Forsøksordning innen VGO om forbruk av rett til opplæring

Apropos «gjørra noe med det».  (Sikter til et innlegg fra Anne-Marte Kolbjørnshus (AP) tidligere på dagen, der hun siterte «Modern» fra Fleksnes) 

Jeg vil også berømme administrasjonen for å ha utredet denne saken i rekordfart.

Det er få ting i samfunnet som er så regelstyrt som der individer har rettigheter. Videregående opplæring er en arena som er full av individuelle rettigheter.

Og det er klart man må ha regler, jeg mener dette kan jo misbrukes som bare det. JA – for tenk om det skulle dukke opp lystelever i videregående opplæring, som går om igjen og om igjen bare fordi de synes det er så innmari trivelig å være der?

Det skulle tatt seg ut. Nei, det er klart vi må ha regler.

Men når reglene ikke er logiske i det hele tatt, da er det på tide å ta en fot i bakken. Det burde jo nesten være motsatt. Om vi skulle ta fra noen rettigheter, burde det kanskje heller være de som ikke prøver engang. Det kan vi ikke, men vi KAN slutte å gjøre noe utrolig dumt.

For meg har det alltid vært absurd at vi skal «belønne» elever for å gi opp før 1. november i form av at de ikke bruker opp rettigheter. Men hvis man derimot holder ut til februar, eller gjennomfører med dårlige resultater som tross alt er å foretrekke – JA er løpet kjørt, og de overlates til seg selv.

Vi VET at jo lenger vi klarer å holde elevene i skolen, jo større er sjansen for at de begynner et nytt skoleår de kan lykkes med, og uavhengig av om de tar et nytt skoleår; jo større er sjansen for at de lykkes i livet.

Jeg er tilhenger av nye sjanser. Uavhengig av om det var manglende modenhet, manglende grunnlag, personlige problemer eller feilvalg som gjorde at det gikk galt. Når man er klar for å ta ansvar for egen situasjon, skal man selvsagt få anledning til å gjøre det.

Fordi:

Det er samfunnets jobb å sørge for at elevene er kvalifisert for videregående opplæring.

Det er samfunnets jobb å sørge for at de har best mulig forutsetninger til å velge et riktig utdanningsløp.

Og det er samfunnets jobb å sørge for at de kommer seg gjennom videregående opplæring med gode nok kvalifikasjoner til å skaffe seg gode liv og bli verdifulle medlemmer av samfunnet.

Og samfunnet, fylkesordfører, det er vi.

Det kan ikke bli slik at de vi har sviktet én gang, ja de skal vi ha rett til svikte på nytt, og på nytt, og på nytt.

Forslaget retter opp en åpenbar feil og en logisk svikt, og det støttes helhjertet.

Vedtak

Forslag om utstyrssamarbeid med næringslivet

Fylkesordfører

Det er åpenbart at OFK aldri kan komme ajour med kostnadskrevende utstyr. Fylkesrådmannen peker på økende behov, samtidig som vi vet at det varsles nedtak i rammen til videregående opplæring i årene som kommer.

Fylkesrådmannen mener i saksfremlegget at ulike former for utstyrssamarbeid mellom skole og arbeidsliv er en strategi som må utvikles for å gi elever tilgang til mer utstyr enn det skolene selv har muligheter for å anskaffe.

Videre sier fylkesrådmannen at det er nødvendig å gjøre ytterligere grep for å dekke skolenes etterslep når det gjelder utstyr. Fylkesrådmannen mener dette etterslepet også vil forsterkes i årene som kommer, og så skal jeg ikke referere grunngivingen til fylkesrådmannen.

Høyre mener det ikke er noen grunn til å vente.

Jeg vil spole tilbake til Årsprognosens vedlegg 2, og hva Raufoss foreslår under satsingsområdet «Bedre samsvar mellom opplæringstilbudet i fylket og samfunnets behov for kompetanse».

Der ønskes det en konsekvensutredning for nytt skolebygg, ev. satellitt i Raufoss industripark, og punktet om Raufoss vgs i samarbeid med Norsk katapult.

SINTEF Raufoss Manufacturing AS og Elkem AS er tatt opp i den nye ordningen Norsk katapult. Oppdraget er å etablere nasjonale testsentre som skal være et tilbud til innovative bedrifter fra hele landet. Hva er vel en bedre innovasjonsarena enn opplæring?

Vi mener dette viser at det tenkes riktig på Raufoss VGS, og det er kjempespennende. Vi mener dette er en glimrende arena til å teste ut ulike samarbeid med næringslivet, fordi nettopp på Raufoss er det mulighet til å prøve mange varianter. Høyre mener vi bør bruke Raufoss VGS som pilot, for å teste ut modeller for samarbeid med næringslivet som faktisk virker.

Jeg fremmer med dette derfor følgende tilleggsforslag til fylkesrådmannens innstilling:

Fylkestinget ber fylkesrådmannen etablere et pilotprosjekt for utstyrssamarbeid med næringslivet ved Raufoss VGS.

(Forslaget ble nedstemt)

Årsprognosen for 2018

Fylkesordfører

Jeg har med stor interesse lest vedlegg 2 i årsprognosen. Her finner vi de videregående skolenes rapportering på handlingsplanene for skoleåret 2017-2018.

Det jeg leste med størst interesse, var hva man har gjort på satsingsområdet «Økt gjennomføring». Som fylkesordføreren sikkert er kjent med, har vi arbeidet mye med strategiplanen for videregående opplæring. En av de tingene det var stor enighet om, var behovet for å se helhetlig på opplæringsløpet gjennom et systematisk samarbeid mellom grunnskole, fylkeskommune og viktige kompetanseaktører i regionene. Det var også bred enighet om å samarbeide med grunnskolen for å sikre bedre overganger.

Det forundret meg stort hvor stor variasjon det var mellom skolene på dette viktige satsingsområdet. Noen skoler er kjempeflinke, og har etablert flere faste arenaer. Noen skoler nevner det ikke i det hele tatt, og noen sier rett ut at det ikke har fungert, men prioriter det likevel ikke for veien videre.

Da blir jeg skuffet. Det er ikke en bestilling vi har gjort for moro skyld. Dette er heller ikke et fromt ønske. Det er en bestilling vi har gjort fordi vi vet det virker.

En annen ting jeg har bitt meg merke i, og tar til orientering, er knyttet til en annen komitesak, nemlig Klimalabben. Det er to skoler som nevner klimalabben. Den ene er selvsagt Nord-Gudbrandsdal videregående skole, som omtaler klimalabben bredt. Den andre er Vinstra, som helt konkret har sendt personalet på besøk. Dette står i sterkt misforhold til ambisjonene vi har for klimalabben.

Så, har de andre skolene bare glemt å nevne det? Jeg tror ikke det. Dette handler i alle fall ikke om detaljnivået i rapportene, for opptil flere skoler omtaler kildesortering i kantina som et mulig tiltak for å styrke opplæringens rolle i det grønne skiftet. Det er kanskje ikke her vi redder verden, tenker jeg. Jeg tror dagens ungdommer kan kildesortering. Det har Blekkulf sørget for.

Poenget er ikke å harselere over kildesortering, men at vi rigger tilbud som i alle fall tilsynelatende ikke blir brukt. Jeg håper Klimalabben tar dette innover seg når den skal komme tilbake til komiteen med en plan for framtiden.

 

Innlegg i fylkestinget, i debatt om årsprognosen 

 

Epilog

Jeg har fått fylkesopplæringssjefens forsikringer om at det jobbes med samarbeidet med kommunene. De som er interessert i hvordan det skal gjøres, kan ta en titt på rapporteringen fra Hadeland og Valdres videregående skoler.

                                                                                                                                                                                                                                                                                              Årsprognose per 2. tertial 2018.pdf Vedlegg 2 MB                                                                                                                                                                                                

Evaluering av rådgivertjenesten

Innlegg i debatten om evaluering av rådgivertjenesten i Fylkestinget 14. desember 2016.

Fylkesordfører,
vi har vært opptatt av rådgivingstjenesten lenge. Uten gode råd i vanskelige og kompliserte beslutninger er det lett å foreta feilvalg. Utdanningsvalg er en slik situasjon. Når de som skal ta valgene i tillegg ofte er i en slik situasjon for aller første gang, er god rådgiving enda viktigere.

I forskingsrapporten får vi vite at elevene opplever rådgivingstjenesten som lite kjent, relevant og troverdig. Hvis den ikke oppfyller noen av disse kriteriene, vil ungdommene våre hente alle sine råd andre steder – hos venner, foreldre eller tilfeldige bekjentskaper. Da blir ofte resultatet der etter.

En elev sier «altså jeg vil si at det var lettere å snakke med mamma om det jeg ville gå da, eller det hun syns var lurest for meg, enn en annen person som ikke kjenner meg så godt»

Det er godt og fint å ha et tillitsforhold til mamma, men mamma kan først og fremst hjelpe til med å sortere drømmene – å finne ut hva barna egentlig vil. Rådgiverne kan gi råd om hvordan de skal komme dit.

En annen elev sier «jeg tror at de er der men vi vet på en måte ikke hvem de er. Har troen på at de sitter der nede men det er liksom ikke noe mer».

Det er godt elevene har troen på at det i at rådgiverne i alle fall er der, men dersom de ikke blir brukt aktivt, har vi bommet. Enda en elev sier at det er kontaktlæreren som er den viktigste rådgiveren, og ett av funnene er at kontaktlærere ikke henviser videre til rådgivertjenesten.

Venstre, Fremskrittspartiet og Høyre har et nytt forslag til endring på to punkter og ett nytt punkt nummer 5.

Vi støtter punkt 1 og 2.

I punkt 3 foreslår vi å endre ordlyden fra «ønske om» til «behov for». Begrunnelsen er veldig enkel. Dette er språkvask. Man kan ønske seg så mangt, med det viktige er tross alt hva man trenger.

I punkt 4 foreslår vi å stryke ordet «nyansatte». Begrunnelsen for dette er at når vi stiller kompetansekrav til rådgivingstjenesten, så er det elevenes behov vi skal ivareta. Det må vi som tjenesteleverandør ivareta uavhengig av om rådgiveren er nyansatt eller ikke, og som arbeidsgiver må vi sørge for å ha oppdaterte ansatte.

Som nytt punkt 5 foreslår vi følgende: «Å styrke og utvide samarbeidet med arbeids- og næringslivet i rådgivningstjenesten er helt essensielt for å sørge for relevant kompetanse og framtidig innpass i arbeidslivet for våre elever.

Fylkestinget ser dette som en naturlig del av regional plan for kompetanse, som også skal vurdere hele det 13-årige skoleløpet og rådgivingstjenesten som en del av dette.»

Epilog

Posisjonen støttet våre forslag til endring i punkt 3 og tilleggspunkt 5. Posisjonen støttet ikke vårt forslag til endring i punkt 4. Posisjonen hadde følgende endringsforslag i punkt 2:

«Fylkestinget vedtok i fylkesbudsjettet å etablere en nettbasert tjeneste (elevtjenesten.no) som del av det helhetlige tilbudet. Dette for å øke tilgangen til hele elevtjenesten. Tiltaket skal evalueres etter 2
år. »

Posisjonen hadde også forslag til nytt punkt 6 og 7:
Nytt punkt 6:
«I elevundersøkelsen legges det inn spørsmål som gir en tilbakemelding fra elevene om hvordan de vurderer elevtjenesten.»

Nytt punkt 7:
«Den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten evalueres i løpet av 2017.»

Ved punktvis avstemming falt vårt punkt 4, resten ble vedtatt.