Oppland

Stemmefiske med bredbånd som agn

Posted by

I følge SSB var det 67464 faste private bredbåndsabonnement i Oppland i første kvartal i år. Av disse har noe over halvparten et tilbud som ikke er tilfredsstillende, i tillegg til drøyt 4.000 husstander som ikke har noe tilbud i det hele tatt. Tore Hagebakken og Rigmor Åserud har turnert Oppland og gjort det de er best til, nemlig å bekymre seg. Denne gangen er de bekymret over bredbåndstilbudet.

Arbeiderpartiet foreslår en nasjonal satsing i NTP på 6 milliarder over 12 år, eller 500 millioner i året, for å bygge ut fiberbredbånd. Når Arbeiderpartiet nå foreslår å bruke mer enn det dobbelte enn de selv har foreslått i sine alternative budsjett denne perioden, og fire ganger så mye som de bevilget i gjennomsnitt sist de satt i regjering, vitner det om overbudspolitikk.

Like fullt er det fånyttes. For å sette det litt i perspektiv: I fjor ble det bygd fiber til 132 abonnenter i Valdres. Prislappen kom på 80 tusen kroner per tilkoblet husstand, eller 50 tusen per potensiell kunde. Hvis man skal bygge fiber til samme kostnaden i resten av fylket, snakker vi om rundt to milliarder kroner før vi er i mål – i Oppland alene. Det betyr at Arbeiderpartiet ikke kommer i mål. Dermed kan Hagebakken og Åserud bekymre seg like mye om fire, om åtte, og om tolv år.

Høyre har et langt mer offensivt mål. Høyre vil at 90% av husstandene skal ha et tilbud på 100 Mbit/s innen 2020. Vi skal fortsatt forsere utbygging av fiberbasert bredbånd i hele landet, men vi må også i økende grad satse på mobile løsninger. Fremtidens bredbånd er nemlig ikke stedbundet, men personlig og mobilt.

Teknologien utvikler seg fort. Det er en av årsakene til at store selskap som Google har gitt opp fibersatsingen sin i langt mer folkerike områder enn Oppland. Det er også årsaken til at Høyre, i tråd med bransjens ønsker, vil holde bredbånd utenfor den langtidsplanen NTP er.

Det å bevilge mest penger er ikke alltid den beste løsningen. Ett av grepene Høyre gjør, er å redusere utbyggingskostnadene ved å forenkle regelverk. Det har mye å si, siden kommersielle utbyggere investerer 30 ganger mer enn det gis i statlige subsidier årlig. Vi har allerede innført en ny nasjonal graveforskrift, som Telenor sier vil redusere utbyggingskostnadene med inntil 25%. Dette er politikk som virkelig betyr noe!

Oppland trenger visjonære politikere som søker bedre løsninger, i stedet for å klore seg fast i gårsdagens.

Leserinnlegg i flere Oppland-aviser

Budsjett for Videregående opplæring

Posted by

Innlegg i debatten om tilleggsbevilgning til videregående opplæring. Fylkestinget 6. april 2017. Bakgrunn og saksdokumenter. 

Fylkesordfører

Jeg er sikkert ikke den eneste skolepolitikeren i Oppland som mottar henvendelser fra skoler, lærere og interesseorganisasjoner innen videregående opplæring om dagen. Frustrasjonen er stor, og bekymringen likeså.

Denne saken har vist at vår skoledrift ikke er økonomisk bærekraftig. Noe av det har vært en styrt utvikling der man har valgt å bygge ned fond som var høyere enn nødvendig. Det skulle tas ut i «aktivitetstiltak av ikke varig karakter» for å nå politisk prioriterte mål. Det er en god tanke. Penger gjør mer nytte for seg omsatt i handling enn i banken.

Det som ikke er like greit er at enkelte skoler har gått ut over instruks, og fått en kraftig økning av varige utgifter. Det er heller ikke særlig greit at det ikke har blitt fanget opp på et tidligere tidspunkt. Men jeg vet at administrasjonen tar dette på høyeste alvor og strekker seg svært langt for å gjøre konsekvensene så små som mulig for elevene. Det setter vi stor pris på.

Det åpenbart at det er vanskelig å gjennomføre drastiske tiltak midt i et skoleår, slik at vi må tilleggsbevilge. Likeledes er det åpenbart for meg at vi ikke kommer i mål med dette, og at flere runder må til. Vi har ingen tid å miste. Det er derfor vi ikke bare ber om rapporteringer, men om å få en sak i neste fylkesting.

Flertallet i fylkestinget har vedtatt en politikk med skylapper for videregående opplæring. Det har nå fått konsekvenser i et ikke bærekraftig kostnadsnivå. Det kommer til å gå ut over kvaliteten i opplæringen dersom det får fortsette, og det er ikke akseptabelt for Høyre. For oss har kvaliteten alltid vært det viktigste.

Jeg har lyst til å minne om noe Kari-Anne Jønnes pleier å si: Fylkestinget vedtok i 2013 at «Videregående opplæring er fylkeskommunens viktigste utviklingsaktør.»

Da må vi mene det også. Dersom rammen til videregående opplæring ikke er nok til å opprettholde skolekvaliteten, så får vi ta rammen til utviklingsmidler til hjelp.

Jeg vil minne om en annen ting også. Satsing betyr prioritering. Det er utopisk å tro at enhver satsing skal finansieres fullt ut med øremerkede midler. Lokalt selvstyre sikres best gjennom frie inntekter, som kan disponeres uten andre føringer enn lover og forskrifter. Det betyr en stor frihet til å tilpasse satsinger til lokale forhold. Fylkeskommunen har en bevilgning som er romslig nok for satsinger, men vi må ta vårt politiske ansvar og prioritere dem.

Sykehuset Innlandets Idéfaserapport

Posted by

Innlegg i fylkestingets behandling av høringsuttalelse til Sykehuset Innlandets idéfaserapport, 5. april 2017.

Fylkesordfører

På perspektivkonferansen i januar sa Olav Røise at Bent Høie er det beste som har skjedd norsk helsevesen på veldig lenge. Årsaken til at han sa det, er Bents visjon: «Pasientens helsevesen». Arbeidet er godt igang, og vi ser at det er riktig.

Ved å sette pasientens behov i fokus, får vi bedre behandling og kortere sykdomsforløp. Det er bedre for hver enkelt pasient, og det lønner seg faktisk økonomisk også.

I Valdres var det snakk om å bygge et tidsmessig og moderne fylkessykehus på 50-tallet. Heldigvis skjedde ikke det, for det faglige grunnlaget i dag hadde vært tynt, men antakelig ville jeg stått her og forsvart det. Kronargumentet den gangen hadde lite med pasientfokus å gjøre. Det het at nå som bensinen hadde blitt så dyr, ville man spare enorme beløp fra trygdekassene til syketransport.

Det vi derimot har fått, er et flott lokalmedisinsk senter som ivaretar gode desentraliserte «melk-og-brød» tjenester, og som kan ta imot oss etter at vi blir skrevet ut fra sykehuset.

Frykten for å miste lokalsykehus er knyttet til det akutte behandlingstilbudet. Men de fleste av oss kommer ikke til sykehus med blålys. Det ikke en sykehusstruktur fra 50-tallet som skal vil redde livene våre i framtiden når det virkelig haster. Det er det en hypermoderne prehospital tjeneste som kommer til å gjøre. Ambulansene våre er minisykehus på hjul, og deres betydning kan ikke understrekes nok. Dette er spydspissen i framtidens akuttmedisin.

For alle oss som ikke kommer med blålys, er det kompetanse og tilgang på den beste teknologien som er frelsen.

Mitt budskap er:
Legg bort lokaliseringskampene. Ha pasienten i fokus. Samle kompetanse, bygg sterke fagmiljøer, men distribuer tjenester dit de trengs. Slik skaper vi pasientens helsevesen.

Spontanspørsmål i Fylkestinget

Posted by

Spontanspørsmål i fylkestinget, 4. april 2017

Fylkesordfører

Forrige onsdag var det møte i Valdresrådet og i Regionstyret i Valdres. En av referatsakene fra regionstyret vakte min nyskjerrighet.

Eidsiva Bredbånd har bygd FTTH fibernett, altså fiber til hvert hjem, i Hedalen i Sør-Aurdal, på Kvismo og Tveitabru i Vang, og Dale og Skjel i Øystre Slidre. Totalt er det koblet på 132 husstander og såvidt jeg kan se – fem bedrifter. Potensialet er 213 abonnenter.

Totalkostnaden så langt er 10,7 millioner kroner, men det er ventet at det vil øke noe før alt er sluttfakturert. Det vil si at prosjektet har kostet omlag 80.000 kroner pr tilkoblet husstand og bedrift, eller 50.000 kroner pr potensiell kunde.

Fylkesordfører, dette er vanvittig dyrt.

Jeg er glad for at vi får mer bredbånd i Valdres, men hvis vi skal bygge fiber etter samme lest til resten av Oppland, vil regningen komme på godt over 2 milliarder før vi er i mål.

Det betyr at vi ikke kommer til å nå i mål. Vi trenger en ny strategi.

Vil fylkesordføreren ta initiativ til en ny strategi, slik at flest mulig får bredbånd for de 12 millionene fylkeskommunen har bevilget til formålet i år?

 
Fylkesordføreres svar

Jeg har ikke svaret skriftlig, og vil forsøke å få det referert fra videoklipp senere. Fylkesordføreren bekreftet at han ville ta initiativ til en ny strategi, og bekreftet satsingen på 12 millioner. Det virker imidlertid som han ikke forstod spørsmålet, for der jeg etterspurte nye løsninger, var hans svar mer statlige penger.

 

Min oppfølging

Fylkesordfører

De handler ikke bare om penger.

Av og til lar vi oss rive med – fordi noe blir mulig. Det betyr ikke at det er lurt. Fiber til hjemmet er et eksempel på det. Det fremstod som lurt for 20 år siden, og den gangen var det ingen gode alternativer.

Teknologien utvikler seg fort. Google har gitt opp sin fibersatsing USA. I byer som Oklahoma, Dallas, Tampa, Los Angeles og San Jose. Rett og slett fordi det er for dyrt og betaler for lite. De ser på trådløse og mobile alternativer for urbane strøk.

Det er på tide å gi den opp fiber i Oppland også. I Oppland har vi spredt bosetting i nærmest umulig topografi, for ikke å glemme fritidsboligene.

Det krever tilpassede løsninger – og vi må utvikle dem selv.

Tilstandsrapporten for videregående opplæring

Posted by

Innlegg i debatten om tilstandsrapporten for videregående skole i Fylkestinget 14. desember 2016.

Fylkesordfører,
denne tilstandsrapporten inneholder mange gode nyheter. Den viser at systematisk innsats over tid virker. I en rapport med såpass mange gode nyheter, er det lett å gå glipp av et varsko. Det finner man øverst på side 26, der det står:

«Elevene på de studieforberedende utdanningsprogrammene opplever en nedgang i karaktergjennomsnittet sammenlignet med karakterene de fikk på ungdomstrinnet. Elever på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene har en uendret eller positiv karakterutvikling. Det er vanskelig å peke på hvilke forklaringsfaktorer som slår ut her, men statistikken gir grunnlag for å se nærmere på disse forholdene.»

Fylkesordfører,
det er en innebygget fare i det å ha sterk oppmerksomhet på noen mål over lang tid. Det kan lett skje at glipper på andre felter. I vår iver etter å løfte alle gjennom den videregående skolen, har vi skapt en skole som i stor grad produserer like god elever, men har vi på veien mistet en skole som gav elevene like gode utviklingsmuligheter? Har vi glemt å ta vare på de beste elevene, slik at de også kan oppleve utvikling?

I september ble NOU-rapport 2016 nummer 14 «Mer å hente – bedre læring for elever med stort læringspotensial» overlevert fra Jøssendalutvalget til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Rapportens anbefaling til oss som skoleeiere er å ta ansvar for at skole og PPT har kompetanse i og ressurser til å identifisere elever med stort læringspotensial og tilpasse opplæringen for dem.

I følge rapporten er det omlag 10-15% av elevmassen som har høyt læringspotensial. Vi ønsker å vi dem litt ekstra oppmerksomhet.

Venstre, Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

Nytt pkt 6:
Fylkesrådmannen bes sikre at også faglig sterke elever som presterer høyt i videregående opplæring får utfordinger på sitt nivå. Dette vil gi bedre mulighet for at flere tar høyere utdanning.

Påfølgende punkter får ny nummerering.