Svar til Bunadsgeriljaen

«Innlandet brenner. Alarmen uler.» Det skriver Anja Solvik i Bunadsgeriljaen. Hun anklager Innlandets befolkning for å sove mens sykehustilbudet raseres. Spesielt peker hun på at akutt- og fødetilbudet får lange reiseavstander. Det er i beste fall en gammeldags innfallsvinkel.

For det første, la oss slå fast en gang for alle at øyeblikkelig nærhet til et akuttsykehus er et privilegium for de færreste i Innlandet. Selv om alle dagens sykehus skulle bestå med akuttfunksjon, er det fortsatt bare et fåtall av oss som har et sykehus innen 15 minutter reisetid. Det som redder liv når det virkelig haster, er gode prehospitale tjenester, også kjent som ambulanser. En moderne ambulanse er et minisykehus på hjul. Utviklingen er at ambulansetjenesten blir stadig mer avansert og kapabel. Derfor er dette en svært viktig satsing for de aller fleste av oss.

For det andre, det er ikke slik at kvinner i hopetall føder på vei til sykehus. De aller fleste fødsler er planlagt, og skjer i trygge omgivelser. I følge Folkehelseinstituttet, var det 54404 fødsler i 2019. Av disse skjedde 121 under transport. 146 var ikke planlagte hjemmefødsler og 9 er oppført med «annet, ukjent sted». Til sammen utgjør dette 0,5% av alle fødsler. I tillegg kom 99 planlagte hjemmefødsler. Det forteller at i over 99,5% av tilfellene, er et godt fødetilbud et resultat av god planlegging.

For det tredje, kampen for fødestuer og fødetilbud på lokalsykehus, blir ofte anført av kvinner som ikke har planer om flere barn. De som venter barn, er forståelig nok mest opptatt av at fødselen skal være så trygg som mulig. De ønsker seg til et sykehus som både gir både mor og barn de beste muligheter til en udramatisk fødsel, og som kan ta godt vare på dem dersom noe går galt. Etter fødselen, kan mor og barn få like god omsorg og oppfølging i et kommunalt tilbud nær hjemmet.

Sykehus handler om veldig mye mer enn fødetilbud og akuttfunksjon. De aller fleste av oss kommer tross alt til sykehus uten blålys og sirener. Da handler et godt sykehustilbud om å få riktig og rask behandling. En av hovedutfordringene med dagens sykehusstruktur er at pasienter opplever å fraktes fra det ene sykehuset til det andre i et behandlingsløp. En annen utfordring er at mange akuttsykehus gir parallelle vaktlinjer. Det er kostbart. Det dreier ressurser fra planlagt pasientbehandling og hindrer etablering av nye behandlingstilbud vi ønsker oss i Innlandet.

Jeg kan gi Anja Solvik rett i at alarmen uler, men det handler hverken om akutt- eller fødetilbud. Det er på høy tid å få på plass en sykehusstruktur i Innlandet som setter pasienten i fokus. Derfor trenger vi et nytt hovedsykehus, på Moelv.