Ukategorisert

Evaluering av rådgivertjenesten

Posted by

Innlegg i debatten om evaluering av rådgivertjenesten i Fylkestinget 14. desember 2016.

Fylkesordfører,
vi har vært opptatt av rådgivingstjenesten lenge. Uten gode råd i vanskelige og kompliserte beslutninger er det lett å foreta feilvalg. Utdanningsvalg er en slik situasjon. Når de som skal ta valgene i tillegg ofte er i en slik situasjon for aller første gang, er god rådgiving enda viktigere.

I forskingsrapporten får vi vite at elevene opplever rådgivingstjenesten som lite kjent, relevant og troverdig. Hvis den ikke oppfyller noen av disse kriteriene, vil ungdommene våre hente alle sine råd andre steder – hos venner, foreldre eller tilfeldige bekjentskaper. Da blir ofte resultatet der etter.

En elev sier «altså jeg vil si at det var lettere å snakke med mamma om det jeg ville gå da, eller det hun syns var lurest for meg, enn en annen person som ikke kjenner meg så godt»

Det er godt og fint å ha et tillitsforhold til mamma, men mamma kan først og fremst hjelpe til med å sortere drømmene – å finne ut hva barna egentlig vil. Rådgiverne kan gi råd om hvordan de skal komme dit.

En annen elev sier «jeg tror at de er der men vi vet på en måte ikke hvem de er. Har troen på at de sitter der nede men det er liksom ikke noe mer».

Det er godt elevene har troen på at det i at rådgiverne i alle fall er der, men dersom de ikke blir brukt aktivt, har vi bommet. Enda en elev sier at det er kontaktlæreren som er den viktigste rådgiveren, og ett av funnene er at kontaktlærere ikke henviser videre til rådgivertjenesten.

Venstre, Fremskrittspartiet og Høyre har et nytt forslag til endring på to punkter og ett nytt punkt nummer 5.

Vi støtter punkt 1 og 2.

I punkt 3 foreslår vi å endre ordlyden fra «ønske om» til «behov for». Begrunnelsen er veldig enkel. Dette er språkvask. Man kan ønske seg så mangt, med det viktige er tross alt hva man trenger.

I punkt 4 foreslår vi å stryke ordet «nyansatte». Begrunnelsen for dette er at når vi stiller kompetansekrav til rådgivingstjenesten, så er det elevenes behov vi skal ivareta. Det må vi som tjenesteleverandør ivareta uavhengig av om rådgiveren er nyansatt eller ikke, og som arbeidsgiver må vi sørge for å ha oppdaterte ansatte.

Som nytt punkt 5 foreslår vi følgende: «Å styrke og utvide samarbeidet med arbeids- og næringslivet i rådgivningstjenesten er helt essensielt for å sørge for relevant kompetanse og framtidig innpass i arbeidslivet for våre elever.

Fylkestinget ser dette som en naturlig del av regional plan for kompetanse, som også skal vurdere hele det 13-årige skoleløpet og rådgivingstjenesten som en del av dette.»

Epilog

Posisjonen støttet våre forslag til endring i punkt 3 og tilleggspunkt 5. Posisjonen støttet ikke vårt forslag til endring i punkt 4. Posisjonen hadde følgende endringsforslag i punkt 2:

«Fylkestinget vedtok i fylkesbudsjettet å etablere en nettbasert tjeneste (elevtjenesten.no) som del av det helhetlige tilbudet. Dette for å øke tilgangen til hele elevtjenesten. Tiltaket skal evalueres etter 2
år. »

Posisjonen hadde også forslag til nytt punkt 6 og 7:
Nytt punkt 6:
«I elevundersøkelsen legges det inn spørsmål som gir en tilbakemelding fra elevene om hvordan de vurderer elevtjenesten.»

Nytt punkt 7:
«Den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten evalueres i løpet av 2017.»

Ved punktvis avstemming falt vårt punkt 4, resten ble vedtatt.

 

Når posisjonen hverken kan eller vil styre

Posted by

I kommunestyret den 21. juni gjorde vi et vedtak for å sikre at vi skal klare å levere gode tjenester innen helse og omsorg og tilrettelagte tjenester ut året, til tross for enormt overforbruk. Vi har egentlig ikke noe valg. Heldigvis har vi et solid disposisjonsfond slik at vi kan dekke overforbruket uten å kutte kraftig i andre tjenester. Vi har kjøpt oss litt tid.

Både i formannskapet og fra talerstolen i kommunestyret sa undertegnede at det ikke er pengebruken i seg selv som opprører meg mest, men det at det skjer helt uten kontroll. Flere andre kommunestyrerepresentanter samtykket, og flere gav uttrykk for en ukultur i budsjettstyringen.

Første skritt mot et balansert budsjett er å få kontroll på kostnadene. Derfor foreslo jeg at kommunestyret skulle be rådmannen kartlegge behovet for nye stillingshjemler, med tanke på neste års budsjettarbeid. Bare ved å kjenne behovene kan vi vekte dem opp mot hverandre, og en noenlunde forsvarlig bruk av fond. Flere av opposisjonens medlemmer gav tydelig støtte til forslaget, som falt. Dette betyr i realiteten at flertallet har velsignet at tjenestene fremdeles blir drevet med overforbruk. De ser tydeligvis heller ikke noe behov for å gjøre noe med det. Det kan sidestilles med å slippe rattet med begge hender.

Under saken om endring av investeringsbudsjettet, var det forslaget om å utsette bygging av lasterampe på kulturhuset som utløste mest debatt. Rådmannen hadde poengtert at dette investeringsprosjektet ble vedtatt etter forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, og ikke var utredet. Etter prosjektering viste det seg at lasterampen ble over dobbelt så dyr som antatt. Rådmannen foreslo derfor å utsette prosjektet til neste år, og se det i sammenheng med andre investeringsbehov på kulturhuset.

I et representantforslag fra Arbeiderpartiet ble det foreslått å bruke investeringsrammen til andre formål på kulturhuset i år, uten noen plan. Venstre foreslo at rammen i stedet skulle tilgodesees kulturformål i 2017. Ved voteringen ble det stemt over Arbeiderpartiets forslag først, mot heftige protester fra opposisjonen. Forslaget fikk flertall med posisjonens stemmer. Deretter ville ordfører at det skulle stemmes over Venstres forslag. Da måtte Fremskrittspartiets representant Diserud forklare ordføreren at selv om vi er politikere, så kan vi fortsatt ikke bruke de samme pengene to ganger. I mellomtiden hadde nok representanten fra Arbeiderpartiet tenkt seg om litt og trakk sitt forslag. Venstres forslag ble vedtatt.

Det er ikke første gang slike saker skjer. Kommunestyremøtene i Nord-Aurdal har en møteledelse preget av «Polsk riksdag«. Posisjonen fatter nesten alle sine beslutninger i gruppemøter, og hverken lytter eller argumenterer i kommunestyret. Når de kommer med forslag, blir de vedtatt prompte uten noen form for utredning. Det etterlatte inntrykk er at posisjonen hverken har en plan eller retning å navigere etter. Det forklarer mangelen på styring.

Leserinnlegg i avisa Valdres 2. juli 2016