Folkeavstemming gir ikke mer demokrati

Leserinnlegg i Avisa Valdres 13. februar 2016

Varaordføreren i Etnedal, Linda Mæhlum Robøle (SP), vil ha folkeavstemming om kommunereformen. Dette gjør hun samtidig som hun demonstrerer at hun ikke har forstått hva reformen handler om. Sannheten er nok mer sammensatt. Jeg mistenker at hun gjør det med vilje. Samtidig opphøyer hun seg selv til demokratiets store beskytter, og sier at de partiene som ikke vil ha folkeavstemming har et forklaringsproblem.

Hvorfor? Svaret kan være at Senterpartiet i Etnedal ser seg tjent med å spre usikkerhet om reformen. Senterpartiet vet at det er mye enklere å mobilisere mot en sak enn for. Derfor bruker de en retorikk om tvang og hastverksarbeid. Samtidig  unnlater de å fortelle hva som er alternativet. Det er ikke å ta samfunnsansvar. Det er å mele sin egen kake.

I Norge har vi et representativt demokrati. Hvert fjerde år velger vi kommunestyrerepresentanter som skal sette seg inn i kompliserte saker og ta vurderinger på våre vegne. Arbeidet med å skape en ny Valdreskommune har pågått i over to år, og kan med rette sies å være komplisert. Prosessen har vært både demokratisk fundert og grundig. Det er ikke et hastverksarbeid vi skal ta stilling til. Saken var dessuten godt kjent før valget i fjor. Velgerne har med andre ord allerede hatt god anledning til å mene noe om den.

Å kreve folkeavstemminger i vanskelige spørsmål gir hverken mer demokrati eller bedre demokrati. Det er snarere å løpe fra sitt ansvar som politiker.

Jeg har et solid mandat bak mitt standpunkt. Jeg er klar til å ta mitt ansvar.

Vegard Riseng
Nord-Aurdal Høyre

 

Spørsmål om lærerfravær

Dette spørsmålet ble stilt i Fylkestinget på Otta 10. februar 2016:

Fylkesordfører

Høyre har mottatt en henvendelse fra Elevorganisasjonen i Oppland, der det kommer fram at det er et stort problem med lærerløse timer i den videregående skolen i Oppland.

Det er bekymringsverdig dersom lærerfravær fører til at elevene ikke får den opplæringen de har krav på.

Det er også bekymringsverdig dersom lærerfravær fører til et dårligere resultat.

Hvor omfattende er lærerfraværet? Hva er årsakene? Hvilke tiltak er iverksatt for å begrense det? Finnes det en plan for å sikre at elevene får den kvalifiserte undervisningen de går glipp av ved lærerfravær? Er det signifikante forskjeller på skolestedenes evne til å stille med lærervikarer med riktig kompetanse?

Fylkesordfører, dette og mer til håper jeg å få svar på.

Innsendt spørsmål:

Lærerløse timer
Elevorganisasjonen i Oppland påpeker at svært mange elever opplever timer uten riktig lærerkompetanse i de videregående skolene i Oppland. Det dreier seg om lærerfravær ved sykdom, men også ved planlagt fravær som kurs og møter.

De fleste situasjonene løses enten ved hjelp av vikarlærere uten relevant kompetanse, utlevering av oppgavesett til selvstudier, eller fritimer. Elevorganisasjonen mener det ikke finnes noe system for å kvalitetssikre at elevene får tatt igjen den tapte undervisningen.

Elevorganisasjonen er bekymret for at elevene ikke får den opplæringen de har krav på i følge loven. De mener dette fører til at man ikke når kompetansemålene, eller kommer gjennom pensum med det kvalitetsnivået fylkestinget som skoleeier bør ha ambisjon om.

Høyre ønsker en oversikt over omfanget og årsaker til vikarbruk og vikarløse timer for de ulike skolestedene. Høyre ber Fylkesordføreren redegjøre for hvilke tiltak som er iverksatt for å sikre elevenes undervisningsrett, og om nødvendig bringe saken til behandling i komité for opplæring og kultur.

Vegard Riseng
Oppland Høyre

 

Dette er fylkesordførerens svar:

Svar på forberedt spørsmål fra Vegard Riseng (H):

Takk til representanten Vegard Riseng fra Høyre som tar opp spørsmålet om vikarbruk i videregående opplæring. Og takk til Elevorganisasjonen som har satt denne problematikken på dagsorden. Det er viktig å se på om vikarene hare relevant kompetanse og skolene gode nok systemer for at elevene får tatt igjen tapt undervisning.

Gjennom opplæringsloven og forskrifter til denne, er det gitt klare retningslinjer på hvor mange undervisningstimer elevene skal ha hvert skoleår i de enkelte fagene. Det er skoleeiers ansvar at skolene organiserer opplæringen gjennom skoleårets 38 uker på en slik måte at elevene får den undervisningen de har krav på.

I noen situasjoner oppstår det behov for å sette inn vikar eller organisere elevenes opplæring på annen måte. Det er ikke utarbeidet noen samlet oversikt over vikarbruken i videregående opplæring i Oppland, men skolene har systemer for organisering av opplæring ved lærers fravær. Ved korttidsfravær hvor det er vanskelig å skaffe vikar, settes timen i gang av pedagogisk leder. Dersom elevene har undervisning med HMS-krav, settes det alltid inn vikar eller det kan bli aktuelt med bytte av fag dersom det ikke er tilgjengelig faglærer. Ved langtidsfravær settes det inn vikar, og ved planlagt fravær som kurs og samlinger, settes det også inn vikar eller det blir bytting av timer med andre lærere.

For Oppland fylkeskommune er det viktig at elevene får en best mulig opplæring og at lærerne har nødvendig kompetanse. Ved sykdom og fravær vil det ikke alltid være mulig å sette inn vikar med relevant kompetanse. Gjennom god organisering av skoleåret har flere skoler lagt opp til at elevene skal få mulighet til å kunne ta igjen timer det ikke er gitt undervisning i. Dette gjøres ved at skolene legger inn perioder med faguker.

Oppland fylkeskommune har ikke utarbeidet egen statistikk som viser omfanget av vikarbruk, timer hvor pedagogisk leder eller andre ansatte starter opp og avslutter timene eller hvor timer flyttes. Det er heller ikke utarbeidet oversikter over årsaker til at elevene får annen undervisning og opplæring enn opprinnelig planlagt.

Fylkesordfører mener det kan være hensiktsmessig å få en bedre oversikt over dette, blant annet sett i lys av bestemmelsene om elevenes fag- og timefordeling. Fylkesrådmannen bes derfor om å kartlegge omfanget av vikarbruk og lærerløse timer, og at dette legges fram for Komité for opplæring og kultur.

Even Aleksander Hagen
Fylkesordfører