foran fotgjengerfeltet blir de stående og blokkere hverandres sikt. Det som er verre, er at de også blokkerer sikten inn i krysset, og fotgjengerovergangen, for trafikk fra Ev16 som skal inn på fylkesvegen.

Skrautvålsvegen er hovedvegen til en av kommunens barnehager, fra et av kommunens større byggefelt, og til industriområdet Spikarmoen der mange har sin arbeidsplass. Og det er en skoleveg.

Det er et farlig kryss. Jeg vet, for det er min arbeidsvei. Jeg har holdt pusten her flere ganger. Jeg har tatt til orde for at krysset må lysreguleres.

Men det løser ikke problemet alene. Derfor ønsker jeg også at de øvrige kryssene gjennom Fagernes bør vurderes faglig. Jeg skal nevne ett av dem, krysset E16 – Fv 264 Garlivegen. Dette er veien til Valdres lokalmedisinske senter og Fagernes legesenter, og her bygges det for tiden en ny ambulansestasjon. Det er altså en veg der man kan forvente ambulanser under utrykking. I tillegg er det her alle skolebussene kjører til skolene. Også dette er en skolevei for myke trafikanter.

Krysset er trangt, og bussene som kommer på E16 må ofte slippe ut trafikken fra fylkesvegen for å få plass nok til å klare svingen.

Nord-Aurdal kommune har nettopp rullert handlingsdelen til kommunedelplan for trafikksikkerhet, og dessuten vedtatt en gatebruksplan der det å regulere trafikk med hensyn til byen er et gjennomgående tema. Begge planene er forankret i SATS, der fylkeskommunen og Statens vegvesen er partnere.

Vil fylkesordføreren ta initiativ til lysregulering i krysset Ev16 – Fv 204, og at det blir utredet faglig for øvrige fylkesvegkryss i Fagernes sentrum?

Fylkesordførerens svar

Jeg har et svar på det innmeldte spørsmålet om vegkryss tilknytta Fylkesveg 204 og E16 i Nord-Aurdal kommune som også innebærer noen bilder i det dere får skriftlig, og vil gi en statusorientering for de aktuelle punktene i Fagernes sentrum.

Kryssene E16 Valdresvegen/Fv. 204 Skrautvålsvegen og E16 Valdresvegen/Fv. 274 Jernbanevegen:

I 2009 ble det satt i gang en vurdering av trafikkregulerende tiltak i disse to kryssene etter flere år med trafikkavviklingsproblemer i Fagernes sentrum i utfartshelger, sommerferie og under arrangementer som rakfiskfestivalen. I dette arbeidet ble det sett på trafikkstrømmer, bruken og plasseringen av gangfeltene, ulykker, kryss og avkjørsler i området, bussholdeplasser, fartsgrense og fartsnivå. Fartsgrensen langs E16 var tidligere satt ned til 40 km/t og det var etablert opphøyde fotgjengerfelt.

Konklusjonen på arbeidet med å få til en bedre trafikkflyt i disse to kryssene, var at det som et kortsiktig tiltak skulle bygges/merkes opp to venstresvingefelter med plass til 3-4 personbiler og bredde 2,75 meter. Tiltaket ble utført i 2012. I krysset E16/Fv. 204 ble kantsteinen langs søndre kant flyttet på det meste 2,5 meter. Dette gjorde at det ble mulig å få til oppstillingsplass for både venstre- og høyresvingende kjøretøy i Skrautvålvegen inn mot krysset. Fotgjengerfeltet over E16 i krysset ble fjernet og erstattet med et nytt fotgjengerfelt ca. 30 meter lenger sør. Det nye gangfeltet ble plasser midt mellom de to venstresvingefeltene.

På strekningen mellom de to kryssene ble fortauene bygd opp med ny kantstein, og feltoppmerking og trafikkøyer ved gangfeltet ble oppmerket med maling. Krysset E16/Fv. 274 Jernbanevegen ble opprettholdt uendret.

Signalregulering av kryssene ble vurdert, men den reguleringen ville uansett kreve anleggelse av venstresvingefelter. Vi valgte derfor å anlegge disse først for å se virkningene. Ved bruk av signalanlegg i et eller begge kryss er det en fare for opphopning av trafikk langs E16, og det vil kunne påvirke avviklingen negativt på hele strekningen gjennom sentrum. Vi har derfor ikke vurdert dette nærmere etter at tiltakene med å anlegge venstresvingefelter ble gjennomført. Vi har heller ikke fått noen negative tilbakemeldinger fra trafikanter etter at feltene ble etablert. I 2012 ble det også gjort noen skilttiltak langs Fv. 274 Jernbanevegen for å minske trafikken i krysset med E16. Det ble skiltet gjennomkjøring forbudt for store biler gjennom sentrum, og bedre skilting til parkeringsplasser ble gjennomført.

Nå i 2018 er dessverre oppmerkingen i kryssområdet endret i forhold til det som egentlig var, og vi forstår at feltene virker forvirrende for trafikantene slik de nå framstår. Vi undersøker nærmere hva som er grunnen til denne utførelsen, og vil gjøre tiltak for å få til en mer forståelig oppmerking slik det var tidligere.

Krysset E16 Valdresvegen/Fv. 51 Bygdinvegen:

I dette krysset gjorde vi noen tiltak ved hjelp av skilting. Vegvisningen ble plassert slik at den ble mer synlig i god tid før trafikantene skal velge plassering i krysset. Andre langsiktige og kostnadskrevende tiltak er ikke vurdert i krysset. Tiltak langs E16 gjennom Fagernes sentrum vurderes imidlertid som en del av de langsiktige planene for strekningen.

Krysset E16 Valdresvegen/Fv. 264 Garlivegen:

Krysset er utformet som et T-kryss med en liten overkjørbar øy i sideveg Garlivegen. Det er vanskelig å oppnå tilstrekkelig areal for store kjøretøyer i et sentrum der det også skal settes av god plass til myke trafikanter på det areal en har til rådighet. Vi vil imidlertid ta kontakt med Opplandstrafikk for å fange opp eventuelle problemer i krysset og videre vurdere om noe kan gjøres for å bedre forholdene og på samme tid ivareta trafikksikkerheten. 2018

Krysset E16 Valdresvegen/Fv. 274 Jernbanevegen (vest):

I dette krysset er det skiltet inn til sentrum og skysstasjonen, og i tillegg har vi skiltet til bussparkering for å få mest mulig av turistbussene til å parkere og dermed unngå unødvendig trafikk med store kjøretøyer gjennom sentrum og ut i østre kryss med E16.

Større og mer kostnadskrevende tiltak er ikke planlagt i inneværende handlingsprogramperiode. Tiltak langs E16 gjennom Fagernes vil bli vurdert som en del av de langsiktige planene for strekningen.

Når det gjelder trafikksikkerhet er ingen av kryssene langs E16 gjennom Fagernes spesielt ulykkesbelastet. Det er vi glad for og opptatt av at skal fortsette i tida framover. Trafikksikkerheten og trafikkflyten på strekningen vil imidlertid bli fulgt opp gjennom våre rutiner for trafikksikkerhetsarbeid og planlegging, og dersom det viser seg at tiltak bør innføres, vil dette bli vurdert.

Min oppfølging

Fylkesordfører, av og til får jeg høre fra kona at det har vært trafikkaos i Fagernes sentrum. Så har jeg ledd litt for meg selv. Fagernes er ikke kaos. Nei, jeg vet hva kaos er. Jeg har tross alt hatt Østensjøveien som arbeidsvei, som ble påstått å være Norges mest trafikkerte tofeltsvei. I 2012 var ÅDT 11300 i 2012. Til sammenligning, den mest trafikkerte strekningen gjennom Fagernes sentrum har en ÅDT på 10647.

Kanskje kona har vært inne på noe likevel? Jeg har sett på trafikken noen andre steder i fylket, og brukt vegkart.no som referanse. Den inneholder Statens Vegvesens offisielle trafikktellinger.

Jeg har ikke greid å finne ett eneste annet kryss i Oppland som har tilsvarende trafikkmengde uten at det enten har rundkjøring eller er regulert med trafikklys. Og rundkjøringer har vi ikke plass til i Fagernes.

Jeg ler ikke av kona lenger, for tallene bekrefter langt på vei at hun har helt rett. Det kan kanskje ikke virke så trafikkert når man kjører gjennom Fagenes. Det tar jo ikke så lang tid. Men det har sammenheng med størrelsen på byen, ikke trafikkmengden.

For de som ferdes til fots i Fagernes, er det ikke kjøretiden gjennom sentrum som avgjør hvor trafikkert byen oppleves. Det er antallet biler. Og tallet er høyt. Det er trafikkmengden som kveler den vesle byen jeg er så glad i.

Fagernes har gang på gang tapt kampen for å få gjennomgangstrafikken ut av byen. Kanskje fordi europaveien alltid har hatt forrang. Vi har ikke gitt storsamfunnet grunn nok til å flytte på den. Det er på tide å ta tak i det.

Første skritt for å vinne tilbake byen er å flytte vil være å regulere trafikken med hensyn til myke trafikanter. Det vil være er et lite tap for gjennomgangstrafikken, men en stor seier for byen.

Jeg startet å forfølge denne saken etter en ubehagelig opplevelse på vei til jobb. Mens jeg stod i Skrautvålsvegen og ventet på at det skulle bli min tur til å kjøre fram i krysset, kom det to skolebarn gående. De krysset fotgjengerfeltet foran min bil, og stoppet i den lille trafikkøya mellom kjørefeltene.

Heldigvis. For der kom det først én bil, så en til.

Det jeg hadde sett opprørte meg. Derfor stoppet jeg og snakket litt med de to barna. Jeg spurte hvordan de hadde opplevd det. Svaret var ikke til å ta feil av: «Det var veldig dårlig gjort».

Jeg kunne ikke sagt det bedre selv. Det var – og er – veldig dårlig gjort.

Jeg er glad for at fylkesordføreren ikke stiller seg avvisende til å følge opp saken, og gleder meg til fortsettelsen.

Epilog

Når jeg leser gjennom svaret til fylkesordføreren i ettertid, ser jeg at det er langt mindre forpliktende enn jeg opplevde det i fylkestinget. Det er likevel ikke avvisende. Jeg mener fortsatt noen strakstiltak må på plass, men den langsiktige løsningen for Fagernes er selvsagt ikke lysregulering. Det er å få trafikken forbi byen, ikke gjennom den.

Etter at saken har vært på trykk, har jeg fått mange tilbakemeldinger. De fleste positive, men ikke alle er helt enige med inngangen jeg har valgt, og heller ikke tiltakene jeg foreslår. Det er bra! Det er nettopp den debatten jeg ønsker å løfte fram. Derfor setter jeg stor pris på alle tilbakemeldinger jeg får.

Tilleggsopplysninger for lesere av bloggen

Til sammenligning av trafikkmengde utvalgte steder i Oppland har jeg forsøkt å finne kryss som ligner litt. Med unntak av Lillehammer og Gjøvik, måtte jeg velge det høyest trafikkerte krysset jeg fant på hvert sted. Noen av kryssene er rundkjøringer, noen er moderne kryss med romslige venstresvingfelt, og ett er lysregulert.

Sammenligning av trafikkmengde er sikkert ikke helt slik Statens vegvesen gjør det. For kryss har jeg summert trafikkmengden inn og ut og fått en total mengde. Om det ikke er riktig måte å gjøre det på, har jeg i alle fall brukt samme metode for alle kryssene.

  • På Dombås møtes to europaveier. I krysset E6 og E136, er trafikkmengden 60% av trafikken i Fagernes sentrum.
  • Dokkas mest trafikkerte kryss, er Lillehammervegen/Storgata. Her er trafikkmengden på omtrent 75%, og krysset er langt mindre komplisert.
  • Det største krysset i Gran sentrum, Krysset Storgata og Oslolinna har en trafikkmengde på omtrent 78% av krysset Skrautvålsvegen/Valdresvegen.
  • Ottas største kryss er der E6 og riksveg 15 møtes, med 89% av trafikkmengden. Men her har vi en europaveg av relativt god standard som ligger utenfor sentrum. I Fagernes går den gjennom hele sentrum som en av byens hovedgater.
  • På Granrudmoen i Øyer har 41% av trafikken i krysset Skrautvålsvegen/Valdresvegen. Fra Øyer, må man må faktisk ut på E6, og ta motorveien sørover mot Lillehammer for å oppleve noe lignende den trafikkmengden vi har gjennom Fagernes Sentrum.
  • På Gjøvik er det ikke så mange sammenlignbare kryss, men trafikkmengden gjennom Fagernes sentrum kan sammenlignes med gjennomgangstrafikken på Alfarvegen på Kallerud, Raufossvegen forbi Mustad eller Østre Totenveg ved Rambekk. Alle store innfartsveier.
  • Krysset Kirkegata/Mathisensgate, rett sør for Lillehammer kirke var det mest sammenlignbare krysset jeg fant. Jeg tror Lillehamringene ville oppleve det ganske utfordrende om lysreguleringen her fjernes.
  • E16 gjennom Fagernes sentrum har omtrent samme trafikkmengde som Fåberggata på Lillehammer. Jeg vil tro det er få Lillehamringer som synes Fåberggate er en sjarmerende gate å gå i.

«Veldig dårlig gjort»

Posted by

Torsdag 25. oktober kunne vi på fylkestinget ønske sju nye kommuner i Oppland velkomne i klubben trafikksikker kommune, deriblant Etnedal og Sør-Aurdal. I tillegg har Oppland fylkeskommune blitt sertifisert som landets første trafikksikre fylkeskommune. Med dette er 20 av Opplands 26 kommuner sertifisert som trafikksikre, og det gjør at hele 25% av landets trafikksikre kommuner ligger i Oppland. De siste 6 kommunene er dessuten godt igang med sertifiseringen, og er i rute til godkjenning neste år. Det er både grunn til å gratulere og være stolt av dette.

Det å være trafikksikker kommune betyr ikke at alle sorger er slukket, eller at jobben er gjort én gang for alle. Tvert imot er det en forpliktelse.

Min arbeidsvei fører meg ned Skrautvålsvegen til Fagernes sentrum stort sett hver dag. Stort sett på det tidspunktet det er mest trafikk, og stort sett mens barn er på sin skolevei gjennom sentrum. Det er ikke til å nekte for at krysset Skrautvålsvegen og Valdresvegen er en flaskehals som gir grunn for noen refleksjoner.

Krysset er komplisert. Det er dårlig sikt, særlig de som kommer fra Skrautvålsvegen og har vikeplikt for alle. I tillegg praktiseres det to felt inn i krysset, slik at de som skal nordover og de som skal sørover blokkerer hverandres sikt. Det gjør at bilene kjører så langt ut i krysset som mulig, helt eller delvis foran fotgjengerovergangen. Dette gjør igjen at de blokkerer sikten inn i krysset, og fotgjengerovergangen, for de som kommer sørfra på E16 og skal oppover Skrautvålsvegen.

I forrige uke opplevde jeg noe ubehagelig. Mens jeg ventet på at det skulle bli min tur til å kjøre fram i krysset, kom det to skolebarn gående. De krysset fotgjengerfeltet foran min bil, og stoppet i den lille trafikkøya mellom kjørefeltene.

Heldigvis.

For der kom det først én bil, så en til. Jeg rakk å se at begge sjåførene vurderte å stoppe, men de konkluderte nok med at de ikke ville rekke det, og at det dessuten ville være farligere enn å kjøre. Barna stod tross alt stille, og det gikk jo bra. Denne gangen.

Det jeg hadde sett opprørte meg. Derfor stoppet jeg og snakket litt med de to barna. Jeg spurte hvordan de hadde opplevd det. Svaret var ikke til å ta feil av: «Det var veldig dårlig gjort».

Ja, det var det. Vi har en vei å gå. Både vi som er trafikanter, og alle vi som er beslutningstakere. Som politiker vil jeg jobbe for å sikre skoleveien til disse barna bedre. I mellomtiden håper jeg alle som ferdes i Fagernes sentrum tar ansvar. Vi skal være en trafikksikker kommune. Det handler også om min og din adferd.

 

Leserbrev i Avisa Valdres.

Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene

Posted by

Fylkesordfører

Veg engasjerer. I sommer har det vært mange saker om fylkesveg i lokalavisene. Fellesnevneren er nedslitte veger, med hull, humper og dekke som går i oppløsning.

Et foreløpig høydepunkt i Avisa Valdres var da rådmannen i Øystre Slidre foreslo å tilby fylkeskommunen lån til å utbedre fylkesvei i kommunen.

Og fylkesordfører, her må jeg få legge til at siden dette spørsmålet er omfattende i all sin enkelhet, så ble det innsendt allerede 3. september slik at fylkesordføreren skulle få god tid til å behandle det. I ettertid har kommunestyret i Øystre Slidre faktisk vedtatt å låne ut penger til formålet, noe som utløste en heftig debatt i Valdres.

Nå er jeg ganske sikker på at den tidligere bankmannen og nåværende rådmannen i Øystre Slidre vet godt at fylkeskommunen ikke sliter med kredittverdigheten. Tilbudet om lån er nok ikke seriøst ment, men heller et velfortjent spark på leggen til fylkestinget.

Men problemet er reelt. Rundt omkring i Oppland, kjører folk bilene sine i stykker på dårlige fylkesveger. Det er fakta. Det er ikke til å undres over at folk er utålmodige og oppgitte over vedlikeholdet av akkurat sin livsnerve, og lurer på om de noensinne vil få noe mer enn en krøttersti å kjøre på.

Mitt spørsmål til fylkesordføreren blir: Hvor stort er vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene i Oppland nå, og hvor lang tid vil det ta å reparere samtlige fylkesveier til akseptabel standard med dagens investerings- og vedlikeholdsprogram?

Forberedt spørsmål til fylkestinget, 25. oktober 2018.

 

Fylkesordførerens svar

Først vil jeg si meg enig med Vegard Riseng i at veg engasjerer og at veg er viktig. I Oppland er det 3.007 km med fylkesveg, derav 2.670 km med fast dekke. I tillegg har vi 200 km med gang- og sykkelveg. Før jeg går videre vil jeg understreke at det har blitt gjennomført gode og helhetlige prosjekter på fylkesvegnettet vårt gjennom at vi har økt satsinga på vedlikehold. Vi bruker forholdsvis store summer på fylkesveg sammenligna med en del andre fylker.

Det er kostnadskrevende å vedlikeholde fylkesvegene. De statlige bevilgningene er ikke i nærheten av å dekke det reelle behovet, og det er derfor nødvendig å se på hva som er realistisk å gjennomføre med de midlene vi har til rådighet. Erfaring og beregning tilsier at det som gir best samfunnsnytte og økonomisk innsparing på sikt, er å gjennomføre tiltak som vil forlenge dekkelevetiden. Dette er også i samsvar med sentrale planer for strategisk vedlikehold. Ifølge ei analyse av det nasjonale vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet, så vil ei økning i vedlikeholdet for dekke og fundament på fylkesvegene med 1,5 milliarder kroner per år i tidsperioden 2018-2029 gi en samfunnsøkonomisk nettonytte på mellom 8,3 og 11,9 milliarder kroner. Høye samfunnsøkonomiske gevinster innebærer at det er tilsvarende kostbart å skyve arbeidet for å ta inn etterslepet framover i tid.

Vedlikeholdsetterslepet for fylkesvegene i Oppland er beregnet til 1,5 milliarder kroner. Forfallet er størst på dekkefornyelse og forsterking, det vil si grøfterensk, stikkrenneutskifting, utskifting av masse i veggrunnen. Med dagens bevilgningsnivå og økonomiske rammer for fylkeskommunene vil vi ikke klare å ta igjen dette vedlikeholdsetterslepet.

I forslag til statsbudsjett for 2019 sier regjeringa at innenfor rammen av fylkeskommunenes frie inntekter økes midlene som gis med en særskilt fordeling til opprusting og fornying av fylkesvegnettet med 100 millioner kroner. Det er ingen politisk satsing å først redusere frie midler, for så å binde deler av midlene som er igjen til fylkesveger. For eksempel er kuttet i regionale utviklingsmidler alene godt over dobbelt så stort som «satsingen» på fylkesveg.

Derfor arbeider vi sammen med de andre fylkeskommunene for et statlig program for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet. Det må tildeles friske statlige midler som monner, med mål om å ta et nasjonalt krafttak for fylkesvegnettet. Jeg oppfordrer hele fylkestinget til å bidra i et tverrpolitisk arbeid opp mot statlige myndigheter for at vi skal få gjennomslag for dette.

Even Aleksander Hagen

Fylkesordfører

 

Epilog

Jeg trengte litt tid til å fordøye informasjonen fra fylkesordføreren.

Statens vegvesen gav i juni ut rapporten «Vegdekker i region øst«. Rapporten gir et bilde på tilstanden pr 1. januar 2018. Den viser blant annet at en gjennomsnittlig fylkesveg i Oppland har en IRI på 5,1, der det ikke overraskende er de minst trafikkerte veiene som er dårligst. 

Temaheftet «Håndbok 111 Drift og vedlikehold, temahefte» forteller litt om hva dette egentlig betyr. IRI (International Roughness Indicator) er et måltall som sier noe om hvor mye karosseriet på en bil beveger seg vertikalt når bilen beveger seg framover. Tallet stiger med dårligere veikvalitet. En IRI på 5,1 ligger i øvre sjikt av «eldre vegdekker», og overlapper godt inn i «vedlikeholdt grusveg» og «ødelagt vegdekke».

Estimert behov for å hindre at vedlikeholds- etterslepet øker i Oppland er 132 millioner kroner årlig. Ordinære vedlikeholds- midler i 2017 var 94,8 mill, inkludert ekstrabevilgning kom vi opp i 218,1 millioner. Det gjorde at 2017 var første år siden 2010 at dekkebudsjett for fylkesveger var høyt nok til å redusere forfall.

Statens vegvesen opererer med en gjennomsnittlig dekkelevetid på 13,8 år i Oppland.

Med opplysningen fra fylkesordføreren om at etterslepet er på 1,5 milliarder, betyr det at det er et årlig vedlikeholdsbehov på rundt 240 millioner kroner i 14 år for å ta inn etterslepet. Det er bare for å vedlikeholde de veien vi allerede har, og innebærer ingen teknisk oppgradering slik som utbedring av kurver eller stigninger. Fylkesordføreren slår i sitt svar fast at vi ikke vil klare det med dagens innsats.  

2017 var det eneste året i rapportens periode vedlikeholdet var større enn behovet for å hinder økt etterslepet. Statens Vegvesen sier om dekkeleggingen i 2017 at ett års intensiv dekkelegging slår direkte ut på den gjennomsnittlige tilstanden. Om det blir en varig effekt er avhengig av levetiden på vedlikeholdsarbeidet som er gjort. Her er det viktig å være klar over at fylkesvegnettet ofte har sammensatte skader, og spor og jevnhet alene ikke er årsaken til dekkefornyelse.

Behovet for grøfting, drenering, utskifting av stikkrenner, dekkefornyelse og forsterkning er stort, og midlene er begrensede. For å lykkes med vegvedlikehold på lang sikt er det nødvendig å gjøre vedlikeholdstiltak som gir en varig effekt, dvs. som varer mer enn én dekkesyklus, og som bidrar til at gjennomsnittlig dekkelevetid øker fra dagens 14 år til nærmere 20 år.

Spørsmålet er om «godt nok»-prinsippet er GODT NOK for å oppnå dette, og uansett mener jeg det ikke er godt nok at man ikke engang har en ambisjon om å nå målet.

Det handler om prioritering. Fylkesordføreren er etter min mening ganske tydelig: Arbeiderpartiet evner eller ønsker ikke å prioritere fylkesveg.

Spørsmål om fylkesveger

Posted by

I januar 2016, bevilget fylkestinget 200 millioner kroner til ekstraordinært vedlikehold av fylkesveger, og i fjor sommer ble arbeidene utført til stor glede lokalt.

Nå har vi hatt en tøff vinter, og svakhetene viser seg. På fylkesveg 34 og 240 langs Randsfjorden sprekker dekket opp igjen. På fylkesveg 51 mellom Leira og Sanderstølen er telehivene tilbake på de samme stedene som før.

I Oppland Arbeiderblad er Statens Vegvesen sitert på at frostsikring av alle fylkesvegene vil gi en urealistisk kostnad. Det er sikkert riktig, men det er et munnhell som heter: «Når du gjør noe, gjør det fullstendig og helt, ikke stykkevis og delt». Er det ikke en god investering å frostsikre kjente problemområder, når man først gjør et omfattende arbeid langs en vei?

Spørsmålene til fylkesordføreren blir:

Hvilke rutiner finnes for å registrere og følge opp problemområder for tele langs fylkesvegene?

Vil fylkesordføreren ta initiativ til å evaluere oppgraderingene som ble gjort sommeren 2017 i lys av teleskadene som har oppstått våren 2018, og legge dette til grunn for justering av standarden vi bygger og rehabiliterer fylkesveg etter i Oppland?

 

Fylkesordførerens svar

Folk flest kjører på fylkesveg. For mange av oss, også for næringslivet vårt, er fylkesvegen minst like viktig som riksvegen. Når det gjelder fylkesvegene det stilles spørsmål om, er det

gjennomført tiltak etter Godt nok-standard. Det betyr at det er gjennomført en forbedring av bæreevne med utskifting av masse, det er gjennomført stikkrenneutskifting, grøfting og lagt asfalt. I tillegg er de verste telesprekkene og trafikkfarlige telehiv fjernet.

Ved gjennomføring etter denne metoden, vil noe telehiv fortsatt være påregnelig i perioder, og det ble derfor valgt en type mykasfalt på enkelte veger som har den egenskapen at den om sommeren er delvis selvreparerende der mindre sprekker og riss tetter seg selv. Totalt sett er vegnettet uansett periode, betydelig bedre enn det var før rehabilitering. I all hovedsak er alt av sprekker nå trukket seg tilbake og telehiv er på veg ned.

Det er vesentlig å kommentere at vi ved gjennomføring etter denne perioden har fått rehabilitert mange meter mer veg for pengene enn man ellers ville gjort. Eksempelvis har Godt nok-standarden som er brukt på fv. 34, fv. 139, fv. 240 og fv. 245 rundt Randsfjorden, i tillegg til fv. 51 frå LeiraVasetdansen, hatt en kostnad på 1600 kr/m.

Totalt er det 123 km veg som er blitt rehabilitert for 200 millioner kroner. En eventuell frostsikring av disse vegene vil anslagsvis koste 20 000 kr/m. Som sammenligning ville man da fått rehabilitert 10 km veg mot dagens 123 km.

For å registrere og følge opp problemområder for tele langs fylkesvegene våre, bruker Statens vegvesen vegbilder og befaringer ute for å registrere skader på eksisterende dekke. Supplert med nedbøyingsmålinger og innspill fra byggeledelse kan man danne seg et bilde av hva skadene skyldes. (tele, dårlig bæreevne, dårlig drenering osv). Basert på dette, lager Statens vegvesen en oversikt over foreslåtte tiltak. På senvinteren når telen er det man anser som på det verste, gjennomføres befaring ute i henhold til lista, for å se på hvordan telehiv og teleskader oppfører seg for eventuell justering av tiltak ved behov. Det gjennomføres også befaringer etter gjennomføring av tiltak for å se hvordan tiltakene har fungert og for å skaffe seg erfaring og kunnskap.

Statens vegvesen har de siste ukene befart vegene langs Randsfjorden flere ganger med sikte på å se hvordan vegene har oppført seg i vårløsningen. Resultatet slik Statens vegvesen faglig sett vurderer det, er at man i stor grad har lykkes med prosjektet.

Det har dessverre oppstått noe oppsprekking, spesielt på fv 34 fra Hov-Fluberg. På denne strekningen er det ca 200 meter med sprekker der Statens vegvesen under evalueringen ser at tiltak som stålarmering eller masseutskifting burde vært gjennomført i større grad. Denne vurderingen vil være enda grundigere ved neste rehabilitering av veger.

Per nå er det ikke grunnlag for å generelt justere på standarden vi bygger og rehabiliterer fylkesveg i Oppland. Ved ethvert utbyggingsprosjekt eller rehabiliteringsprosjekt vil hver enkelt veg være gjenstand for grundig vurdering av nødvendige tiltak, og evaluering etter denne vinteren tilsier at enkelttiltak som for eksempel stålarmering på enkelte vegpunkt muligens kan benyttes i større grad.

 

Svarreplikk

Fylkesordføreren referer til «godt nok» som prinsipp for vedlikehold av fylkesveinettet. Vel, fylkesordfører, når veiene går i oppløsning allerede året etter at de er bygget, da er det nettopp ikke godt nok.

For, dersom standarden på de rehabiliteringene vi gjør på prioritere veier ikke er god nok, vil vi aldri rekke veiene som har lavere prioritet før vi må begynne på nytt. Også de lavere prioriterte veiene har et formidabelt vedlikeholdsetterslep. Også disse veiene er viktige samferdselsårer for de som bor der de går.

Eksempler på teleskadde veier er ikke vanskelige å finne. De kommer daglig. Fylkesveg 114 Trevassvegen gjorde inntrykk på OAs utsendte fotograf. Selv kan jeg nevne omtrent samtlige fylkesveger i Valdres. Fylkesveg 250 mellom Dokka og Vingrom er et annet selvopplevd eksempel, der det forøvrig ble gjort utbedringer uten all verdens effekt for ett par år siden. Fylkeveg 33 over Vardalsåsen likeså.

Listen er dessverre ikke uttømmende. Vi som ferdes langs veiene vet hvor problemområdene er. Det er betryggende at fylkesordføreren kan bekrefte at Statens vegvesen har tilfredsstillende rutiner til å registrere slike områder. Jeg forventer at det følges opp.

Jeg hadde håpet at det ville resultere i et nytt prinsipp for vedlikehold av fylkesveiene, der «godt nok» erstattes av «fullstendig og helt».

 

 

Spørsmål i Fylkestinget 24. april 2018