Spontanspørsmål i Fylkestinget

Spontanspørsmål i fylkestinget, 4. april 2017

Fylkesordfører

Forrige onsdag var det møte i Valdresrådet og i Regionstyret i Valdres. En av referatsakene fra regionstyret vakte min nyskjerrighet.

Eidsiva Bredbånd har bygd FTTH fibernett, altså fiber til hvert hjem, i Hedalen i Sør-Aurdal, på Kvismo og Tveitabru i Vang, og Dale og Skjel i Øystre Slidre. Totalt er det koblet på 132 husstander og såvidt jeg kan se – fem bedrifter. Potensialet er 213 abonnenter.

Totalkostnaden så langt er 10,7 millioner kroner, men det er ventet at det vil øke noe før alt er sluttfakturert. Det vil si at prosjektet har kostet omlag 80.000 kroner pr tilkoblet husstand og bedrift, eller 50.000 kroner pr potensiell kunde.

Fylkesordfører, dette er vanvittig dyrt.

Jeg er glad for at vi får mer bredbånd i Valdres, men hvis vi skal bygge fiber etter samme lest til resten av Oppland, vil regningen komme på godt over 2 milliarder før vi er i mål.

Det betyr at vi ikke kommer til å nå i mål. Vi trenger en ny strategi.

Vil fylkesordføreren ta initiativ til en ny strategi, slik at flest mulig får bredbånd for de 12 millionene fylkeskommunen har bevilget til formålet i år?

 
Fylkesordføreres svar

Jeg har ikke svaret skriftlig, og vil forsøke å få det referert fra videoklipp senere. Fylkesordføreren bekreftet at han ville ta initiativ til en ny strategi, og bekreftet satsingen på 12 millioner. Det virker imidlertid som han ikke forstod spørsmålet, for der jeg etterspurte nye løsninger, var hans svar mer statlige penger.

 

Min oppfølging

Fylkesordfører

De handler ikke bare om penger.

Av og til lar vi oss rive med – fordi noe blir mulig. Det betyr ikke at det er lurt. Fiber til hjemmet er et eksempel på det. Det fremstod som lurt for 20 år siden, og den gangen var det ingen gode alternativer.

Teknologien utvikler seg fort. Google har gitt opp sin fibersatsing USA. I byer som Oklahoma, Dallas, Tampa, Los Angeles og San Jose. Rett og slett fordi det er for dyrt og betaler for lite. De ser på trådløse og mobile alternativer for urbane strøk.

Det er på tide å gi den opp fiber i Oppland også. I Oppland har vi spredt bosetting i nærmest umulig topografi, for ikke å glemme fritidsboligene.

Det krever tilpassede løsninger – og vi må utvikle dem selv.

Kommunestyret 16. februar 2017

Til kommunestyret på torsdag hadde vi levert inn to interpellasjoner, og hadde i tillegg et spontanspørsmål til ordføreren og spørsmål til delegerte saker.

 

Matservering i heldøgns omsorgstilbud

I samarbeid med Kristelig folkeparti og Venstre fremmet vi interpellasjon om matservering i kommunale heldøgns omsorgstilbud. Bakgrunnen for spørsmålet er den nasjonale oppmerksomheten dette spørsmålet har fått. Vi var på forhånd kjent med at  Nord-Aurdal har gjort noen endringer i matserveringen tidligere, men dette er såpass lenge siden at det sittende kommunestyret ikke har kunnskap om det. Vi var også kjent med at det var varierende praksis mellom de forskjellige omsorgstilbudene. Vi mente derfor det var på sin plass med en orientering fra ordføreren.

I tillegg til denne interpellasjonen, fikk kommunestyret også en orientering om kostnaden på matserveringen, etter forslag fra Tor Erling Sæthre (Frp) forbindelse med behandlingen av betalingssatsene i budsjettbehandlingen.

Sett i sammenheng, gav disse to orienteringene en god innsikt i kommunens mattilbud som vi vil ta med oss videre i utviklingen av ny politikk.

Interpellasjonen om matservering i sin helhet kan du lese her, og her finner du ordførerens svar.


Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorgstjenester

I samarbeid med Kristelig folkeparti fremmet vi interpellasjon om en endring i Helse- og omsorgsloven, som trer i kraft fra 1. juli 2017. Loven pålegger kommunen å utarbeide en forskrift med kriterier. Denne forskriften skal på høring og behandles i kommunale råd før den skal behandles politisk.

Vår bekymring om at tiden begynner å bli knapp viste seg å være berettiget. Forslaget skal behandles i hovedutvalget i april, og vedtas i kommunestyret i juni. Det betyr i praksis at kommunestyret ikke har noe annet valg enn å vedta det forslaget som blir lagt fram i kommunestyret dersom kommunen skal unngå å bryte loven. Det vil ikke være tid til en ny høringsrunde.

Høyre er ikke representert i hovedutvalget, men vi kommer til å gi våre innspill til forskriften til leder i hovedutvalget, Jan Stundal (Ap), samt våre venner i Kristelig folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet.

Interpellasjonen i sin helhet, med ordførerens svar, kan du lese her.

 

Spontanspørsmål om kunstneren Odd Lorang Tandbergs verk i Fagernes

Spørsmål i dagsordenstimen skal som hovedregel være knyttet til aktuelle hendelser, som det ikke er mulig å lage forberedte spørsmål til. En slik hendelse dukket opp onsdag, i form av en kommentar i avisa Valdres.

Ivar Brynlidsen skriver om kunstneren Odd Lorang Tandberg som gikk bort mandag, 92 år gammel. Han skriver videre om rådhuset som er tegnet av arkitekt Bjart Mohr, og etterlyser en bedre plassering for skulpturen og en dokumentasjon for anlegget.

Jeg syntes det var et godt innspill, og stilte like godt Brynildsens spørsmål til ordføreren. Skulpturen foran det gamle Televerksbygget er veldig bortgjemt, der den står i skyggen av Rådhuset omkranset av parkerte biler, skilt og beplantning. Den hadde fortjent en bedre plassering. Jeg spurte derfor om ordføreren ville ta initiativ til dette, noe hun ikke var særlig positiv til.

Jan Stundal kunne i sakens anledning opplyse at det også er Tandberg som stod bak kunsten i gangen ned til kulturhuset.

 

Dagens gladsaker

Det er ofte et kulturelt innslag i kommunestyremøtene. I møtet på torsdag, fikk vi besøk av 4. klassekorpset ved Nord-Aurdal Barneskole. Det varmer et gammelt korpshjerte å se en slik glede og entusiasme for det å spille et instrument, og som instruktørene presiserer handler det om langt mer enn det å spille et instrument. Det er et prosjekt som gir mye sosial læring, og mestring.

Fra Valdres Brassband meldes det om at det nå er to juniorgrupper med barn som har fortsatt å spille etter tiltaket korps i skole, og at det snart kan være grunnlag for et skolekorps igjen.

En annen gladsak var orienteringen om integreringsarbeidet ved Valdres Folkehøyskole. Høsten 2016 tok skolen imot 5 mindreårige asylsøkere, og resultatene de opplever har vakt oppsikt nasjonalt. Rektor Jens Rindal orienterte om arbeidet.

 

Sakene i kommunestyret

Høyre fremmet forslag om utsettelse av reguleringsplanen for Sanderstølen Hyttegrend. Det gjorde vi etter en vurdering om at vi ønsker å ivareta alle næringsinteresser i kommunen vår, også de eksisterende.

Høyre sier rungende ja til prosjektet, vi ønsker denne utviklingen av Tisleidalen. Vi forventer imidlertid at en helprofesjonell utbygger som Frost utvikling klarer å komme til enighet med de andre aktørene i området. Det gjelder spesielt vegretten, men også andre privatrettslige forhold som grunneiersamarbeidsavtaler. Vi mener det er i alles interesse å få på plass avtaler om dette så snart som mulig, slik at prosjektet kan fortsette.

Utsettelsesforslaget ble vedtatt med et overveldende flertall.

Det var ingen stor debatt om prosessen for budsjett for 2018 og økonomiplan 2018-2021. Høyre vil ta initiativ til at det også i år blir lagt fram et alternativt budsjett. Allerede nå kan vi ta imot innspill på saker som innbyggerne i Nord-Aurdal ønsker å prioritere.

Saken om politisk organisering handlet om at strategiske overordnede planer for kommunen skal behandles i formannskapet, og ikke i hovedutvalget. Bakgrunnen er at vårt eget reglement fastslår dette, men det var nødvendig med en avklaring på grunn av praksisen de senere årene. I reglementet står det:

Hovedutvalget kan ta opp saker som gjelder kommunens styring og utvikling, og skal legge vekt på langsiktig styring og utvikling av lokalsamfunnet gjennom aktivt politisk engasjement.

Som ledd i kontakten med brukere og tjenesteapparat skal hovedutvalget gjennomføre besøk i virksomhetsområdene

For meg betyr det at hovedutvalget skal være den oppsøkende delen av det politiske miljøet. Det er noe jeg mener vi trenger, og jeg vil engasjere meg i arbeidet med å revitalisere hovedutvalget.

De to sakene om valg av nye medlemmer og nytt reglement til det nye rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne kom som følge av budsjettvedtak i desember. Saken skapte derfor ingen stor debatt, men det var diskusjon om rådets navn og en detalj i reglementet som ikke var i tråd med gjeldende lovverk.

De siste årsmeldingene for eldrerådet og kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne ble tatt til orientering. Den viktigste tilbakemeldingen fra begge rådene mener jeg kommer helt til slutt, nemlig at de må være med i saksgangen helt fra starten av.

Saken om stemmested for velgere fra de tidligere valgkretsene Skrautvål, Ulnes og Tisleidalen, omhandler en forglemmelse fra et tidligere vedtak. Da vi vedtok å innføre digitalt manntall, var en av følgene at det ikke lenger har noen praktisk betydning hvilket stemmested velgerne benytter, men formelt må de tilhøre en valgkrets. Administrasjonen hadde sett på to alternativer, og forskjellen mellom dem var hvilket stemmelokale Tisleidalen skulle tilhøre.

I delegerte saker hadde vi stilt spørsmål om en sak der det bare stod «Elevmappe». Vi ville vite hva dette betydde. Det viste seg å være et tilfelle der det var benyttet feil mal, og at saken dreide seg om søknad om skolefri. I tillegg hadde vi stillt spørsmål om hvilken type tiltak som fikk SMIL-midler (Spesielle Miljøtiltak I Landbruket). I hovedsak var det restaureringer og rydding som ikke er økonomisk lønnsomme.

Våre skolesatsinger

Innlegg i budsjettdebatten i fylkestinget, 14. desemebr 2016.

Fylkesordfører,
vi som skoleeiere har noe å lære av idretten. Idretten dyrker både bredden og toppene. Og de aller beste, trener mest på det de allerede er gode til.

Vi har et overordnet mål om å øke andelen av befolkningen som tar høyere utdanning. Det skjer ikke av seg selv. Vi må dyrke de største talentene. De alle har glemt, fordi de stort sett er selvgående.

Derfor foreslår vi å tilby fordypning i akademiske fag på Gjøvik og Lillehammer, fordi den høyskole-kompetansen vi trenger i fremtidens Oppland må dyrkes fram lokalt.

Vi har flere behov som må dekkes.
Derfor foreslår vi å opprette et pilotprosjekt med reiselivsfag i samarbeid med Visit Valdres, for de kjenner reiselivets behov.

Derfor foreslår vi å etablere studiespeisalisering med robotikk på Raufoss i tilknytning til industrimiljøet, fordi dette er kompetanse for framtiden.

Derfor foreslår vi å styrke klimalaben på Otta og prosjekt «Solcelle» på Hadeland, fordi klima er en viktig framtidsnæring.

Derfor foreslår vi et IKT/Cyber-tilbud i tilknytning til kompetansemiljøet på Jørstadmoen, fordi både fremtidens største muligheter og noen av de største truslene er digitale.

Derfor foreslår vi å styrke internasjonalt servicekontor, fordi vi vet at verden blir stadig mindre. Det er verdifullt at våre ungdommer får anledning til å reise ut i verden en periode, og komme tilbake med nye impulser og kunnskap.

Fylkesordfører,
vi skal ivareta bredden, og hvis vi skal fortsette å ta lærdom av idretten, så betyr det at vi må ha et solid støtteapparat. Derfor foreslår vi å styrke elevtjenesten betydelig, primært helserådgivere, fordi en god skole må se hele mennesket. Og vi ønsker å utvide tilbudet om frivillig sommerskole og innføre tilbud om leksehjelp i hele fylket.

Vår skolepolitikk ligger fast. Vi er opptatt av kvalitet, og at det tilbudet vi gir elevene våre leder dem ut i de jobbene vi trenger. Det bidrar vårt budsjett til.

Regionreformen – veien videre for Oppland

Innlegg i fylkestinget 14. desember 2016

Fylkesordfører,
i blant lurer jeg på om jeg er i en barnehage, der fylkeskommunen er ei av mange sandkasser. I hver av sandkassene sitter det en gruppe barn og pludrer med sitt. Det er jo et litt søtt bilde, og så lenge barna får sitte i fred, er det ikke så mye styr med dem heller.

Personalet turer frem og tilbake mellom sandkassene. Noen har ansvaret for sandslottene i den det står Oppland på, noen for vollgravene i den det står Hedmark på, og noen har litt ansvar for fjerning av hundemøkk i begge to. For noen få av sandkassene har til og med forskjellige ansatte delt ansvaret for snyting av neser.

Det er ganske åpenbart at dette ikke er en rasjonell måte å drive barnehager på. Derfor ble det foreslått å slå sammen flere sandkasser til noen som var litt større, slik at barnehagetantene og onklene kunne forholde seg til én sandkasse hver. Det virker jo fornuftig.

Men tror du ikke at barna setter seg på bakbeina? Joda, det unisone kravet synes å være at «hvis vi ikke får et større utvalg av leker å leke med, er det ingen vits å leke på et større område». Og ikke bare det, men lekene må være på plass først.

Vi må ikke glemme hva som er formålet med regionreformen: Å få bedre samsvar mellom regionalt folkevalgt nivå og regional stat.

Når man velger å gjøre noe med det regionale folkevalgte nivået, er det fordi det er her man finner den minst rasjonelle inndelingen. Så enkelt er det faktisk.

Hva med oppgavene? Det er ingen usikkerhet. De nye regionene vil erstatte fylkeskommunene, og overta de oppgavene fylkeskommunene har i dag. Dernest vet vi at ingen ting er statisk, og oppgaver og ansvarsområder vil endre seg over tid. Det er litt opp til oss selv. Jeg mener at enhver oppgave det offentlige skal løse, skal løses på det laveste funksjonelle myndighetsnivå. Det er en forventning og en ambisjon jeg kan støtte.

Denne reformen bør vi være med på. Vi bør ha som utgangspunkt å slå sammen Oppland og Hedmark.

Her har vi to fylker som er nærmest like, og som driver med det samme, på samme måte. Bare med den lille forskjellen at ved å drive to som to fylkeskommuner i stedet for én, driver vi dyrere enn nødvendig.

Som folkevalgte er det vårt ansvar å forvalte skattebetalernes penger på beste mulige måte. I denne saken betyr det å si ja til innlandet.

Et vennlig råd

Jeg vet ikke helt hva Hanne Rime trodde hun svarte på i lørdagens avis. Siden det er adressert til meg, kan jeg likevel konkludere med at hun bommer grovt.

For å rekapitulere: Min kritikk var at posisjonen fatter alle sine beslutninger i gruppemøter, lar være å diskutere i de folkevalgte organene, lukker ørene for argumenter og forslag de ikke kommer på selv, og vedtar egne impulsforslag uten debatt eller utredning. Sjelden har jeg sett en så uforbeholden innrømmelse. Rime svarer ikke på kritikken, hun bekrefter den.

Hun bommer på neste kritikk også. Det er akkurat mangelen på økonomisk styring som kjennetegner et overforbruk. Vedtaket vi gjorde i juni er bare et plaster på et sår som ikke slutter å blø. Kritikken min var at posisjonen ikke engang så det nødvendig å rette opp i det underliggende problemet. Det er alt annet enn å styre mot realistiske budsjetter, det er styringsvegring.

Rime tar glatt på seg æren for det som er bra i denne situasjonen, nemlig at vi har et fond å tære på. Det er posisjonens privilegium å ta på seg æren for alt som virker, selv når det har vært tverrpolitisk enighet om det. Men det er også posisjonen som har det fulle ansvaret for alt som er feil på deres vakt. Det holder ikke å rope etter realistiske budsjetter. Man må ta ansvar for å skape dem. Det har ikke denne posisjonen gjort. Tvert imot har de stemt ned alle forslag som har kommet, og festet lit til at rådmannen skal redde dem nok en gang.

Rime skal få med et vennlig råd som hun kan diskutere på neste partimøte.

Fra posisjon er det kanskje lett å glemme at godt over halvparten av velgerne som stemte ved forrige valg, stemte noe annet enn Arbeiderpartiet. Carl Joachim Hambro sa: «Demokrati betyr slett ikke at flertallet skal herske over mindretallet. Det betyr rett og slett at flertallet tar sine beslutninger med ubetinget hensyn til mindretallets rettigheter.»

Kanskje kunne det vært lurt av Arbeiderpartiet å legge seg dette på minne, og begynne å delta i demokratiet?

Leserinnlegg i Avisa Valdres, 14. juli 2016.