Spørsmål om skolekvalitet

Spørsmålet ble innsendt før fylkestinget. En forkortet versjon ble fremført fra Fylkestingets talerstol.

Forberedt spørsmål til fylkestinget 19-21 april
Skolekvalitet

Senter for økonomisk forskning (SØF) har på oppdrag fra kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen utarbeidet  rapporten “Skolekvalitet i videregående opplæring”. Rapporten viser at det er store kvalitetsforskjeller mellom videregående skoler. Rapporten måler i hvilke grad skolene klarer å løfte elevenes kompetanse. Selv
om man skal være forsiktig med slike data, noe også kunnskapsministeren påpeker, gir rapporten noen indikatorer vi må ta inn over oss.

Skolene har fått en kvalitetsindikator på en skala fra 1 til 6. De videregående skolene i Oppland ligger samlet sett rett under landsgjennomsnittet på 3,1, men det er store variasjoner. Oppland har én skole i dårligste kvintil, og ingen i beste kvintil.

I øverste ende av skalaen finner vi Oslo og Akershus. Av 52 skoler i Oslo og Akershus ligger 26 – halvparten – i beste kvintil. Ytterligere 12 ligger i nest beste kvintil. Selv de to skolene i Oppland som skiller seg positivt ut, Hadeland og Vinstra, ligger under gjennomsnittet for Oslo og Akershus. Det er alvorlig når vi vet at våre elever skal konkurrere mot elever fra disse fylkene i både studie- og arbeidsmarkedet.

Rapporten peker på en klar sammenheng mellom skolekvalitet, resultater og fullføringsgrad. Kvalitet er like viktig for alle elevgrupper:
“Vi finner at skoler som har et høyt bidrag for elever med svakere faglig bakgrunn typisk også har høyt bidrag for faglig sterkere elever. Det ser altså ikke ut til å være noen avveining mellom kvalitet for relativt sterke elever og relativt svake elever.”

I diskusjon om korrelasjon mellom skolebidrag for elever med ulik faglig bakgrunn, konkluderer rapporten slik:

“Dette skal tolkes som at skoler som har et bidrag utover gjennomsnittet for en gruppe elever også typisk har det for alle elevene, og motsatt for svakere skoler.”

Rapporten viser ingen systematiske sammenhenger mellom skolekvalitet og skolestørrelse, men en derimot er det en tendens at skoler som enten er rendyrkede yrkesfagskoler eller rendyrkede skoler med studieforberedende program gjør det noe bedre enn kombinerte skoler. Rapporten sier dette kan tyde på en viss spesialiseringsgevinst.

I en kommentar til NRK uttaler skoleforsker Lasse Skogsvold Isaksen ved NTNU at rapporten viser vi har en betydelig sjanseulikhet i forhold til hvor vi blir født. Han trekker fram det å være en aktiv skoleeier som systematisk jobber for høyere kvalitet framfor å være opptatt av å organisere og strukturere skolen som en av hovedforskjellene mellom de som lykkes og de som ikke gjør det.

Hvordan vil fylkesordføreren bidra til at resultatene fra Hadeland og Vinstra analyseres for å forbedre de andre skolene?

Vil fylkesordføreren bidra til at de skolene som havner i kategoriene dårligst og nest dårligst så snart som mulig får aktivt hjelp til å gjennomgå sin egen praksis?

Hva vil fylkesordføreren gjøre for å lære av det systematiske arbeidet for skolekvalitet som Oslo og Akershus har gjennomført over flere år?

Vil fylkesordføreren ta initiativ til et formalisert samarbeid med skoleadministrasjonen i de to fylkene for snarest mulig å kunne bidra til at Opplands elever får bedre sjanse til å gjennomføre?

Fagernes, 12. april 2016

Vegard Riseng
Oppland Høyre


 

Eivind Brenna (V) hadde også sendt inn spørsmål om samme tema, og disse ble besvart samlet.


Svar på spørsmålene fra Eivind Brenna (V) og Vegard Riseng (H) om skolekvalitet:

Takk til representantene Brenna (V) og Riseng (H) for å raskt ta tak i rapporten om skolekvalitet utarbeidet av Senter for økonomisk forskning på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

I rapporten er det lagt til grunn sju ulike indikatorer. Indikatorene beskriver den utviklingen elevene har gjennom de årene de har gått i videregående opplæring, andelen som fullfører på normert tid, gjennomsnittskarakter med mer.

For alle skolene og fylkene er det beregnet et gjennomsnitt for indikatorene i undersøkelsen. Gjennomsnittet uttrykker skolekvalitet på en skal fra 1 til 6, hvor 6 er høyeste score. Oppland oppnår 3,0, som er rett under landsgjennomsnittet. De videregående skolene i fylket varierer fra 3,6 til 2,3.

Representantene Brenna og Riseng ønsker fylkesordførerens kommentar til undersøkelsen og tanker om hvordan resultatene i Oppland kan bli bedre.

For det første er det bra at vi får en såpass omfattende undersøkelse om skolekvalitet. Dette er en rapport fra et anerkjent forskermiljø og vi skal derfor ta resultatene på alvor. Det vil helt sikkert bli reist spørsmål om både metodebruk og om forskerne har funnet fram til et
presist nok uttrykk for skolekvalitet. Den diskusjonen skal ikke jeg delta i, men heller ta innover meg de resultatene som blir presentert.

For det andre er jeg opptatt av hvordan en slik rapport leses. Jeg mener det er lite å hente i å se seg blind på hvordan enkeltskoler og fylker er rangert. Etter min mening er det uheldig. Det var også min tilbakemelding til kunnskapsministeren på regjeringens kontaktkonferanse forrige uke. Det kan selvsagt gi noen gleder, men også virke nedslående og demotiverende. Jeg mener vi må lese rapporten slik at vi kan lære mest mulig av den.

I Oppland skal vi ha høye ambisjoner for skolekvalitet, og de resultatene vi får presentert for eget fylke er ikke gode nok. Samtidig – og det er viktig å understreke – vet vi at vi er inne i en god utvikling hvor det i årene framover er gode grunner til å forvente høyere gjennomføringstall og større læringsutbytte hos både elever og lærlinger.

De årskullene som har startet i videregående opplæring etter 2011-kullet, er blitt møtt med en opplæring med følgende nye kjennetegn:

  • Elever som står i fare for enten å stryke eller ikke få vurdering i fag følges tett opp med målrettede tiltak med en gang skolen ser at det er nødvendig og senest etter karakteroppgjøret etter 1. termin.

  • Det jobbes systematisk for å gjøre fellesfagene mer relevante og yrkesrettede for elever på yrkesfag.

  • Gjennom yrkesfaggarantien og yrkesfagmotivatorer ute på skolene legges det godt til rette for at elever som starter på yrkesfag skal kunne fullføre denne opplæringen

  • Det er etablert kvalitetsgrupper på alle skoler hvor det jobbes konkret og godt med å øke kvaliteten på opplæringen ute i klasserom og i verksteder.

  • Oppfølgingstjenesten jobber mer direkte inne på de videregående skolene for at flere ungdommer velger å fortsette opplæringen.

  • Oppland deltar i et større prosjekt for identifisering, karlegging og oppfølging (IKO) av elever som har ekstra behov for dette, noe som i enda større grad vil systematisere arbeidet med å få på plass målrettede tiltak for at flere skal få større utbytte av
    opplæringen og fullføre videregående opplæring.

Alle disse tiltakene gir gode grunner til å forvente bedre resultater, og jeg er optimistisk med tanke på utviklingen i den videregående opplæringen i fylket vårt.

Vi har gode samarbeidsarenaer for opplæringsfeltet – både politiske og administrative – med blant andre Oppland og Akershus som Riseng nevner. Vi skal fortsette å lære av hverandre og dele kunnskap, både mellom skoler i Oppland og på tvers av fylkesgrenser.

Rapporten om skolekvalitet engasjerer og det er bra. For oss fylkespolitikere bør den være inspirasjon til både å diskutere innhold og utvikling i videregående opplæring i fylket vårt.

Anbefalinger og konklusjoner i rapporten bør derfor etter min mening inngå som grunnlag og eventuelt korrektiv for å understøtte det arbeidet som allerede er igangsatt for å bedre skolekvaliteten i den videregående opplæringen i Oppland.


Even Aleksander Hagen
Fylkesordfører


 

Mitt oppfølgingsspørmål:

Fylkesordfører

Jeg er i likhet med Brenna fornøyd med at det er tatt noen grep, men de vedtakene Fylkestinget gjør viser likevel vi at vi ikke tar dette inn over oss.

Vi befinner oss i Hedmark, som i 2011 lå på jumboplass sammen med Finnmark i nasjonale rangeringer. Nå har de klart å løfte seg langt forbi Oppland.

Hedmark har gjort akkurat det Høyre har sagt at Oppland må gjøre, nemlig å være en aktiv skoleeier som er opptatt av kvalitet og resultater, basert på forskning og ikke synsing.

Når fylkesordføreren viser en vegring for målinger og rangeringer, lurer jeg på om det er fordi vi alltid havner i feil ende, og blir avkledd hver eneste gang?

Oppfølgingsspørsmålet ble ikke besvart.

 

Epilog

Fylkesordføreren har gjort meg oppmerksom at han i henhold til politisk reglement ikke har anledning til å svare på oppfølgingsspørsmål. Det burde jeg selvsagt ha visst.

 

Vegard er 44 år og bosatt på Fagernes. Gift med Monica, bonusfar til to voksne jenter og bestefar til en gutt.

Vegard er gruppeleder i Nord-Aurdal Høyres kommunestyregruppe, og sitter i formannskapet. Vegard er også representant for Høyre i Oppland fylkesting, og i komité for opplæring og kultur.

Vegard er eier og administrator for Valdresprat.