Tilstanden for videregående opplæring

Posted by

Innlegg i debatten om Tilstandsrapporten for videregående opplæring i Oppland 2015 i fylkestinget 9. desember 2015.

 

Fylkesordfører

Jeg er en av de som er nye i politikken. Da jeg fikk denne rapporten sammen med alle de andre saksdokumentene, så sammenfalt det med budsjettprosessen i kommunen. Det var mildt sagt litt overveldenede. Og når jeg tenker på det, er det kanskje slik det er å begynne på et videregående skoleløp også.

For det er mye å fordøye. Men skolen er viktig, så man stuper inn i det. Jeg begynner å se på tall. Karakterer og resultater. Måloppnåelse. Overganger. Sammenligninger med KOSTRA tall. Og akkurat der, midt oppi denne smarte regneøvelsen, forstod jeg det.

Jeg hadde misforstått hele greia. Det handler ikke om tall. Det handler om mennesker.

Så jeg begynte på nytt. I Oppland er det 70% som fullfører og består innen 5 år. Det høres ganske bra ut, men så slo det meg hvor mange som faller fra før de i det hele tatt har begynt. Hvert eneste år siden 2012 er det 13–1500 ungdommer som ikke setter seg på skolebenken i det hele tatt. Disse er ikke med i grunnlaget en gang.

17% avbryter utdanningen sin. Det er omtrent 1500 ungdommer til. På toppen av dette er det 13% som enten ikke består eller fortsatt er i videregående opplæring etter 5 år. Det er 1200 ungdommer.

Her har vi altså over 4000 ungdommer, eller litt under et halvt årskull, som har ungdomsrett som enten ikke fullfører, eller ikke begynner i det hele tatt! De begynner livene sine på full fart mot utenforsamfunnet. Det er ikke greit. Slik kan vi ikke ha det!

Det er disse ungdommene jeg bekymrer meg mest for. SÅ tenker jeg – hva kan vi gjøre for dem?

Først må vi motivere dem for skole, og veilede dem til å velge riktig utdanningsprogram. Fortrinnsvis et program de har forutsetninger til å fullføre. Det krever en solid elevtjeneste, med rett kompetanse og kapasitet.

Dernest må vi sørge for at vi tilbyr de rette utdanningsprogrammene. Jeg mener helt klart at vi må tilby rene løp innen yrkesfag.

Så er det slik: På et tidspunkt må man faktisk velge. Vi må ta inn over oss at det tidspunktet er når man skal begynne på videregående utdanning. Ikke to år etterpå. I stedet for å utsette avgjørelsen, må vi heller sette ungdommene i stand til å ta den.

Elevtjenesten er avgjørende. Ungdommer er nemlig verdensmestere i å gi hverandre ukvalifiserte råd, som de dessuten følger. Minste motstands vei består i å følge de rådene som ligner mest på det man helst vil høre. Det er av største betydning at rådene vi gir tar utgangspunkt i hva ungdommen selv ønsker å bli. Man bør ikke gå studieforberedende for å holde alle muligheter åpne. Like lite som man bør gå et yrkesfag og påbygg som en enklere vei inn i studenttilværelsen.

Yrkesfagene må være relevante og praktiske, og de må lede fram til en solid og grunnleggende fagkompetanse. Vi skal tilby påbygg for de som er ekstra motiverte, men fortrinnsvis etter fullført fagutdannelse. Det er viktig at dette ikke gjøres til en hovedvei. Da er vi på feil spor.

De som har ambisjoner om å studere, bør som hovedregel gå studieforberedende. Det ligger i navnet. Da må elevene være forberedt på å studere flere år etter at de er ferdige med videregående. Det må vi formidle!

Så må vi gjerne gi en gulerot. Hvis det kan motivere elever til å gjennomføre et videregående løp at de får drive med noen timer kunst, kultur, medier, programmering eller idrett – ja, da må de få lov til det. Så må vi kanskje ha et tilbud til den glemte gruppen også, de som alltid greier seg. De som lett kan lære seg et ekstra språk, eller ta en ekstra fordypning i et akademisk fag.

Det er akkurat disse utfordringene vi i Høyre har sett, som vi gir svar på når vi senere i dag skal presentere vårt forslag til plan for videregående opplæring. Der mener jeg vi har knekt koden.

Alt henger sammen med alt. Jeg er spesielt glad for å se at fylkesrådmannen foreslår å styrke elev- og oppfølgingstjenestene. Da vil jeg, som representanten Diserud, peke på at det gjør vi også i vår alternative RHP*.

* RHP = Regional handlingsplan, fylkeskommunens budsjett.