Budsjett for Videregående opplæring

Innlegg i debatten om tilleggsbevilgning til videregående opplæring. Fylkestinget 6. april 2017. Bakgrunn og saksdokumenter

Fylkesordfører

Jeg er sikkert ikke den eneste skolepolitikeren i Oppland som mottar henvendelser fra skoler, lærere og interesseorganisasjoner innen videregående opplæring om dagen. Frustrasjonen er stor, og bekymringen likeså.

Denne saken har vist at vår skoledrift ikke er økonomisk bærekraftig. Noe av det har vært en styrt utvikling der man har valgt å bygge ned fond som var høyere enn nødvendig. Det skulle tas ut i «aktivitetstiltak av ikke varig karakter» for å nå politisk prioriterte mål. Det er en god tanke. Penger gjør mer nytte for seg omsatt i handling enn i banken.

Det som ikke er like greit er at enkelte skoler har gått ut over instruks, og fått en kraftig økning av varige utgifter. Det er heller ikke særlig greit at det ikke har blitt fanget opp på et tidligere tidspunkt. Men jeg vet at administrasjonen tar dette på høyeste alvor og strekker seg svært langt for å gjøre konsekvensene så små som mulig for elevene. Det setter vi stor pris på.

Det åpenbart at det er vanskelig å gjennomføre drastiske tiltak midt i et skoleår, slik at vi må tilleggsbevilge. Likeledes er det åpenbart for meg at vi ikke kommer i mål med dette, og at flere runder må til. Vi har ingen tid å miste. Det er derfor vi ikke bare ber om rapporteringer, men om å få en sak i neste fylkesting.

Flertallet i fylkestinget har vedtatt en politikk med skylapper for videregående opplæring. Det har nå fått konsekvenser i et ikke bærekraftig kostnadsnivå. Det kommer til å gå ut over kvaliteten i opplæringen dersom det får fortsette, og det er ikke akseptabelt for Høyre. For oss har kvaliteten alltid vært det viktigste.

Jeg har lyst til å minne om noe Kari-Anne Jønnes pleier å si: Fylkestinget vedtok i 2013 at «Videregående opplæring er fylkeskommunens viktigste utviklingsaktør.»

Da må vi mene det også. Dersom rammen til videregående opplæring ikke er nok til å opprettholde skolekvaliteten, så får vi ta rammen til utviklingsmidler til hjelp.

Jeg vil minne om en annen ting også. Satsing betyr prioritering. Det er utopisk å tro at enhver satsing skal finansieres fullt ut med øremerkede midler. Lokalt selvstyre sikres best gjennom frie inntekter, som kan disponeres uten andre føringer enn lover og forskrifter. Det betyr en stor frihet til å tilpasse satsinger til lokale forhold. Fylkeskommunen har en bevilgning som er romslig nok for satsinger, men vi må ta vårt politiske ansvar og prioritere dem.

Vegard er 44 år og bosatt på Fagernes. Gift med Monica, bonusfar til to voksne jenter og bestefar til en gutt.

Vegard er gruppeleder i Nord-Aurdal Høyres kommunestyregruppe, og sitter i formannskapet. Vegard er også representant for Høyre i Oppland fylkesting, og i komité for opplæring og kultur.

Vegard er eier og administrator for Valdresprat.

Tilstandsrapporten for videregående opplæring

Innlegg i debatten om tilstandsrapporten for videregående skole i Fylkestinget 14. desember 2016.

Fylkesordfører,
denne tilstandsrapporten inneholder mange gode nyheter. Den viser at systematisk innsats over tid virker. I en rapport med såpass mange gode nyheter, er det lett å gå glipp av et varsko. Det finner man øverst på side 26, der det står:

«Elevene på de studieforberedende utdanningsprogrammene opplever en nedgang i karaktergjennomsnittet sammenlignet med karakterene de fikk på ungdomstrinnet. Elever på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene har en uendret eller positiv karakterutvikling. Det er vanskelig å peke på hvilke forklaringsfaktorer som slår ut her, men statistikken gir grunnlag for å se nærmere på disse forholdene.»

Fylkesordfører,
det er en innebygget fare i det å ha sterk oppmerksomhet på noen mål over lang tid. Det kan lett skje at glipper på andre felter. I vår iver etter å løfte alle gjennom den videregående skolen, har vi skapt en skole som i stor grad produserer like god elever, men har vi på veien mistet en skole som gav elevene like gode utviklingsmuligheter? Har vi glemt å ta vare på de beste elevene, slik at de også kan oppleve utvikling?

I september ble NOU-rapport 2016 nummer 14 «Mer å hente – bedre læring for elever med stort læringspotensial» overlevert fra Jøssendalutvalget til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Rapportens anbefaling til oss som skoleeiere er å ta ansvar for at skole og PPT har kompetanse i og ressurser til å identifisere elever med stort læringspotensial og tilpasse opplæringen for dem.

I følge rapporten er det omlag 10-15% av elevmassen som har høyt læringspotensial. Vi ønsker å vi dem litt ekstra oppmerksomhet.

Venstre, Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

Nytt pkt 6:
Fylkesrådmannen bes sikre at også faglig sterke elever som presterer høyt i videregående opplæring får utfordinger på sitt nivå. Dette vil gi bedre mulighet for at flere tar høyere utdanning.

Påfølgende punkter får ny nummerering.

Vegard er 44 år og bosatt på Fagernes. Gift med Monica, bonusfar til to voksne jenter og bestefar til en gutt.

Vegard er gruppeleder i Nord-Aurdal Høyres kommunestyregruppe, og sitter i formannskapet. Vegard er også representant for Høyre i Oppland fylkesting, og i komité for opplæring og kultur.

Vegard er eier og administrator for Valdresprat.

Lærerløse timer, igjen

Spørsmål til fylkesordfører Even Aleksander Hagen i Fylkestinget 11. oktober 2016:

Fylkesordfører

Enkelte temaer er tilbakevendende i politikken, men dette burde ikke være ett av dem.

På Fylkestinget i februar spurte jeg om lærerfravær med bakgrunn i en bekymring fra Elevorganisasjonen i Oppland. Når jeg nå står her igjen og spør om det samme, er det fordi vi har mottatt signaler fra elever og foresatte om at det fortsatt er mange lærerløse timer. Mye tyder med andre ord på at situasjonen ikke har blitt bedre.

Vi stiller, med rette, krav til elevene om at de må delta i undervisningen. Da må vi også følge opp, og gi elevene den undervisningen de har krav på.

I februar sa fylkesordføreren at fylkesrådmannen bes om å kartlegge omfanget av vikarbruk og lærerløse timer, og at dette legges fram for komité for opplæring og kultur. Dette har enda ikke skjedd. Jeg spør derfor igjen om omfanget av lærerfravær.

Jeg ønsker å vite hvor stort fraværet er på de enkelte skolestedene, og hva som blir gjort for å redusere fraværet. Jeg vil også vite hvor mange undervisningstimer til når i år som har vært lærerløse, altså uten tilstedeværelse av faglærer eller kvalifisert vikar.

 

Fylkesordførerens svar:

Representanten Vegard Riseng fra Høyre tar på nytt opp lærerfravær og lærerløse timer i videregående opplæring. Skoleeier har ansvar for å sikre at elevene får den undervisningen de har krav på, og det er sjølsagt fylkesordfører opptatt av at vi løser på en god måte.

Fylkesopplæringssjefen har tatt opp temaet flere ganger i sin dialog med skolene. Alle skoler har rutiner for å sikre at elevene får de timene de skal ha også når læreren blir syk og gjør det som er mulig for å unngå lærerløse timer.

Definisjonen på en lærerløs time er en time der elevene ikke har noe som helst oppfølging av en voksen eller noe pedagogisk arbeid blir forelagt elevene i en planlagt undervisningstime.

Det prioriteres alltid å sette inn kvalifisert vikar i tråd med krav om godkjent lærerkompetanse. Det kan imidlertid være vanskelig å skaffe kvalifisert vikar dersom det gis beskjed like før første time om at lærer er syk eller lærer plutselig må gå hjem grunnet egen akutt sykdom eller barn som må hentes av samme årsak.

Dersom det ikke er mulig å skaffe en kvalifisert vikar, settes timen i gang av en annen lærer eller avdelingsleder. Elevene kan for eksempel få oppgaver som gjøres og leveres elektronisk til syk/fraværende læreren etter timen.

Ved fravær som er planlagt i god tid, skal det settes inn vikar. Dersom det ikke er mulig å sette inn vikar, kan dette også løses ved at undervisningstimer blir flyttet til andre tidspunkt, slik at faglærer selv kan ta igjen timene.

Elevenes sikkerhet ligger alltid til grunn i vurderingen. Opplæring som for eksempel foregår i verksteder, kjøkken, spesialrom og på tilrettelagt avdeling skal aldri gjennomføres uten lærer.

Det er gjennomført en kartlegging av lærerløse timer hittil i skoleåret. De fleste skolene rapporterer at lærerløse timer bare forekommer unntaksvis. Vi ser imidlertid at noen skoler kan forbedre rutiner for å sikre best mulig kvalitet i timene ved akutt lærerfravær.

Fylkesordfører ber fylkesopplæringssjefen følge opp dette videre i sin dialog med de aktuelle skolene. Dette er også en tematikk som det er naturlig at Komité for opplæring og kultur blir orientert om.

Even Aleksander Hagen
Fylkesordfører

 

Min oppfølging var at jeg frem til å få denne saken i kommiteen.

Vegard er 44 år og bosatt på Fagernes. Gift med Monica, bonusfar til to voksne jenter og bestefar til en gutt.

Vegard er gruppeleder i Nord-Aurdal Høyres kommunestyregruppe, og sitter i formannskapet. Vegard er også representant for Høyre i Oppland fylkesting, og i komité for opplæring og kultur.

Vegard er eier og administrator for Valdresprat.

Helbom fra Kolbjørnshus

Av Kari-Anne Jønnes, fylkestingsrepresentant og opposisjonsleder, Oppland Høyre

Arbeiderpartiets Anne Marte Kolbjørnshus, fylkestingsrepresentant og leder av komité for opplæring og kultur i Oppland, bommer fullstendig i sitt innlegg når hun hevder at «noen elever får velge for alle.» Det er skremmende at hun setter forutsigbarhet for politikere og system foran elevers valgfrihet. Like skremmende er det at hun mener gamle fylkesgrenser som kunstig skiller dagens naturlige bo- og arbeidsregioner er en viktig del av skolepolitikken.

Karen Blixen var en klok dame. Hun sa «Skolen er ikke livet og livet innretter seg ikke etter skolen. Det er skolen som skal innrette seg etter livet.» Det er på tide å våkne. Elevene som i dag bor i Oppland skal konkurrere i det internasjonale arbeidsmarkedet og de fortjener den beste utdanningen de kan få. Vi vil gi dem det. Skal vi nå det målet må skolene samarbeide med næringslivet i langt større grad enn i dag. Skoler må spesialisere seg, ikke alle kan tilby alle mulige utdanningsprogram. Ikke i hver region, ikke i hvert fylke. I Høyre mener vi valgfrihet er viktig, også i utdanningssystemet. Det å fritt kunne velge hva man vil lære og hvor man skal bo er en motivasjon for mange elever.

Kolbjørnshus avslutter sitt innlegg med, sitat: «Denne saken handler om å få igjennom mest mulig høyrepolitikk mens man sitter med regjeringsmakt. Den handler ikke om et godt opplæringstilbud til alle våre elever.» Det er underholdende lesning for en som akkurat har vært vitne til hvordan Kolbjørnshus’ Arbeiderparti, Sp, SV og KrF nettopp har sørget for at det store flertallet av elevene i videregående skole i Oppland får et smalere tilbud med lavere lærertetthet mens de prioriterer et system som sikrer de små skolene forutsigbarhet. De mener en klasse med 8 elever fortjener samme ressurser som en klasse med 30. De kaller elevene i Oppland for «markedet» og sier at de ikke lenger er villige til å la «markedet råde» i videregående skole.

For Høyre er kvaliteten i tilbudet til elevene det viktigste. Alle elever skal ha et kvalitativt like godt tilbud uavhengig av bosted. For oss innebærer det å sikre at de tilbudene som gis ved hver enkelt skole er gode. Det innebærer å samle kompetansemiljøer der det er naturlig. Det handler om at vi i Oppland kan være best på f.eks reiseliv, automasjon og naturbruk, mens andre fylker som har andre forutsetninger har de beste tilbudene innen f.eks maritime fag eller realfag. Vi vil at ungdom fra andre fylker skal kunne velge å gå på skole i Oppland. Vi vil at ungdom bosatt i Oppland skal kunne velge å gå på skole på Vestlandet eller på Sørlandet hvis de vil. Elevene er ikke «våre» slik Kolbjørnshus skriver. De er selvstendige individer. De er framtida. Det er deres kompetanse vi skal leve av i åra som kommer og den kompetansen mener vi de skal få hvor de vil.

Gjengitt med tillatelse.

Gjesteblogger

Vil du også være gjesteblogger på Valdresprat? Det er enkelt! Send inn ditt bidrag her!

Tilbake til fortiden

Leserinnlegg i avisa Valdres 23. juni 2016.

15. juni ble en trist dag for ungdommene som skal ut i videregående opplæring i Oppland de neste årene. Da vedtok Fylkestinget en ny finansieringsmodell for de videregående skolene i fylket vårt etter et forslag fra flertallet, som består av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti. En modell som i store trekk er lik den vi gikk bort fra da dagens modell ble innført i 2004. En modell som er skreddersydd for å sikre få tilbud, til få elever, i små klasser, på små skoler. Det som er trist, er at dette vil gå på bekostning av de mangfoldige tilbudene, til de mange elevene, i de større klassene, ved de større skolene.

Vedtaket er en oppfølging av en annen trist sak for ungdommen, nemlig dimensjoneringen av videregående utdanning fra desember. Sammen tegner de to vedtakene et bilde av en langt sterkere politisk styring av tilbudet til ungdommene. Resultatet er at bredden i tilbudet for fylket under ett blir langt smalere enn det kunne ha vært. Elevene får færre forskjellige tilbud å velge mellom, og det er i større grad politisk styrt hvilken skole man får gå på. Dette er et markant skritt vekk fra fritt skolevalg i videregående opplæring.

Formålet med finansieringsmodellen er å skape forutsigbarhet for skolene ved å sikre full finansiering av klasser man vedtar å opprette. Tanken bak er at en klasse koster det samme uansett hvor mange elever man har i den, dermed må finansieringen følge klassene man vedtar å opprette.

Det høres jo flott ut, men medaljen har en ufin bakside. Problemet de små skolene sliter med, er at de har for få elever, og det er ingen bedring i sikte. Elevtallet i Oppland er synkende, og det synker raskest ved flere av de minste skolene. Det kan man ikke løse med finansieringsmodeller. Det må strukturelle endringer til, som flertallet hverken har vilje eller evne til å gjøre noe med.

Budsjettene blir ikke større av at man fordeler pengene på en annen måte. Færre elever vil tvert imot føre til lavere budsjetter og enda større behov for tøffe prioriteringer. Dette skjer samtidig med at samfunnet rundt oss, inkludert den videregående utdanningen, blir stadig mer spesialisert. En finansieringsmodell som er tilpasset fortidens skole, er ikke bærekraftig. Det var derfor det var nødvendig å skifte den ut forrige gang vi hadde en tilsvarende modell.

Mindretallet, som bestod av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet de Grønne, ønsket å bygge videre på dagens finansieringsmodell. Den har bidratt til en sunn konkurranse mellom skolene i Oppland. Skolene har hatt stor frihet til å skape attraktive tilbud, og de har hatt en stor egeninteresse av å fylle opp klassene. Det har gitt elevene gode tilbud å velge mellom, og skolene har hatt høy produktivitet. Dette taper vi med den nye modellen.

AP, SP, SV og KrF mener konkurranse mellom skolene er en uting. Attraktive tilbud andre steder i fylket bidrar til at elever velger bort nærskolen sin. Det bidrar til å svekke et allerede svakt og synkende grunnlag for de aller minste skolestedene. Derfor slo de samme partiene hardt ned på muligheten til å lage attraktive tilbud. I desember vedtok Fylkestinget at slike tilbud ikke skulle være søkbare. Med et pennestrøk ble ett av de større skolenes fortrinn fjernet under dekke av at tilbudene skulle være like. Det er sosialisme i praksis – likhet ved hjelp av begrensinger.

Flertallet hevder at den nye finansieringsmodellen sikrer at de tilbudene man har vedtatt blir etablert. I dagens modell er det søkningen som avgjør om et tilbud skal opprettes eller ikke. Det mente de samme partiene var for uforutsigbar for skolene. Det er også sosialisme i praksis – systemets behov settes foran formålet det skal tjene.

Finansieringsmodellen som ble vedtatt 15. juni er en massiv skjevfordeling til de minste skolene for å sikre at like tilbud skal kunne opprettes mange steder, uavhengig av elevgrunnlag. Dette kommer på toppen av forrige feilgrep fra det samme flertallet, der Fylkestinget blant annet vedtok at alle skoler skulle være kombinerte studiespesialiserings- og yrkesfagskoler. Begge disse vedtakene drar i samme retning. Det gir mer av det samme til en høyere kostnad. Prisen er mindre bredde i tilbudet i fylket som helhet.

AP, SP, SV og KrF sin skolepolitikk er en ren distriktspolitikk der ungdommen betaler prisen. Det er en svært dårlig skolepolitikk. Dessverre er det å snu ryggen til realiteter, og håpe at det går over, også svært dårlig distriktspolitikk.

Vegard er 44 år og bosatt på Fagernes. Gift med Monica, bonusfar til to voksne jenter og bestefar til en gutt.

Vegard er gruppeleder i Nord-Aurdal Høyres kommunestyregruppe, og sitter i formannskapet. Vegard er også representant for Høyre i Oppland fylkesting, og i komité for opplæring og kultur.

Vegard er eier og administrator for Valdresprat.