«Ingen kan være best på alt»

Innlegg i fylkestinget, 13. desember 2018, i sak om tilstandsrapporten for videregående opplæring.

2019 blir et år der vi skal forene beste praksis fra to fylker. Et år der vi skal evaluere, velge og forkaste. Da er det godt å ha et solid faktagrunnlag med seg inn i debattene.

Tilstandsrapporten for 2018 er dette faktagrunnlaget. Vi vet utrolig mye om Opplandsskolen. Og siden vi har satset på de samme målene så lenge, vet vi også mye om hva som virker – og hva som ikke gjør det.

Jeg vil nok en gang takke administrasjonen for en solid rapport, og jeg vil takke alle som jobber i skolen for solide resultater, som senest på tirsdag ble kronet med hederlig omtale i Utdanningsdirektoratets skolebidragsindikator.

Det er grunn til å gratulere, men ikke til å hvile på lauvbær. Til tross for godt arbeid, er det fortsatt utfordringer i skolen vår.

Jeg skal kommentere ett tall. 11,4%.

Vi tolererer ikke mobbing, og ett tilfelle er ett for mye. Men jeg lurer litt når jeg ser at det er skyhøye mobbetall på VG1 TIP. Som skoleeier er jeg nødt til å stille noen kontrollspørsmål.

Har det blitt uklart hva som er mobbing? Har vi fylt begrepet med så mye innhold som ikke var en del av den opprinnelige definisjonen at vi sliter litt med å forstå det? Litt på samme måte som epler, kirsebær og tomater alle er fukter – mens bare to av dem botanisk sett er bær – og da vet selvfølgelig alle at kirsebær er en steinfrukt?

Ut over det helt åpenbare, er mye mobbing situasjonsbetinget. Om vi oppfatter en situasjon som krenkende eller ikke henger tett sammen med hvor trygge vi føler oss. I et trygt miljø, tåler vi ikke bare å bli ledd av. Vi ler med, og ofte først.

Hvis det ikke er begrepsforvirring, er det kanskje kvaliteten på undersøkelsen det er problemer med. Sikrer vi godt nok at elevene forstår hva undersøkelsen skal brukes til, og at det er viktig at de svarer så riktig som mulig om sin egen subjektive opplevelse av skolemiljøet?

For det et dette som er definisjonen i §9a. Det er mobbing i det øyeblikket noen føler seg mobbet. Ikke før.

Er det såpass mye røffere miljø på TIP enn på elektrofag at folk faktisk opplever å bli mobbet nesten 5 ganger så ofte?Jeg håper ikke det, men hvis det virkelig er slik at 11,4% av VG1-elevene på TIP føler seg mobbet, ja da har vi feilet i å skape et trygt miljø.

Uavhengig av dette ene tallet, ser vi en sammenheng mellom opplevd mobbing og sluttere. Vi har for høye tall på enkelte andre linjer også. Det tar vi på høyeste alvor.

Skolen er en læringsarena, og på en læringsarena må det være rom for å feile. Den som aldri feiler, gjør som kjent ikke stort. Den som ikke gjør stort, opplever heller ikke mestring. Og den som ikke opplever mestring, blir hverken bedre eller motivert til å gjøre mer.

Og én ting til: Vi er glad i gode resultater, men vi er også opptatt av å formidle at bra nok er godt nok. Min viktigste leksjon i livsvisdom, fikk jeg fra kroppsøvingslæreren min på ungdomsskolen. For henne var det bare en dag på jobben. For meg var det et øyeblikk jeg har husket hele livet.

«Ingen kan være best på alt», sa hun. Det ble jeg ikke heller, og det er helt greit.

Vi må skape en skole der er greit å få noe annet enn toppkarakter. Vi må skape en skole der ikke elevene sliter seg ut og opplever alt annet enn perfeksjon som et nederlag.

Derfor er jeg glad for at fylkesopplæringssjefen setter inn enda mer innsats for å begrense antallet sluttere. Jeg er spesielt glad for at kontaktlæreren blir trukket fram.

Kontaktlæreren er lensmann og prest, psykolog og sosialkontor, NAV og rådgiver. En god kontaktlærer er første linje og siste skanse, kort sagt alt for sine elever. Det er ikke rimelig å tro at en kontaktlærer kan klare å være alt dette en trygg og god måte – for 16 elever på 1 time og 20 minutter pr. uke.

Jeg håper fylkesopplæringssjefen kan finne rom for å øke denne ressursen, særlig på VG1.

Vegard er 44 år og bosatt på Fagernes. Gift med Monica, bonusfar til to voksne jenter og bestefar til en gutt.

Vegard er gruppeleder i Nord-Aurdal Høyres kommunestyregruppe, og sitter i formannskapet. Vegard er også representant for Høyre i Oppland fylkesting, og i komité for opplæring og kultur.

Vegard er eier og administrator for Valdresprat.

Forsøksordning innen VGO om forbruk av rett til opplæring

Apropos «gjørra noe med det».  (Sikter til et innlegg fra Anne-Marte Kolbjørnshus (AP) tidligere på dagen, der hun siterte «Modern» fra Fleksnes) 

Jeg vil også berømme administrasjonen for å ha utredet denne saken i rekordfart.

Det er få ting i samfunnet som er så regelstyrt som der individer har rettigheter. Videregående opplæring er en arena som er full av individuelle rettigheter.

Og det er klart man må ha regler, jeg mener dette kan jo misbrukes som bare det. JA – for tenk om det skulle dukke opp lystelever i videregående opplæring, som går om igjen og om igjen bare fordi de synes det er så innmari trivelig å være der?

Det skulle tatt seg ut. Nei, det er klart vi må ha regler.

Men når reglene ikke er logiske i det hele tatt, da er det på tide å ta en fot i bakken. Det burde jo nesten være motsatt. Om vi skulle ta fra noen rettigheter, burde det kanskje heller være de som ikke prøver engang. Det kan vi ikke, men vi KAN slutte å gjøre noe utrolig dumt.

For meg har det alltid vært absurd at vi skal «belønne» elever for å gi opp før 1. november i form av at de ikke bruker opp rettigheter. Men hvis man derimot holder ut til februar, eller gjennomfører med dårlige resultater som tross alt er å foretrekke – JA er løpet kjørt, og de overlates til seg selv.

Vi VET at jo lenger vi klarer å holde elevene i skolen, jo større er sjansen for at de begynner et nytt skoleår de kan lykkes med, og uavhengig av om de tar et nytt skoleår; jo større er sjansen for at de lykkes i livet.

Jeg er tilhenger av nye sjanser. Uavhengig av om det var manglende modenhet, manglende grunnlag, personlige problemer eller feilvalg som gjorde at det gikk galt. Når man er klar for å ta ansvar for egen situasjon, skal man selvsagt få anledning til å gjøre det.

Fordi:

Det er samfunnets jobb å sørge for at elevene er kvalifisert for videregående opplæring.

Det er samfunnets jobb å sørge for at de har best mulig forutsetninger til å velge et riktig utdanningsløp.

Og det er samfunnets jobb å sørge for at de kommer seg gjennom videregående opplæring med gode nok kvalifikasjoner til å skaffe seg gode liv og bli verdifulle medlemmer av samfunnet.

Og samfunnet, fylkesordfører, det er vi.

Det kan ikke bli slik at de vi har sviktet én gang, ja de skal vi ha rett til svikte på nytt, og på nytt, og på nytt.

Forslaget retter opp en åpenbar feil og en logisk svikt, og det støttes helhjertet.

Vedtak

Vegard er 44 år og bosatt på Fagernes. Gift med Monica, bonusfar til to voksne jenter og bestefar til en gutt.

Vegard er gruppeleder i Nord-Aurdal Høyres kommunestyregruppe, og sitter i formannskapet. Vegard er også representant for Høyre i Oppland fylkesting, og i komité for opplæring og kultur.

Vegard er eier og administrator for Valdresprat.

Forslag om utstyrssamarbeid med næringslivet

Fylkesordfører

Det er åpenbart at OFK aldri kan komme ajour med kostnadskrevende utstyr. Fylkesrådmannen peker på økende behov, samtidig som vi vet at det varsles nedtak i rammen til videregående opplæring i årene som kommer.

Fylkesrådmannen mener i saksfremlegget at ulike former for utstyrssamarbeid mellom skole og arbeidsliv er en strategi som må utvikles for å gi elever tilgang til mer utstyr enn det skolene selv har muligheter for å anskaffe.

Videre sier fylkesrådmannen at det er nødvendig å gjøre ytterligere grep for å dekke skolenes etterslep når det gjelder utstyr. Fylkesrådmannen mener dette etterslepet også vil forsterkes i årene som kommer, og så skal jeg ikke referere grunngivingen til fylkesrådmannen.

Høyre mener det ikke er noen grunn til å vente.

Jeg vil spole tilbake til Årsprognosens vedlegg 2, og hva Raufoss foreslår under satsingsområdet «Bedre samsvar mellom opplæringstilbudet i fylket og samfunnets behov for kompetanse».

Der ønskes det en konsekvensutredning for nytt skolebygg, ev. satellitt i Raufoss industripark, og punktet om Raufoss vgs i samarbeid med Norsk katapult.

SINTEF Raufoss Manufacturing AS og Elkem AS er tatt opp i den nye ordningen Norsk katapult. Oppdraget er å etablere nasjonale testsentre som skal være et tilbud til innovative bedrifter fra hele landet. Hva er vel en bedre innovasjonsarena enn opplæring?

Vi mener dette viser at det tenkes riktig på Raufoss VGS, og det er kjempespennende. Vi mener dette er en glimrende arena til å teste ut ulike samarbeid med næringslivet, fordi nettopp på Raufoss er det mulighet til å prøve mange varianter. Høyre mener vi bør bruke Raufoss VGS som pilot, for å teste ut modeller for samarbeid med næringslivet som faktisk virker.

Jeg fremmer med dette derfor følgende tilleggsforslag til fylkesrådmannens innstilling:

Fylkestinget ber fylkesrådmannen etablere et pilotprosjekt for utstyrssamarbeid med næringslivet ved Raufoss VGS.

(Forslaget ble nedstemt)

Vegard er 44 år og bosatt på Fagernes. Gift med Monica, bonusfar til to voksne jenter og bestefar til en gutt.

Vegard er gruppeleder i Nord-Aurdal Høyres kommunestyregruppe, og sitter i formannskapet. Vegard er også representant for Høyre i Oppland fylkesting, og i komité for opplæring og kultur.

Vegard er eier og administrator for Valdresprat.

Årsprognosen for 2018

Fylkesordfører

Jeg har med stor interesse lest vedlegg 2 i årsprognosen. Her finner vi de videregående skolenes rapportering på handlingsplanene for skoleåret 2017-2018.

Det jeg leste med størst interesse, var hva man har gjort på satsingsområdet «Økt gjennomføring». Som fylkesordføreren sikkert er kjent med, har vi arbeidet mye med strategiplanen for videregående opplæring. En av de tingene det var stor enighet om, var behovet for å se helhetlig på opplæringsløpet gjennom et systematisk samarbeid mellom grunnskole, fylkeskommune og viktige kompetanseaktører i regionene. Det var også bred enighet om å samarbeide med grunnskolen for å sikre bedre overganger.

Det forundret meg stort hvor stor variasjon det var mellom skolene på dette viktige satsingsområdet. Noen skoler er kjempeflinke, og har etablert flere faste arenaer. Noen skoler nevner det ikke i det hele tatt, og noen sier rett ut at det ikke har fungert, men prioriter det likevel ikke for veien videre.

Da blir jeg skuffet. Det er ikke en bestilling vi har gjort for moro skyld. Dette er heller ikke et fromt ønske. Det er en bestilling vi har gjort fordi vi vet det virker.

En annen ting jeg har bitt meg merke i, og tar til orientering, er knyttet til en annen komitesak, nemlig Klimalabben. Det er to skoler som nevner klimalabben. Den ene er selvsagt Nord-Gudbrandsdal videregående skole, som omtaler klimalabben bredt. Den andre er Vinstra, som helt konkret har sendt personalet på besøk. Dette står i sterkt misforhold til ambisjonene vi har for klimalabben.

Så, har de andre skolene bare glemt å nevne det? Jeg tror ikke det. Dette handler i alle fall ikke om detaljnivået i rapportene, for opptil flere skoler omtaler kildesortering i kantina som et mulig tiltak for å styrke opplæringens rolle i det grønne skiftet. Det er kanskje ikke her vi redder verden, tenker jeg. Jeg tror dagens ungdommer kan kildesortering. Det har Blekkulf sørget for.

Poenget er ikke å harselere over kildesortering, men at vi rigger tilbud som i alle fall tilsynelatende ikke blir brukt. Jeg håper Klimalabben tar dette innover seg når den skal komme tilbake til komiteen med en plan for framtiden.

 

Innlegg i fylkestinget, i debatt om årsprognosen 

 

Epilog

Jeg har fått fylkesopplæringssjefens forsikringer om at det jobbes med samarbeidet med kommunene. De som er interessert i hvordan det skal gjøres, kan ta en titt på rapporteringen fra Hadeland og Valdres videregående skoler.

                                                                                                                                                                                                                                                                                              Årsprognose per 2. tertial 2018.pdf Vedlegg 2 MB                                                                                                                                                                                                

Vegard er 44 år og bosatt på Fagernes. Gift med Monica, bonusfar til to voksne jenter og bestefar til en gutt.

Vegard er gruppeleder i Nord-Aurdal Høyres kommunestyregruppe, og sitter i formannskapet. Vegard er også representant for Høyre i Oppland fylkesting, og i komité for opplæring og kultur.

Vegard er eier og administrator for Valdresprat.

Regional plan for kompetanse

Fylkesordfører,

Denne planen inneholder mye god politikk, som det er vanskelig for meg å være uenig i. Mye av det har vi foreslått selv, og blitt nedstemt på, senest i den nylig vedtatte strategiplanen for videregående opplæring.

Det jeg liker aller best, står på side 50 under overskriften «Yrkesfagskolen».

Det å skape et høyere utdanningstilbud for yrkesfaglig utdanning på bachelor-nivå, det er lurt. For det betyr nemlig at man skaper et utdanningsløp, som gjør at dyktige fagfolk ikke trenger å ta to skritt tilbake før de kan ta fatt på det utdanningsløpet de egentlig har behov for, som de er kvalifiserte for, og som de er motiverte for.

Dette er virkelig et innovativt utdanningstilbud for fremtiden, et Oppland med sin høye yrkesfag-andel har god bruk for. Det bør etter min mening raskt utvides til flere sektorer, og vi kan starte med helsefag.

Så hvorfor er jeg ikke like henrykt som representanten Kolbjørnshus?

Fordi jeg i motsetning til Kolbjørnshus mener planen ikke svarer på hovedutfordringen i fellesdelen. Den tar for seg et fremtidsperspektiv for 2030, noe som maskerer at den store utfordringen kommer først 10 år senere.

Planen vil neppe kunne endre på det faktum at i 2040 vil det være færre ungdommer, færre unge voksne i yrkesaktiv alder, flere eldre arbeidstakere, og langt flere pensjonister – de fleste av dem over 75 år. For det er i denne aldersgruppen at nærmere 75% av befolkningsveksten kommer. Da vil med andre ord stå ovenfor en snarlig og dramatisk befolkningsnedgang.

Det er kanskje ikke så rart svarene mangler, for allerede i første setning etter at det overordnede målet erklæres, innrømmes det at det ikke er et realistisk mål. Vi har altså gitt opp allerede på startstreken.

Planen svarer ikke ut hvordan vi skal klare å gjennomføre tiltakene, særlig innen videregående opplæring. Vi vet ganske sikkert at kravene til formell utdanning blir høyere, utdanningene mer spesialiserte, samtidig som statistikken forteller oss at elevgrunnlaget synker. Det betyr at dersom vi skal dekke Opplandssamfunnets behov, må vi prioritere hardt for å klare å tilby flere utdanningsløp. En av årsakene til at planen ikke drøfter dette, er avgrensinger, som hindrer at planen tar tak i politisk ubehagelige temaer.

Bernhard av Clairvaux, bedre kjent som St. Bernhard skal ha sagt: «Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner».

Det er litt den følelsen jeg sitter igjen med. Her er det mye gode intensjoner. Som jeg sa innledningsvis, inneholder planen mye god politikk som det er vanskelig å være uenig i, til og med noe som begeistrer.

I sum er det likevel lite som tyder på at planen leder oss dit vi vil.

 

Innlegg i fylkestinget, 24. april.

 

Tabell: Fremskrevet befolkning i Oppland 2040, hovedalternativ, lav nasjonal vekst og høy nasjonal vekst. Kilde: SSB.no

 

Vegard er 44 år og bosatt på Fagernes. Gift med Monica, bonusfar til to voksne jenter og bestefar til en gutt.

Vegard er gruppeleder i Nord-Aurdal Høyres kommunestyregruppe, og sitter i formannskapet. Vegard er også representant for Høyre i Oppland fylkesting, og i komité for opplæring og kultur.

Vegard er eier og administrator for Valdresprat.