Våre skolesatsinger

Innlegg i budsjettdebatten i fylkestinget, 14. desemebr 2016.

Fylkesordfører,
vi som skoleeiere har noe å lære av idretten. Idretten dyrker både bredden og toppene. Og de aller beste, trener mest på det de allerede er gode til.

Vi har et overordnet mål om å øke andelen av befolkningen som tar høyere utdanning. Det skjer ikke av seg selv. Vi må dyrke de største talentene. De alle har glemt, fordi de stort sett er selvgående.

Derfor foreslår vi å tilby fordypning i akademiske fag på Gjøvik og Lillehammer, fordi den høyskole-kompetansen vi trenger i fremtidens Oppland må dyrkes fram lokalt.

Vi har flere behov som må dekkes.
Derfor foreslår vi å opprette et pilotprosjekt med reiselivsfag i samarbeid med Visit Valdres, for de kjenner reiselivets behov.

Derfor foreslår vi å etablere studiespeisalisering med robotikk på Raufoss i tilknytning til industrimiljøet, fordi dette er kompetanse for framtiden.

Derfor foreslår vi å styrke klimalaben på Otta og prosjekt «Solcelle» på Hadeland, fordi klima er en viktig framtidsnæring.

Derfor foreslår vi et IKT/Cyber-tilbud i tilknytning til kompetansemiljøet på Jørstadmoen, fordi både fremtidens største muligheter og noen av de største truslene er digitale.

Derfor foreslår vi å styrke internasjonalt servicekontor, fordi vi vet at verden blir stadig mindre. Det er verdifullt at våre ungdommer får anledning til å reise ut i verden en periode, og komme tilbake med nye impulser og kunnskap.

Fylkesordfører,
vi skal ivareta bredden, og hvis vi skal fortsette å ta lærdom av idretten, så betyr det at vi må ha et solid støtteapparat. Derfor foreslår vi å styrke elevtjenesten betydelig, primært helserådgivere, fordi en god skole må se hele mennesket. Og vi ønsker å utvide tilbudet om frivillig sommerskole og innføre tilbud om leksehjelp i hele fylket.

Vår skolepolitikk ligger fast. Vi er opptatt av kvalitet, og at det tilbudet vi gir elevene våre leder dem ut i de jobbene vi trenger. Det bidrar vårt budsjett til.

Regionreformen – veien videre for Oppland

Innlegg i fylkestinget 14. desember 2016

Fylkesordfører,
i blant lurer jeg på om jeg er i en barnehage, der fylkeskommunen er ei av mange sandkasser. I hver av sandkassene sitter det en gruppe barn og pludrer med sitt. Det er jo et litt søtt bilde, og så lenge barna får sitte i fred, er det ikke så mye styr med dem heller.

Personalet turer frem og tilbake mellom sandkassene. Noen har ansvaret for sandslottene i den det står Oppland på, noen for vollgravene i den det står Hedmark på, og noen har litt ansvar for fjerning av hundemøkk i begge to. For noen få av sandkassene har til og med forskjellige ansatte delt ansvaret for snyting av neser.

Det er ganske åpenbart at dette ikke er en rasjonell måte å drive barnehager på. Derfor ble det foreslått å slå sammen flere sandkasser til noen som var litt større, slik at barnehagetantene og onklene kunne forholde seg til én sandkasse hver. Det virker jo fornuftig.

Men tror du ikke at barna setter seg på bakbeina? Joda, det unisone kravet synes å være at «hvis vi ikke får et større utvalg av leker å leke med, er det ingen vits å leke på et større område». Og ikke bare det, men lekene må være på plass først.

Vi må ikke glemme hva som er formålet med regionreformen: Å få bedre samsvar mellom regionalt folkevalgt nivå og regional stat.

Når man velger å gjøre noe med det regionale folkevalgte nivået, er det fordi det er her man finner den minst rasjonelle inndelingen. Så enkelt er det faktisk.

Hva med oppgavene? Det er ingen usikkerhet. De nye regionene vil erstatte fylkeskommunene, og overta de oppgavene fylkeskommunene har i dag. Dernest vet vi at ingen ting er statisk, og oppgaver og ansvarsområder vil endre seg over tid. Det er litt opp til oss selv. Jeg mener at enhver oppgave det offentlige skal løse, skal løses på det laveste funksjonelle myndighetsnivå. Det er en forventning og en ambisjon jeg kan støtte.

Denne reformen bør vi være med på. Vi bør ha som utgangspunkt å slå sammen Oppland og Hedmark.

Her har vi to fylker som er nærmest like, og som driver med det samme, på samme måte. Bare med den lille forskjellen at ved å drive to som to fylkeskommuner i stedet for én, driver vi dyrere enn nødvendig.

Som folkevalgte er det vårt ansvar å forvalte skattebetalernes penger på beste mulige måte. I denne saken betyr det å si ja til innlandet.

Lærerløse timer, igjen

Spørsmål til fylkesordfører Even Aleksander Hagen i Fylkestinget 11. oktober 2016:

Fylkesordfører

Enkelte temaer er tilbakevendende i politikken, men dette burde ikke være ett av dem.

På Fylkestinget i februar spurte jeg om lærerfravær med bakgrunn i en bekymring fra Elevorganisasjonen i Oppland. Når jeg nå står her igjen og spør om det samme, er det fordi vi har mottatt signaler fra elever og foresatte om at det fortsatt er mange lærerløse timer. Mye tyder med andre ord på at situasjonen ikke har blitt bedre.

Vi stiller, med rette, krav til elevene om at de må delta i undervisningen. Da må vi også følge opp, og gi elevene den undervisningen de har krav på.

I februar sa fylkesordføreren at fylkesrådmannen bes om å kartlegge omfanget av vikarbruk og lærerløse timer, og at dette legges fram for komité for opplæring og kultur. Dette har enda ikke skjedd. Jeg spør derfor igjen om omfanget av lærerfravær.

Jeg ønsker å vite hvor stort fraværet er på de enkelte skolestedene, og hva som blir gjort for å redusere fraværet. Jeg vil også vite hvor mange undervisningstimer til når i år som har vært lærerløse, altså uten tilstedeværelse av faglærer eller kvalifisert vikar.

 

Fylkesordførerens svar:

Representanten Vegard Riseng fra Høyre tar på nytt opp lærerfravær og lærerløse timer i videregående opplæring. Skoleeier har ansvar for å sikre at elevene får den undervisningen de har krav på, og det er sjølsagt fylkesordfører opptatt av at vi løser på en god måte.

Fylkesopplæringssjefen har tatt opp temaet flere ganger i sin dialog med skolene. Alle skoler har rutiner for å sikre at elevene får de timene de skal ha også når læreren blir syk og gjør det som er mulig for å unngå lærerløse timer.

Definisjonen på en lærerløs time er en time der elevene ikke har noe som helst oppfølging av en voksen eller noe pedagogisk arbeid blir forelagt elevene i en planlagt undervisningstime.

Det prioriteres alltid å sette inn kvalifisert vikar i tråd med krav om godkjent lærerkompetanse. Det kan imidlertid være vanskelig å skaffe kvalifisert vikar dersom det gis beskjed like før første time om at lærer er syk eller lærer plutselig må gå hjem grunnet egen akutt sykdom eller barn som må hentes av samme årsak.

Dersom det ikke er mulig å skaffe en kvalifisert vikar, settes timen i gang av en annen lærer eller avdelingsleder. Elevene kan for eksempel få oppgaver som gjøres og leveres elektronisk til syk/fraværende læreren etter timen.

Ved fravær som er planlagt i god tid, skal det settes inn vikar. Dersom det ikke er mulig å sette inn vikar, kan dette også løses ved at undervisningstimer blir flyttet til andre tidspunkt, slik at faglærer selv kan ta igjen timene.

Elevenes sikkerhet ligger alltid til grunn i vurderingen. Opplæring som for eksempel foregår i verksteder, kjøkken, spesialrom og på tilrettelagt avdeling skal aldri gjennomføres uten lærer.

Det er gjennomført en kartlegging av lærerløse timer hittil i skoleåret. De fleste skolene rapporterer at lærerløse timer bare forekommer unntaksvis. Vi ser imidlertid at noen skoler kan forbedre rutiner for å sikre best mulig kvalitet i timene ved akutt lærerfravær.

Fylkesordfører ber fylkesopplæringssjefen følge opp dette videre i sin dialog med de aktuelle skolene. Dette er også en tematikk som det er naturlig at Komité for opplæring og kultur blir orientert om.

Even Aleksander Hagen
Fylkesordfører

 

Min oppfølging var at jeg frem til å få denne saken i kommiteen.

Helbom fra Kolbjørnshus

Av Kari-Anne Jønnes, fylkestingsrepresentant og opposisjonsleder, Oppland Høyre

Arbeiderpartiets Anne Marte Kolbjørnshus, fylkestingsrepresentant og leder av komité for opplæring og kultur i Oppland, bommer fullstendig i sitt innlegg når hun hevder at «noen elever får velge for alle.» Det er skremmende at hun setter forutsigbarhet for politikere og system foran elevers valgfrihet. Like skremmende er det at hun mener gamle fylkesgrenser som kunstig skiller dagens naturlige bo- og arbeidsregioner er en viktig del av skolepolitikken.

Karen Blixen var en klok dame. Hun sa «Skolen er ikke livet og livet innretter seg ikke etter skolen. Det er skolen som skal innrette seg etter livet.» Det er på tide å våkne. Elevene som i dag bor i Oppland skal konkurrere i det internasjonale arbeidsmarkedet og de fortjener den beste utdanningen de kan få. Vi vil gi dem det. Skal vi nå det målet må skolene samarbeide med næringslivet i langt større grad enn i dag. Skoler må spesialisere seg, ikke alle kan tilby alle mulige utdanningsprogram. Ikke i hver region, ikke i hvert fylke. I Høyre mener vi valgfrihet er viktig, også i utdanningssystemet. Det å fritt kunne velge hva man vil lære og hvor man skal bo er en motivasjon for mange elever.

Kolbjørnshus avslutter sitt innlegg med, sitat: «Denne saken handler om å få igjennom mest mulig høyrepolitikk mens man sitter med regjeringsmakt. Den handler ikke om et godt opplæringstilbud til alle våre elever.» Det er underholdende lesning for en som akkurat har vært vitne til hvordan Kolbjørnshus’ Arbeiderparti, Sp, SV og KrF nettopp har sørget for at det store flertallet av elevene i videregående skole i Oppland får et smalere tilbud med lavere lærertetthet mens de prioriterer et system som sikrer de små skolene forutsigbarhet. De mener en klasse med 8 elever fortjener samme ressurser som en klasse med 30. De kaller elevene i Oppland for «markedet» og sier at de ikke lenger er villige til å la «markedet råde» i videregående skole.

For Høyre er kvaliteten i tilbudet til elevene det viktigste. Alle elever skal ha et kvalitativt like godt tilbud uavhengig av bosted. For oss innebærer det å sikre at de tilbudene som gis ved hver enkelt skole er gode. Det innebærer å samle kompetansemiljøer der det er naturlig. Det handler om at vi i Oppland kan være best på f.eks reiseliv, automasjon og naturbruk, mens andre fylker som har andre forutsetninger har de beste tilbudene innen f.eks maritime fag eller realfag. Vi vil at ungdom fra andre fylker skal kunne velge å gå på skole i Oppland. Vi vil at ungdom bosatt i Oppland skal kunne velge å gå på skole på Vestlandet eller på Sørlandet hvis de vil. Elevene er ikke «våre» slik Kolbjørnshus skriver. De er selvstendige individer. De er framtida. Det er deres kompetanse vi skal leve av i åra som kommer og den kompetansen mener vi de skal få hvor de vil.

Gjengitt med tillatelse.

Som man roper i skogen, får man nei

Av Roger Granum, leder i Oppland Venstre.

Mange av våre kommuner har gjennomført folkeavstemminger og innbyggerundersøkelser om forvaltningsreformen. Innbyggerne har blitt spurt om å si ja eller nei til å fortsette som egen kommune. Innbyggerne er derimot ikke blitt spurt om de er villige til å betale for det.

Dagens kommunestruktur er både dyr og uhensiktsmessig i forhold til de oppgavene som skal løses. Et alternativ til å endre kommunegrensene kan derfor være å endre på hvilke oppgaver som skal løses i de minste kommunene.

Ingen av disse perspektivene har vært tema i folkeavstemmingene. Sånn sett er alle disse innbyggerundersøkelsene lite verdt.

Gjengitt med tillatelse