Opposisjonens budsjettforslag i Nord-Aurdal

Framlegg av alternativt budsjett i kommunestyret i Nord-Aurdal, 19. desember 2016.

Ordfører,

jeg vil først få takke rådmannen og hans stab for et godt utgangspunkt til budsjett og økonomiplan. Forslaget viser en administrasjon som er lydhør ovenfor de politiske signalene som kommunestyret har gitt i løpet av budsjettprosessen. I rådmannens forslag ligger det allerede innarbeidet mange kamper vi slipper å ta.

Da KrF, Venstre, Høyre og FrP startet arbeidet med felles budsjett, var det særlig tre ting som var viktige for oss:

  1. Vi skulle levere et ansvarlig saldert budsjett med minst like god balanse som rådmannens
  2. Vi skulle vise en evne til å prioritere
  3. Vi skulle vise en retning

Dette budsjettet leverer på alle tre premissene.

Nord-Aurdal er inne i en omstillingsperiode. Vi tar rådmannen på alvor når han sier at administrasjonen har løftet blikket forbi 2017. Derfor ber vi om en tjenesterevisjon. Som en del av dette arbeidet, ber vi om at rådmannen utreder hvilke tjenester som kan og bør konkurranseutsettes.

I rådmannens budsjettforslag er ekstra vedlikehold av kommunale bygg prioritert. Vi ser behovet, men ønsker å avvente. Svært mange av kommunens bygg er bygd for helt andre formål enn de benyttes til i dag. Vi ønsker en sak om hvilke bygg og eiendommer vi med fordel kan selge i stedet fremfor å renovere.

Det største løftet i økonomiplanen, er bygging av ny ungdomsskole. I investeringen er det ikke lagt inn midler til inventar, utstyr eller utvikling av uteområdet. Alt dette er en viktig del av en skole, og vi ber rådmannen komme tilbake med saker til kommunestyret slik at disse kan innarbeides i investeringsbudsjettet neste år.

Rådmannens budsjettforslag viser naturlig nok bare de prioriteringene og kuttene rådmannen foreslår. Rådmannens budsjett kan selvsagt ikke vise hva som vil skje dersom vi prioriterer annerledes, men så lenge vi har rammebudsjett er det bare rådmannen som kan gi et godt svar.

For at vi som beslutningstakere skal ha et bedre grunnlag, foreslår vi at det for neste års budsjett skal utarbeides et støttedokument. Dette skal vise både hvilke tiltak i vedtatte planer som ikke er prioritert, og hva rådmannen mener vil bli konsekvensen av et 3% kutt innenfor hvert rammeområde.

Statsbudsjettet var ekstra krevende i år, og var ikke klart da rådmannen la fram sitt budsjettforslag. Dersom statsbudsjettet fører til endringer av betydning i kommunens inntekter, ber vi om en revidering av budsjettet i 1. kvartal.

De to største kuttene i vårt forslag er knyttet til at vi ikke oppretter prosjektstillingen ved HR-avdelingen, og at vi velger å ha vakans i stillingen som kommunepsykolog fram til 4. kvartal 2017.

Vi foreslår å redusere formannskapet og ordførers disposisjonskonto, og vi foreslår å samle eldrerådet og kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne til ett råd. Videre foreslår vi å endre godtgjørelsen for varaordfører fra fast godtgjørelse til møtegodtgjørelse, og godtgjørelse per dag som ordfører når ordfører har ferie, permisjon eller sykefravær.

Vi foreslår å opprettholde støtten til lag og organisasjoner, til biblioteket, og til Visit Valdres. Vi støtter ikke forslaget til kutt i omsorgslønn. Til disse punktene skal jeg bare si at i et budsjett der alt dette opprinnelig var kuttet, er en opprettholdelse på dagens nivå en prioritering og et tydelig politisk signal.

Under området omsorg og rehabilitering, foreslår vi å opprettholde nattevakt i 60% stilling i 2017. Vi tror på omsorgsteknologi, men vi vet at det er betydelige uløste problemer knyttet til blant annet overvåking. Vi ønsker å avvente innfasing av omsorgsteknologi, og se an hvordan større kommuner løser utfordringene og baner vei for oss.

Vi budsjetterer med en økning i inntektene knyttet til oppmåling og byggesak, og en økning i leieinntekter. Vi mener det er et høyere potensiale ved raskere behandling og utleie.

Vi styrker veivedlikeholdet betydelig. Dette gjør vi hovedsakelig ved å omprioritere fra rammen for vedlikehold av kommunale bygg.

Vi ønsker å hjelpe rådmannen på veien til å omstille kommunen. Derfor foreslår vi et forprosjekt med tanke på å innføre LEAN. Dette er en produksjonsmetodikk som opprinnelig er tilpasset industrien. Blant annet tilskrives Toyotas suksess metoden. Vi ønsker å finne ut hva slags potensial Nord-Aurdal har ved å innføre LEAN.

Ungt entreprenørskap er en liten men viktig satsing for en kommune som trenger kreative gründere. Vi foreslår at Nord-Aurdal skal bli medlem.

Vi har satt av midler til tiltak for å styrke arbeidet med språk og språkutvikling i barnehagene, ved å skifte ut gammelt og utdatert utstyr.

Når alle disse prioriteringene er hensyntatt, står vi igjen med et mindreforbruk 700′ for 2017. Dette disponeres i sin helhet til posten «Reserverte tilleggsbevilgninger», for dekke opp usikkerhet knyttet til inntekter og kostnader i skolehelsetjenesten mens NAUS har tilhold i Røn.

Dette budsjettet utvider verktøykassen, og legger grunnlaget for de salderingene vi må gjøre i resten av økonomiperioden, samtidig som det bidrar til å kjøpe oss tid og ivareta de tjenestene vi skal levere i dag.

Ordfører, dette er et budsjett i balanse, og med perspektiv. Jeg håper posisjonen vil støtte det.

Budsjettet kan du lese her: Opposisjonens forslag

 

Epilog

Posisjonen støttet selvsagt ingen av våre forslag. I stedet støttet de sitt eget budsjett, som ikke engang var saldert (i balanse). Posisjonen overlot den jobben til rådmannen.

Våre skolesatsinger

Innlegg i budsjettdebatten i fylkestinget, 14. desemebr 2016.

Fylkesordfører,
vi som skoleeiere har noe å lære av idretten. Idretten dyrker både bredden og toppene. Og de aller beste, trener mest på det de allerede er gode til.

Vi har et overordnet mål om å øke andelen av befolkningen som tar høyere utdanning. Det skjer ikke av seg selv. Vi må dyrke de største talentene. De alle har glemt, fordi de stort sett er selvgående.

Derfor foreslår vi å tilby fordypning i akademiske fag på Gjøvik og Lillehammer, fordi den høyskole-kompetansen vi trenger i fremtidens Oppland må dyrkes fram lokalt.

Vi har flere behov som må dekkes.
Derfor foreslår vi å opprette et pilotprosjekt med reiselivsfag i samarbeid med Visit Valdres, for de kjenner reiselivets behov.

Derfor foreslår vi å etablere studiespeisalisering med robotikk på Raufoss i tilknytning til industrimiljøet, fordi dette er kompetanse for framtiden.

Derfor foreslår vi å styrke klimalaben på Otta og prosjekt «Solcelle» på Hadeland, fordi klima er en viktig framtidsnæring.

Derfor foreslår vi et IKT/Cyber-tilbud i tilknytning til kompetansemiljøet på Jørstadmoen, fordi både fremtidens største muligheter og noen av de største truslene er digitale.

Derfor foreslår vi å styrke internasjonalt servicekontor, fordi vi vet at verden blir stadig mindre. Det er verdifullt at våre ungdommer får anledning til å reise ut i verden en periode, og komme tilbake med nye impulser og kunnskap.

Fylkesordfører,
vi skal ivareta bredden, og hvis vi skal fortsette å ta lærdom av idretten, så betyr det at vi må ha et solid støtteapparat. Derfor foreslår vi å styrke elevtjenesten betydelig, primært helserådgivere, fordi en god skole må se hele mennesket. Og vi ønsker å utvide tilbudet om frivillig sommerskole og innføre tilbud om leksehjelp i hele fylket.

Vår skolepolitikk ligger fast. Vi er opptatt av kvalitet, og at det tilbudet vi gir elevene våre leder dem ut i de jobbene vi trenger. Det bidrar vårt budsjett til.

Når posisjonen hverken kan eller vil styre

I kommunestyret den 21. juni gjorde vi et vedtak for å sikre at vi skal klare å levere gode tjenester innen helse og omsorg og tilrettelagte tjenester ut året, til tross for enormt overforbruk. Vi har egentlig ikke noe valg. Heldigvis har vi et solid disposisjonsfond slik at vi kan dekke overforbruket uten å kutte kraftig i andre tjenester. Vi har kjøpt oss litt tid.

Både i formannskapet og fra talerstolen i kommunestyret sa undertegnede at det ikke er pengebruken i seg selv som opprører meg mest, men det at det skjer helt uten kontroll. Flere andre kommunestyrerepresentanter samtykket, og flere gav uttrykk for en ukultur i budsjettstyringen.

Første skritt mot et balansert budsjett er å få kontroll på kostnadene. Derfor foreslo jeg at kommunestyret skulle be rådmannen kartlegge behovet for nye stillingshjemler, med tanke på neste års budsjettarbeid. Bare ved å kjenne behovene kan vi vekte dem opp mot hverandre, og en noenlunde forsvarlig bruk av fond. Flere av opposisjonens medlemmer gav tydelig støtte til forslaget, som falt. Dette betyr i realiteten at flertallet har velsignet at tjenestene fremdeles blir drevet med overforbruk. De ser tydeligvis heller ikke noe behov for å gjøre noe med det. Det kan sidestilles med å slippe rattet med begge hender.

Under saken om endring av investeringsbudsjettet, var det forslaget om å utsette bygging av lasterampe på kulturhuset som utløste mest debatt. Rådmannen hadde poengtert at dette investeringsprosjektet ble vedtatt etter forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, og ikke var utredet. Etter prosjektering viste det seg at lasterampen ble over dobbelt så dyr som antatt. Rådmannen foreslo derfor å utsette prosjektet til neste år, og se det i sammenheng med andre investeringsbehov på kulturhuset.

I et representantforslag fra Arbeiderpartiet ble det foreslått å bruke investeringsrammen til andre formål på kulturhuset i år, uten noen plan. Venstre foreslo at rammen i stedet skulle tilgodesees kulturformål i 2017. Ved voteringen ble det stemt over Arbeiderpartiets forslag først, mot heftige protester fra opposisjonen. Forslaget fikk flertall med posisjonens stemmer. Deretter ville ordfører at det skulle stemmes over Venstres forslag. Da måtte Fremskrittspartiets representant Diserud forklare ordføreren at selv om vi er politikere, så kan vi fortsatt ikke bruke de samme pengene to ganger. I mellomtiden hadde nok representanten fra Arbeiderpartiet tenkt seg om litt og trakk sitt forslag. Venstres forslag ble vedtatt.

Det er ikke første gang slike saker skjer. Kommunestyremøtene i Nord-Aurdal har en møteledelse preget av «Polsk riksdag«. Posisjonen fatter nesten alle sine beslutninger i gruppemøter, og hverken lytter eller argumenterer i kommunestyret. Når de kommer med forslag, blir de vedtatt prompte uten noen form for utredning. Det etterlatte inntrykk er at posisjonen hverken har en plan eller retning å navigere etter. Det forklarer mangelen på styring.

Leserinnlegg i avisa Valdres 2. juli 2016

Jo, takk som byr

 

Er det flere enn meg som husker huldretussene? Disse små underjordiske vesenene fra Ronja Røverdatterfilmen? De som gikk rundt og gjentok seg selv hele tiden; «hvorfor det, da» og «hvorfor gjør hun det på den måten»?

Jeg tenker på dem hver gang jeg hører arbeiderpartifolk sier «for lite, for sent». Nå sist Tore Hagebakken. For hvem var det som sov i timen da Norge hadde sine gullår? Hvem var det som lot være å investere i nye bein å stå på da oljepengene rant inn i statskassa?

I åtte år i opposisjon advarte vi mot de endringene som vi visste ville komme. Vi fortalte om de omstillingene og reformene vi visste var nødvendige. Da vi inntok regjeringskontorene igjen, satte vi i gang et offensivt reformarbeid som fortsatt pågår med full styrke.

Det er ikke så rent lite frekt å kalle det «for lite, for sent». Ikke la noen fortelle dere noe annet: Regjeringens økonomiske politikk virker nå kraftig for å bremse og stabilisere arbeidsledigheten. De siste to månedene har ledigheten sunket litt.

Regjeringens politikk består av både kortsiktige og langsiktige virkemidler. Det er dette vi bruker oljepengene på. 5 milliarder brukes på ekstraordinære kortsiktige tiltak i år for å bremse ledigheten. Tiltak som ikke bidrar til varige utgiftsøkninger. I tillegg kommer de langsiktige tiltakene – investeringer i infrastruktur, kunnskap, forskning og utvikling, og nye fremtidsrettede arbeidsplasser gjennom blant annet skatteletter.

Det er en feilaktig påstand Arbeiderpartiet kommer med når de sier de hadde en pakke som var tre milliarder større enn regjeringens i fjor høst. For det de utelater å fortelle er at de ville finansiere den med skatteøkninger til norske bedrifter som i sum var større enn tiltakspakken. Alle skjønner at det er et dårlig forslag hvis jeg sier «nå skal du betale meg 500 kroner ekstra i skatt, så skal du få 300 tilbake i tilskudd som du kan investere slik jeg vil».

Men det blir verre. Opplandsrepresentanten Hagebakken glemmer også å fortelle at de som skulle skattlegges hardere var arbeidsplassene på innlandet, slik at kriserammede bedrifter sør- og vestlandet kunne få kortsiktige og målrettede tiltakspakker. Det er dette Arbeiderpartiet i fullt alvor mener skal skape flere arbeidsplasser.

En annen ting Arbeiderpartiet mener er smart, er å pøse penger inn i flere offentlige arbeidsplasser. Før helga kom det en rapport Arbeiderpartiet hadde bestilt, som viste at det var opptil 70 ganger enklere å skape nye kortsiktige offentlige arbeidsplasser enn å skape nye langsiktige private. Det de glemte var å presisere at arbeidsplassene helst skulle være lønnsomme, slik at de kan bidra til å sikre velferden i årene som kommer. Det de beviste, var at det er enklere å bruke penger enn å tjene dem.

Jo, takk som byr, Hagebakken. Jeg står over.

 

Dette innlegget var svar til Tore Hagebakken (stortingsrepresentant Oppland AP) og Marianne Marthinsen (finanspolitisk talsperson i AP), og ble sendt til flere aviser i Oppland denne uka.

Hva vil du prioritere?

I formannskapets budsjettkonferanse i dag fikk vi nok et forvarsel om at vi går strammere tider i møte. Det var ingen overraskelse, og det er grunnen til at vi ikke lanserte noen store nye ambisiøse prosjekter i valgkampen. Det som ligger inne i økonomiplanen er mer enn ambisiøst nok.

For første gang forventer vi at lånegjelden vil stige over taket, selv uten vår andel av gjelden i VLMS Eiendomsselskap. Signalet er også at 2016 blir første gang vil det leveres et budsjett der vi bruker av disposisjonsfondet vi har spart opp så møysommelig. Det er ikke dramatisk i seg selv. Det har vært varslet lenge, og det er dette vi har spart til. Men det er en situasjon som ikke kan vedvare over tid.

Det betyr at vi må begynne å ta noen tøffe valg. Når rådmannen legger fram sitt budsjettforslag får vi svaret på hvordan han mener vi skal løse oppgaven. Først da er det vår tur til å legge inn våre prioriteringer, og kutte i et allerede stramt budsjett.

Høyre har vært tydelige på én ting veldig lenge: På investeringssiden er ungdomsskolen høyeste prioritert. Det er ikke et vanskelig valg.

De vanskelige valgene kommer på driften. Hva er din prioritering?