Month: april 2017

Budsjett for Videregående opplæring

Posted by

Innlegg i debatten om tilleggsbevilgning til videregående opplæring. Fylkestinget 6. april 2017. Bakgrunn og saksdokumenter. 

Fylkesordfører

Jeg er sikkert ikke den eneste skolepolitikeren i Oppland som mottar henvendelser fra skoler, lærere og interesseorganisasjoner innen videregående opplæring om dagen. Frustrasjonen er stor, og bekymringen likeså.

Denne saken har vist at vår skoledrift ikke er økonomisk bærekraftig. Noe av det har vært en styrt utvikling der man har valgt å bygge ned fond som var høyere enn nødvendig. Det skulle tas ut i «aktivitetstiltak av ikke varig karakter» for å nå politisk prioriterte mål. Det er en god tanke. Penger gjør mer nytte for seg omsatt i handling enn i banken.

Det som ikke er like greit er at enkelte skoler har gått ut over instruks, og fått en kraftig økning av varige utgifter. Det er heller ikke særlig greit at det ikke har blitt fanget opp på et tidligere tidspunkt. Men jeg vet at administrasjonen tar dette på høyeste alvor og strekker seg svært langt for å gjøre konsekvensene så små som mulig for elevene. Det setter vi stor pris på.

Det åpenbart at det er vanskelig å gjennomføre drastiske tiltak midt i et skoleår, slik at vi må tilleggsbevilge. Likeledes er det åpenbart for meg at vi ikke kommer i mål med dette, og at flere runder må til. Vi har ingen tid å miste. Det er derfor vi ikke bare ber om rapporteringer, men om å få en sak i neste fylkesting.

Flertallet i fylkestinget har vedtatt en politikk med skylapper for videregående opplæring. Det har nå fått konsekvenser i et ikke bærekraftig kostnadsnivå. Det kommer til å gå ut over kvaliteten i opplæringen dersom det får fortsette, og det er ikke akseptabelt for Høyre. For oss har kvaliteten alltid vært det viktigste.

Jeg har lyst til å minne om noe Kari-Anne Jønnes pleier å si: Fylkestinget vedtok i 2013 at «Videregående opplæring er fylkeskommunens viktigste utviklingsaktør.»

Da må vi mene det også. Dersom rammen til videregående opplæring ikke er nok til å opprettholde skolekvaliteten, så får vi ta rammen til utviklingsmidler til hjelp.

Jeg vil minne om en annen ting også. Satsing betyr prioritering. Det er utopisk å tro at enhver satsing skal finansieres fullt ut med øremerkede midler. Lokalt selvstyre sikres best gjennom frie inntekter, som kan disponeres uten andre føringer enn lover og forskrifter. Det betyr en stor frihet til å tilpasse satsinger til lokale forhold. Fylkeskommunen har en bevilgning som er romslig nok for satsinger, men vi må ta vårt politiske ansvar og prioritere dem.

Sykehuset Innlandets Idéfaserapport

Posted by

Innlegg i fylkestingets behandling av høringsuttalelse til Sykehuset Innlandets idéfaserapport, 5. april 2017.

Fylkesordfører

På perspektivkonferansen i januar sa Olav Røise at Bent Høie er det beste som har skjedd norsk helsevesen på veldig lenge. Årsaken til at han sa det, er Bents visjon: «Pasientens helsevesen». Arbeidet er godt igang, og vi ser at det er riktig.

Ved å sette pasientens behov i fokus, får vi bedre behandling og kortere sykdomsforløp. Det er bedre for hver enkelt pasient, og det lønner seg faktisk økonomisk også.

I Valdres var det snakk om å bygge et tidsmessig og moderne fylkessykehus på 50-tallet. Heldigvis skjedde ikke det, for det faglige grunnlaget i dag hadde vært tynt, men antakelig ville jeg stått her og forsvart det. Kronargumentet den gangen hadde lite med pasientfokus å gjøre. Det het at nå som bensinen hadde blitt så dyr, ville man spare enorme beløp fra trygdekassene til syketransport.

Det vi derimot har fått, er et flott lokalmedisinsk senter som ivaretar gode desentraliserte «melk-og-brød» tjenester, og som kan ta imot oss etter at vi blir skrevet ut fra sykehuset.

Frykten for å miste lokalsykehus er knyttet til det akutte behandlingstilbudet. Men de fleste av oss kommer ikke til sykehus med blålys. Det ikke en sykehusstruktur fra 50-tallet som skal vil redde livene våre i framtiden når det virkelig haster. Det er det en hypermoderne prehospital tjeneste som kommer til å gjøre. Ambulansene våre er minisykehus på hjul, og deres betydning kan ikke understrekes nok. Dette er spydspissen i framtidens akuttmedisin.

For alle oss som ikke kommer med blålys, er det kompetanse og tilgang på den beste teknologien som er frelsen.

Mitt budskap er:
Legg bort lokaliseringskampene. Ha pasienten i fokus. Samle kompetanse, bygg sterke fagmiljøer, men distribuer tjenester dit de trengs. Slik skaper vi pasientens helsevesen.

Spontanspørsmål i Fylkestinget

Posted by

Spontanspørsmål i fylkestinget, 4. april 2017

Fylkesordfører

Forrige onsdag var det møte i Valdresrådet og i Regionstyret i Valdres. En av referatsakene fra regionstyret vakte min nyskjerrighet.

Eidsiva Bredbånd har bygd FTTH fibernett, altså fiber til hvert hjem, i Hedalen i Sør-Aurdal, på Kvismo og Tveitabru i Vang, og Dale og Skjel i Øystre Slidre. Totalt er det koblet på 132 husstander og såvidt jeg kan se – fem bedrifter. Potensialet er 213 abonnenter.

Totalkostnaden så langt er 10,7 millioner kroner, men det er ventet at det vil øke noe før alt er sluttfakturert. Det vil si at prosjektet har kostet omlag 80.000 kroner pr tilkoblet husstand og bedrift, eller 50.000 kroner pr potensiell kunde.

Fylkesordfører, dette er vanvittig dyrt.

Jeg er glad for at vi får mer bredbånd i Valdres, men hvis vi skal bygge fiber etter samme lest til resten av Oppland, vil regningen komme på godt over 2 milliarder før vi er i mål.

Det betyr at vi ikke kommer til å nå i mål. Vi trenger en ny strategi.

Vil fylkesordføreren ta initiativ til en ny strategi, slik at flest mulig får bredbånd for de 12 millionene fylkeskommunen har bevilget til formålet i år?

 
Fylkesordføreres svar

Jeg har ikke svaret skriftlig, og vil forsøke å få det referert fra videoklipp senere. Fylkesordføreren bekreftet at han ville ta initiativ til en ny strategi, og bekreftet satsingen på 12 millioner. Det virker imidlertid som han ikke forstod spørsmålet, for der jeg etterspurte nye løsninger, var hans svar mer statlige penger.

 

Min oppfølging

Fylkesordfører

De handler ikke bare om penger.

Av og til lar vi oss rive med – fordi noe blir mulig. Det betyr ikke at det er lurt. Fiber til hjemmet er et eksempel på det. Det fremstod som lurt for 20 år siden, og den gangen var det ingen gode alternativer.

Teknologien utvikler seg fort. Google har gitt opp sin fibersatsing USA. I byer som Oklahoma, Dallas, Tampa, Los Angeles og San Jose. Rett og slett fordi det er for dyrt og betaler for lite. De ser på trådløse og mobile alternativer for urbane strøk.

Det er på tide å gi den opp fiber i Oppland også. I Oppland har vi spredt bosetting i nærmest umulig topografi, for ikke å glemme fritidsboligene.

Det krever tilpassede løsninger – og vi må utvikle dem selv.