Om kunst og kultur

Vi mennesker har behov for å putte ting i båser.

Kultur er noe de fleste av oss har et forhold til. Kultur er alt som er skapt av mennesker. Det er alt vi er, og alt vi omgir oss med. Kultur er ofte noe trygt, kjent og kjært. Til og med den dårlige arkitekturen på Fagernes, som Arthur Buchart snakket om i går, det er kultur.

Men hva er egentlig kunst? For å si det med et velkjent sosialt medium: Det er komplisert. I dag har få en klar oppfatning av hva kunst egentlig er.

Noen har prøvd seg på definisjoner, for eksempel Tollvesenet. Det gikk ikke så bra. I 2016 beslagla de 16 verk av den anerkjente maleren Bjarne Melgaard fordi de mente det ikke var kunst, og at det måtte betales 1,3 millioner kroner i moms. Det hele endte med at finansminister Siv Jensen måtte tre støttende til med en forskriftsendring, før Tollvesenet anerkjente kunsten – eller i alle fall momsfritaket.

Nei, det var kanskje enklere før. Da var man enige. Opprinnelsen til ordet kunst, er det tyske «zu kunnen». Å kunne. Det å mestre et håndverk. Det er ganske enkelt å forholde seg til et maleri eller en skulptur som forestiller noe, eller bare er fullkomment vakker. Pierre-Auguste Renoir sa: «Hvorfor skulle ikke kunsten være vakker? Det er nok bedrøvelige ting i verden».

Hadde det enda vært så enkelt. Av og til er det litt kryptisk. Edgar Degas sa: «Kunst er ikke det du ser, men det du får andre til å se». Rainbow Rowell har en annen tilnærming. I sin bok Eleanor & Park skriver hun: «Eleanor hadde rett. Hun så aldri pen ut. Hun så ut som kunst, og kunst skal ikke se pen ut. Den skal få deg til å føle noe». Gatekunstneren Banksy har sagt at «kunsten skal trygge de forstyrrede, og forstyrre de trygge».

Alle har rett. Poenget er at kunst har mange former, og i dag er kanskje det fremste kjennetegnet på kunst at den beveger og utfordrer oss. Men det er ikke alltid det som utfordrer oss behager oss. I alle fall ikke i samtiden.

Kunst og kultur er i så måte ofte motsetninger, men det er også slik at det som er kunst i dag, er kultur i morgen.

Yann Martel har sagt: «Hvis vi, samfunnet, ikke støtter kunstnerene våre, ofrer vi fantasien på den harde realitetens alter, og vi ender opp med å ikke tro på noe – og drømme verdiløse drømmer.»

Derfor er det så enormt viktig at kunst og kultur får rom til å utvikle seg, med forutsigbare støtteordninger.

Jeg vil berømme prosjektleder og hans stab for å legge fram en solid sak for oss i dag.

Jeg er spesielt glad for at vi viderefører kunstnerresidensordningen, en ordning som er treffsikker og leverer rikt tilbake. Et glitrende eksempel på det, er Frikar, som vi lot oss begeistre av her i går.

Jeg er også glad for at vi får på plass både utviklingsmidler, stipender og flerårige rammetilskudd som kan bidra til å heie fram talenter, ivareta kulturarven vår, og etablere framtidens kulturnæringer.

Kunst og kultur har ikke bare en egenverdi. Det er en investering.

Jeg begynte med å si at vi mennesker har behov for å putte ting i båser. Kunsten er det som får oss til å bryte ut av båsene. Kulturen er bæreren. Sammen fyller kunst og kultur livet med innhold og gjør det interessant – og det gjør OSS interessante for verden utenfor.

På banneret bak talerstolen står det: Nye utfordringer – større muligheter. Det er passende. Kunsten er en utfordrer som åpner for nye muligheter.

Innlegg i sak om støtteordninger for kulturen i fellesnemda for Innlandet fylkeskommune, 10. april 2019.

Kommunestyret 16. februar 2017

Til kommunestyret på torsdag hadde vi levert inn to interpellasjoner, og hadde i tillegg et spontanspørsmål til ordføreren og spørsmål til delegerte saker.

 

Matservering i heldøgns omsorgstilbud

I samarbeid med Kristelig folkeparti og Venstre fremmet vi interpellasjon om matservering i kommunale heldøgns omsorgstilbud. Bakgrunnen for spørsmålet er den nasjonale oppmerksomheten dette spørsmålet har fått. Vi var på forhånd kjent med at  Nord-Aurdal har gjort noen endringer i matserveringen tidligere, men dette er såpass lenge siden at det sittende kommunestyret ikke har kunnskap om det. Vi var også kjent med at det var varierende praksis mellom de forskjellige omsorgstilbudene. Vi mente derfor det var på sin plass med en orientering fra ordføreren.

I tillegg til denne interpellasjonen, fikk kommunestyret også en orientering om kostnaden på matserveringen, etter forslag fra Tor Erling Sæthre (Frp) forbindelse med behandlingen av betalingssatsene i budsjettbehandlingen.

Sett i sammenheng, gav disse to orienteringene en god innsikt i kommunens mattilbud som vi vil ta med oss videre i utviklingen av ny politikk.

Interpellasjonen om matservering i sin helhet kan du lese her, og her finner du ordførerens svar.


Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorgstjenester

I samarbeid med Kristelig folkeparti fremmet vi interpellasjon om en endring i Helse- og omsorgsloven, som trer i kraft fra 1. juli 2017. Loven pålegger kommunen å utarbeide en forskrift med kriterier. Denne forskriften skal på høring og behandles i kommunale råd før den skal behandles politisk.

Vår bekymring om at tiden begynner å bli knapp viste seg å være berettiget. Forslaget skal behandles i hovedutvalget i april, og vedtas i kommunestyret i juni. Det betyr i praksis at kommunestyret ikke har noe annet valg enn å vedta det forslaget som blir lagt fram i kommunestyret dersom kommunen skal unngå å bryte loven. Det vil ikke være tid til en ny høringsrunde.

Høyre er ikke representert i hovedutvalget, men vi kommer til å gi våre innspill til forskriften til leder i hovedutvalget, Jan Stundal (Ap), samt våre venner i Kristelig folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet.

Interpellasjonen i sin helhet, med ordførerens svar, kan du lese her.

 

Spontanspørsmål om kunstneren Odd Lorang Tandbergs verk i Fagernes

Spørsmål i dagsordenstimen skal som hovedregel være knyttet til aktuelle hendelser, som det ikke er mulig å lage forberedte spørsmål til. En slik hendelse dukket opp onsdag, i form av en kommentar i avisa Valdres.

Ivar Brynlidsen skriver om kunstneren Odd Lorang Tandberg som gikk bort mandag, 92 år gammel. Han skriver videre om rådhuset som er tegnet av arkitekt Bjart Mohr, og etterlyser en bedre plassering for skulpturen og en dokumentasjon for anlegget.

Jeg syntes det var et godt innspill, og stilte like godt Brynildsens spørsmål til ordføreren. Skulpturen foran det gamle Televerksbygget er veldig bortgjemt, der den står i skyggen av Rådhuset omkranset av parkerte biler, skilt og beplantning. Den hadde fortjent en bedre plassering. Jeg spurte derfor om ordføreren ville ta initiativ til dette, noe hun ikke var særlig positiv til.

Jan Stundal kunne i sakens anledning opplyse at det også er Tandberg som stod bak kunsten i gangen ned til kulturhuset.

 

Dagens gladsaker

Det er ofte et kulturelt innslag i kommunestyremøtene. I møtet på torsdag, fikk vi besøk av 4. klassekorpset ved Nord-Aurdal Barneskole. Det varmer et gammelt korpshjerte å se en slik glede og entusiasme for det å spille et instrument, og som instruktørene presiserer handler det om langt mer enn det å spille et instrument. Det er et prosjekt som gir mye sosial læring, og mestring.

Fra Valdres Brassband meldes det om at det nå er to juniorgrupper med barn som har fortsatt å spille etter tiltaket korps i skole, og at det snart kan være grunnlag for et skolekorps igjen.

En annen gladsak var orienteringen om integreringsarbeidet ved Valdres Folkehøyskole. Høsten 2016 tok skolen imot 5 mindreårige asylsøkere, og resultatene de opplever har vakt oppsikt nasjonalt. Rektor Jens Rindal orienterte om arbeidet.

 

Sakene i kommunestyret

Høyre fremmet forslag om utsettelse av reguleringsplanen for Sanderstølen Hyttegrend. Det gjorde vi etter en vurdering om at vi ønsker å ivareta alle næringsinteresser i kommunen vår, også de eksisterende.

Høyre sier rungende ja til prosjektet, vi ønsker denne utviklingen av Tisleidalen. Vi forventer imidlertid at en helprofesjonell utbygger som Frost utvikling klarer å komme til enighet med de andre aktørene i området. Det gjelder spesielt vegretten, men også andre privatrettslige forhold som grunneiersamarbeidsavtaler. Vi mener det er i alles interesse å få på plass avtaler om dette så snart som mulig, slik at prosjektet kan fortsette.

Utsettelsesforslaget ble vedtatt med et overveldende flertall.

Det var ingen stor debatt om prosessen for budsjett for 2018 og økonomiplan 2018-2021. Høyre vil ta initiativ til at det også i år blir lagt fram et alternativt budsjett. Allerede nå kan vi ta imot innspill på saker som innbyggerne i Nord-Aurdal ønsker å prioritere.

Saken om politisk organisering handlet om at strategiske overordnede planer for kommunen skal behandles i formannskapet, og ikke i hovedutvalget. Bakgrunnen er at vårt eget reglement fastslår dette, men det var nødvendig med en avklaring på grunn av praksisen de senere årene. I reglementet står det:

Hovedutvalget kan ta opp saker som gjelder kommunens styring og utvikling, og skal legge vekt på langsiktig styring og utvikling av lokalsamfunnet gjennom aktivt politisk engasjement.

Som ledd i kontakten med brukere og tjenesteapparat skal hovedutvalget gjennomføre besøk i virksomhetsområdene

For meg betyr det at hovedutvalget skal være den oppsøkende delen av det politiske miljøet. Det er noe jeg mener vi trenger, og jeg vil engasjere meg i arbeidet med å revitalisere hovedutvalget.

De to sakene om valg av nye medlemmer og nytt reglement til det nye rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne kom som følge av budsjettvedtak i desember. Saken skapte derfor ingen stor debatt, men det var diskusjon om rådets navn og en detalj i reglementet som ikke var i tråd med gjeldende lovverk.

De siste årsmeldingene for eldrerådet og kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne ble tatt til orientering. Den viktigste tilbakemeldingen fra begge rådene mener jeg kommer helt til slutt, nemlig at de må være med i saksgangen helt fra starten av.

Saken om stemmested for velgere fra de tidligere valgkretsene Skrautvål, Ulnes og Tisleidalen, omhandler en forglemmelse fra et tidligere vedtak. Da vi vedtok å innføre digitalt manntall, var en av følgene at det ikke lenger har noen praktisk betydning hvilket stemmested velgerne benytter, men formelt må de tilhøre en valgkrets. Administrasjonen hadde sett på to alternativer, og forskjellen mellom dem var hvilket stemmelokale Tisleidalen skulle tilhøre.

I delegerte saker hadde vi stilt spørsmål om en sak der det bare stod «Elevmappe». Vi ville vite hva dette betydde. Det viste seg å være et tilfelle der det var benyttet feil mal, og at saken dreide seg om søknad om skolefri. I tillegg hadde vi stillt spørsmål om hvilken type tiltak som fikk SMIL-midler (Spesielle Miljøtiltak I Landbruket). I hovedsak var det restaureringer og rydding som ikke er økonomisk lønnsomme.