«Ingen kan være best på alt»

Innlegg i fylkestinget, 13. desember 2018, i sak om tilstandsrapporten for videregående opplæring.

2019 blir et år der vi skal forene beste praksis fra to fylker. Et år der vi skal evaluere, velge og forkaste. Da er det godt å ha et solid faktagrunnlag med seg inn i debattene.

Tilstandsrapporten for 2018 er dette faktagrunnlaget. Vi vet utrolig mye om Opplandsskolen. Og siden vi har satset på de samme målene så lenge, vet vi også mye om hva som virker – og hva som ikke gjør det.

Jeg vil nok en gang takke administrasjonen for en solid rapport, og jeg vil takke alle som jobber i skolen for solide resultater, som senest på tirsdag ble kronet med hederlig omtale i Utdanningsdirektoratets skolebidragsindikator.

Det er grunn til å gratulere, men ikke til å hvile på lauvbær. Til tross for godt arbeid, er det fortsatt utfordringer i skolen vår.

Jeg skal kommentere ett tall. 11,4%.

Vi tolererer ikke mobbing, og ett tilfelle er ett for mye. Men jeg lurer litt når jeg ser at det er skyhøye mobbetall på VG1 TIP. Som skoleeier er jeg nødt til å stille noen kontrollspørsmål.

Har det blitt uklart hva som er mobbing? Har vi fylt begrepet med så mye innhold som ikke var en del av den opprinnelige definisjonen at vi sliter litt med å forstå det? Litt på samme måte som epler, kirsebær og tomater alle er fukter – mens bare to av dem botanisk sett er bær – og da vet selvfølgelig alle at kirsebær er en steinfrukt?

Ut over det helt åpenbare, er mye mobbing situasjonsbetinget. Om vi oppfatter en situasjon som krenkende eller ikke henger tett sammen med hvor trygge vi føler oss. I et trygt miljø, tåler vi ikke bare å bli ledd av. Vi ler med, og ofte først.

Hvis det ikke er begrepsforvirring, er det kanskje kvaliteten på undersøkelsen det er problemer med. Sikrer vi godt nok at elevene forstår hva undersøkelsen skal brukes til, og at det er viktig at de svarer så riktig som mulig om sin egen subjektive opplevelse av skolemiljøet?

For det et dette som er definisjonen i §9a. Det er mobbing i det øyeblikket noen føler seg mobbet. Ikke før.

Er det såpass mye røffere miljø på TIP enn på elektrofag at folk faktisk opplever å bli mobbet nesten 5 ganger så ofte?Jeg håper ikke det, men hvis det virkelig er slik at 11,4% av VG1-elevene på TIP føler seg mobbet, ja da har vi feilet i å skape et trygt miljø.

Uavhengig av dette ene tallet, ser vi en sammenheng mellom opplevd mobbing og sluttere. Vi har for høye tall på enkelte andre linjer også. Det tar vi på høyeste alvor.

Skolen er en læringsarena, og på en læringsarena må det være rom for å feile. Den som aldri feiler, gjør som kjent ikke stort. Den som ikke gjør stort, opplever heller ikke mestring. Og den som ikke opplever mestring, blir hverken bedre eller motivert til å gjøre mer.

Og én ting til: Vi er glad i gode resultater, men vi er også opptatt av å formidle at bra nok er godt nok. Min viktigste leksjon i livsvisdom, fikk jeg fra kroppsøvingslæreren min på ungdomsskolen. For henne var det bare en dag på jobben. For meg var det et øyeblikk jeg har husket hele livet.

«Ingen kan være best på alt», sa hun. Det ble jeg ikke heller, og det er helt greit.

Vi må skape en skole der er greit å få noe annet enn toppkarakter. Vi må skape en skole der ikke elevene sliter seg ut og opplever alt annet enn perfeksjon som et nederlag.

Derfor er jeg glad for at fylkesopplæringssjefen setter inn enda mer innsats for å begrense antallet sluttere. Jeg er spesielt glad for at kontaktlæreren blir trukket fram.

Kontaktlæreren er lensmann og prest, psykolog og sosialkontor, NAV og rådgiver. En god kontaktlærer er første linje og siste skanse, kort sagt alt for sine elever. Det er ikke rimelig å tro at en kontaktlærer kan klare å være alt dette en trygg og god måte – for 16 elever på 1 time og 20 minutter pr. uke.

Jeg håper fylkesopplæringssjefen kan finne rom for å øke denne ressursen, særlig på VG1.

Vegard er 44 år og bosatt på Fagernes. Gift med Monica, bonusfar til to voksne jenter og bestefar til en gutt.

Vegard er gruppeleder i Nord-Aurdal Høyres kommunestyregruppe, og sitter i formannskapet. Vegard er også representant for Høyre i Oppland fylkesting, og i komité for opplæring og kultur.

Vegard er eier og administrator for Valdresprat.

Fylkesveg 204 – Fagernes sentrum

Forberedt spørsmål til fylkestinget 13 desember 2018

Noen av de mest trafikkerte kryssene i Fagernes sentrum er kryss der fylkesvei møter riksveg.

Det farligste av dem er utvilsomt krysset mellom E16 Valdresvegen og Fv. 204 Skrautvålsvegen, også kalt Østensvigkrysset.

Her har Statens vegvesen etablert en merkelig form for trefeltsveg på Ev16, til tross for at vegbredden bare er 7 meter. Midt mellom to kryss, skifter det midterste feltet kjøreretning, men siden det ikke er plass til fysiske skiller må man være litt kjent for å forstå kjøremønsteret. Ordningen er åpenbart etablert for å gi bedre trafikkflyt for gjennomfartstrafikken, men har som effekt at trafikkbildet blir langt mer komplisert.

Sikten i krysset er kort, og trafikken ut fra Skrautvålsvegen kjører gjerne helt ut i krysset for å få best mulig sikt. Foran fotgjengerfeltet blir de stående og blokkere hverandres sikt. Det som er verre, er at de også blokkerer sikten inn i krysset, og fotgjengerovergangen, for trafikk fra Ev16 som skal inn på fylkesvegen.

Skrautvålsvegen er hovedvegen til en av kommunens barnehager, fra et av kommunens større byggefelt, og til industriområdet Spikarmoen der mange har sin arbeidsplass. Og det er en skoleveg.

Det er et farlig kryss. Jeg vet, for det er min arbeidsvei. Jeg har holdt pusten her flere ganger. Jeg har tatt til orde for at krysset må lysreguleres.

Men det løser ikke problemet alene. Derfor ønsker jeg også at de øvrige kryssene gjennom Fagernes bør vurderes faglig. Jeg skal nevne ett av dem, krysset E16 – Fv 264 Garlivegen. Dette er veien til Valdres lokalmedisinske senter og Fagernes legesenter, og her bygges det for tiden en ny ambulansestasjon. Det er altså en veg der man kan forvente ambulanser under utrykking. I tillegg er det her alle skolebussene kjører til skolene. Også dette er en skolevei for myke trafikanter.

Krysset er trangt, og bussene som kommer på E16 må ofte slippe ut trafikken fra fylkesvegen for å få plass nok til å klare svingen.

Nord-Aurdal kommune har nettopp rullert handlingsdelen til kommunedelplan for trafikksikkerhet, og dessuten vedtatt en gatebruksplan der det å regulere trafikk med hensyn til byen er et gjennomgående tema. Begge planene er forankret i SATS, der fylkeskommunen og Statens vegvesen er partnere.

Vil fylkesordføreren ta initiativ til lysregulering i krysset Ev16 – Fv 204, og at det blir utredet faglig for øvrige fylkesvegkryss i Fagernes sentrum?

Fylkesordførerens svar

Jeg har et svar på det innmeldte spørsmålet om vegkryss tilknytta Fylkesveg 204 og E16 i Nord-Aurdal kommune som også innebærer noen bilder i det dere får skriftlig, og vil gi en statusorientering for de aktuelle punktene i Fagernes sentrum.

Kryssene E16 Valdresvegen/Fv. 204 Skrautvålsvegen og E16 Valdresvegen/Fv. 274 Jernbanevegen:

I 2009 ble det satt i gang en vurdering av trafikkregulerende tiltak i disse to kryssene etter flere år med trafikkavviklingsproblemer i Fagernes sentrum i utfartshelger, sommerferie og under arrangementer som rakfiskfestivalen. I dette arbeidet ble det sett på trafikkstrømmer, bruken og plasseringen av gangfeltene, ulykker, kryss og avkjørsler i området, bussholdeplasser, fartsgrense og fartsnivå. Fartsgrensen langs E16 var tidligere satt ned til 40 km/t og det var etablert opphøyde fotgjengerfelt.

Konklusjonen på arbeidet med å få til en bedre trafikkflyt i disse to kryssene, var at det som et kortsiktig tiltak skulle bygges/merkes opp to venstresvingefelter med plass til 3-4 personbiler og bredde 2,75 meter. Tiltaket ble utført i 2012. I krysset E16/Fv. 204 ble kantsteinen langs søndre kant flyttet på det meste 2,5 meter. Dette gjorde at det ble mulig å få til oppstillingsplass for både venstre- og høyresvingende kjøretøy i Skrautvålvegen inn mot krysset. Fotgjengerfeltet over E16 i krysset ble fjernet og erstattet med et nytt fotgjengerfelt ca. 30 meter lenger sør. Det nye gangfeltet ble plasser midt mellom de to venstresvingefeltene.

På strekningen mellom de to kryssene ble fortauene bygd opp med ny kantstein, og feltoppmerking og trafikkøyer ved gangfeltet ble oppmerket med maling. Krysset E16/Fv. 274 Jernbanevegen ble opprettholdt uendret.

Signalregulering av kryssene ble vurdert, men den reguleringen ville uansett kreve anleggelse av venstresvingefelter. Vi valgte derfor å anlegge disse først for å se virkningene. Ved bruk av signalanlegg i et eller begge kryss er det en fare for opphopning av trafikk langs E16, og det vil kunne påvirke avviklingen negativt på hele strekningen gjennom sentrum. Vi har derfor ikke vurdert dette nærmere etter at tiltakene med å anlegge venstresvingefelter ble gjennomført. Vi har heller ikke fått noen negative tilbakemeldinger fra trafikanter etter at feltene ble etablert. I 2012 ble det også gjort noen skilttiltak langs Fv. 274 Jernbanevegen for å minske trafikken i krysset med E16. Det ble skiltet gjennomkjøring forbudt for store biler gjennom sentrum, og bedre skilting til parkeringsplasser ble gjennomført.

Nå i 2018 er dessverre oppmerkingen i kryssområdet endret i forhold til det som egentlig var, og vi forstår at feltene virker forvirrende for trafikantene slik de nå framstår. Vi undersøker nærmere hva som er grunnen til denne utførelsen, og vil gjøre tiltak for å få til en mer forståelig oppmerking slik det var tidligere.

Krysset E16 Valdresvegen/Fv. 51 Bygdinvegen:

I dette krysset gjorde vi noen tiltak ved hjelp av skilting. Vegvisningen ble plassert slik at den ble mer synlig i god tid før trafikantene skal velge plassering i krysset. Andre langsiktige og kostnadskrevende tiltak er ikke vurdert i krysset. Tiltak langs E16 gjennom Fagernes sentrum vurderes imidlertid som en del av de langsiktige planene for strekningen.

Krysset E16 Valdresvegen/Fv. 264 Garlivegen:

Krysset er utformet som et T-kryss med en liten overkjørbar øy i sideveg Garlivegen. Det er vanskelig å oppnå tilstrekkelig areal for store kjøretøyer i et sentrum der det også skal settes av god plass til myke trafikanter på det areal en har til rådighet. Vi vil imidlertid ta kontakt med Opplandstrafikk for å fange opp eventuelle problemer i krysset og videre vurdere om noe kan gjøres for å bedre forholdene og på samme tid ivareta trafikksikkerheten. 2018

Krysset E16 Valdresvegen/Fv. 274 Jernbanevegen (vest):

I dette krysset er det skiltet inn til sentrum og skysstasjonen, og i tillegg har vi skiltet til bussparkering for å få mest mulig av turistbussene til å parkere og dermed unngå unødvendig trafikk med store kjøretøyer gjennom sentrum og ut i østre kryss med E16.

Større og mer kostnadskrevende tiltak er ikke planlagt i inneværende handlingsprogramperiode. Tiltak langs E16 gjennom Fagernes vil bli vurdert som en del av de langsiktige planene for strekningen.

Når det gjelder trafikksikkerhet er ingen av kryssene langs E16 gjennom Fagernes spesielt ulykkesbelastet. Det er vi glad for og opptatt av at skal fortsette i tida framover. Trafikksikkerheten og trafikkflyten på strekningen vil imidlertid bli fulgt opp gjennom våre rutiner for trafikksikkerhetsarbeid og planlegging, og dersom det viser seg at tiltak bør innføres, vil dette bli vurdert.

Min oppfølging

Fylkesordfører, av og til får jeg høre fra kona at det har vært trafikkaos i Fagernes sentrum. Så har jeg ledd litt for meg selv. Fagernes er ikke kaos. Nei, jeg vet hva kaos er. Jeg har tross alt hatt Østensjøveien som arbeidsvei, som ble påstått å være Norges mest trafikkerte tofeltsvei. I 2012 var ÅDT 11300 i 2012. Til sammenligning, den mest trafikkerte strekningen gjennom Fagernes sentrum har en ÅDT på 10647.

Kanskje kona har vært inne på noe likevel? Jeg har sett på trafikken noen andre steder i fylket, og brukt vegkart.no som referanse. Den inneholder Statens Vegvesens offisielle trafikktellinger.

Jeg har ikke greid å finne ett eneste annet kryss i Oppland som har tilsvarende trafikkmengde uten at det enten har rundkjøring eller er regulert med trafikklys. Og rundkjøringer har vi ikke plass til i Fagernes.

Jeg ler ikke av kona lenger, for tallene bekrefter langt på vei at hun har helt rett. Det kan kanskje ikke virke så trafikkert når man kjører gjennom Fagenes. Det tar jo ikke så lang tid. Men det har sammenheng med størrelsen på byen, ikke trafikkmengden.

For de som ferdes til fots i Fagernes, er det ikke kjøretiden gjennom sentrum som avgjør hvor trafikkert byen oppleves. Det er antallet biler. Og tallet er høyt. Det er trafikkmengden som kveler den vesle byen jeg er så glad i.

Fagernes har gang på gang tapt kampen for å få gjennomgangstrafikken ut av byen. Kanskje fordi europaveien alltid har hatt forrang. Vi har ikke gitt storsamfunnet grunn nok til å flytte på den. Det er på tide å ta tak i det.

Første skritt for å vinne tilbake byen er å flytte vil være å regulere trafikken med hensyn til myke trafikanter. Det vil være er et lite tap for gjennomgangstrafikken, men en stor seier for byen.

Jeg startet å forfølge denne saken etter en ubehagelig opplevelse på vei til jobb. Mens jeg stod i Skrautvålsvegen og ventet på at det skulle bli min tur til å kjøre fram i krysset, kom det to skolebarn gående. De krysset fotgjengerfeltet foran min bil, og stoppet i den lille trafikkøya mellom kjørefeltene.

Heldigvis. For der kom det først én bil, så en til.

Det jeg hadde sett opprørte meg. Derfor stoppet jeg og snakket litt med de to barna. Jeg spurte hvordan de hadde opplevd det. Svaret var ikke til å ta feil av: «Det var veldig dårlig gjort».

Jeg kunne ikke sagt det bedre selv. Det var – og er – veldig dårlig gjort.

Jeg er glad for at fylkesordføreren ikke stiller seg avvisende til å følge opp saken, og gleder meg til fortsettelsen.

Epilog

Når jeg leser gjennom svaret til fylkesordføreren i ettertid, ser jeg at det er langt mindre forpliktende enn jeg opplevde det i fylkestinget. Det er likevel ikke avvisende. Jeg mener fortsatt noen strakstiltak må på plass, men den langsiktige løsningen for Fagernes er selvsagt ikke lysregulering. Det er å få trafikken forbi byen, ikke gjennom den.

Etter at saken har vært på trykk, har jeg fått mange tilbakemeldinger. De fleste positive, men ikke alle er helt enige med inngangen jeg har valgt, og heller ikke tiltakene jeg foreslår. Det er bra! Det er nettopp den debatten jeg ønsker å løfte fram. Derfor setter jeg stor pris på alle tilbakemeldinger jeg får.

Tilleggsopplysninger for lesere av bloggen

Til sammenligning av trafikkmengde utvalgte steder i Oppland har jeg forsøkt å finne kryss som ligner litt. Med unntak av Lillehammer og Gjøvik, måtte jeg velge det høyest trafikkerte krysset jeg fant på hvert sted. Noen av kryssene er rundkjøringer, noen er moderne kryss med romslige venstresvingfelt, og ett er lysregulert.

Sammenligning av trafikkmengde er sikkert ikke helt slik Statens vegvesen gjør det. For kryss har jeg summert trafikkmengden inn og ut og fått en total mengde. Om det ikke er riktig måte å gjøre det på, har jeg i alle fall brukt samme metode for alle kryssene.

  • På Dombås møtes to europaveier. I krysset E6 og E136, er trafikkmengden 60% av trafikken i Fagernes sentrum.
  • Dokkas mest trafikkerte kryss, er Lillehammervegen/Storgata. Her er trafikkmengden på omtrent 75%, og krysset er langt mindre komplisert.
  • Det største krysset i Gran sentrum, Krysset Storgata og Oslolinna har en trafikkmengde på omtrent 78% av krysset Skrautvålsvegen/Valdresvegen.
  • Ottas største kryss er der E6 og riksveg 15 møtes, med 89% av trafikkmengden. Men her har vi en europaveg av relativt god standard som ligger utenfor sentrum. I Fagernes går den gjennom hele sentrum som en av byens hovedgater.
  • På Granrudmoen i Øyer har 41% av trafikken i krysset Skrautvålsvegen/Valdresvegen. Fra Øyer, må man må faktisk ut på E6, og ta motorveien sørover mot Lillehammer for å oppleve noe lignende den trafikkmengden vi har gjennom Fagernes Sentrum.
  • På Gjøvik er det ikke så mange sammenlignbare kryss, men trafikkmengden gjennom Fagernes sentrum kan sammenlignes med gjennomgangstrafikken på Alfarvegen på Kallerud, Raufossvegen forbi Mustad eller Østre Totenveg ved Rambekk. Alle store innfartsveier.
  • Krysset Kirkegata/Mathisensgate, rett sør for Lillehammer kirke var det mest sammenlignbare krysset jeg fant. Jeg tror Lillehamringene ville oppleve det ganske utfordrende om lysreguleringen her fjernes.
  • E16 gjennom Fagernes sentrum har omtrent samme trafikkmengde som Fåberggata på Lillehammer. Jeg vil tro det er få Lillehamringer som synes Fåberggate er en sjarmerende gate å gå i.

Vegard er 44 år og bosatt på Fagernes. Gift med Monica, bonusfar til to voksne jenter og bestefar til en gutt.

Vegard er gruppeleder i Nord-Aurdal Høyres kommunestyregruppe, og sitter i formannskapet. Vegard er også representant for Høyre i Oppland fylkesting, og i komité for opplæring og kultur.

Vegard er eier og administrator for Valdresprat.

«Veldig dårlig gjort»

Torsdag 25. oktober kunne vi på fylkestinget ønske sju nye kommuner i Oppland velkomne i klubben trafikksikker kommune, deriblant Etnedal og Sør-Aurdal. I tillegg har Oppland fylkeskommune blitt sertifisert som landets første trafikksikre fylkeskommune. Med dette er 20 av Opplands 26 kommuner sertifisert som trafikksikre, og det gjør at hele 25% av landets trafikksikre kommuner ligger i Oppland. De siste 6 kommunene er dessuten godt igang med sertifiseringen, og er i rute til godkjenning neste år. Det er både grunn til å gratulere og være stolt av dette.

Det å være trafikksikker kommune betyr ikke at alle sorger er slukket, eller at jobben er gjort én gang for alle. Tvert imot er det en forpliktelse.

Min arbeidsvei fører meg ned Skrautvålsvegen til Fagernes sentrum stort sett hver dag. Stort sett på det tidspunktet det er mest trafikk, og stort sett mens barn er på sin skolevei gjennom sentrum. Det er ikke til å nekte for at krysset Skrautvålsvegen og Valdresvegen er en flaskehals som gir grunn for noen refleksjoner.

Krysset er komplisert. Det er dårlig sikt, særlig de som kommer fra Skrautvålsvegen og har vikeplikt for alle. I tillegg praktiseres det to felt inn i krysset, slik at de som skal nordover og de som skal sørover blokkerer hverandres sikt. Det gjør at bilene kjører så langt ut i krysset som mulig, helt eller delvis foran fotgjengerovergangen. Dette gjør igjen at de blokkerer sikten inn i krysset, og fotgjengerovergangen, for de som kommer sørfra på E16 og skal oppover Skrautvålsvegen.

I forrige uke opplevde jeg noe ubehagelig. Mens jeg ventet på at det skulle bli min tur til å kjøre fram i krysset, kom det to skolebarn gående. De krysset fotgjengerfeltet foran min bil, og stoppet i den lille trafikkøya mellom kjørefeltene.

Heldigvis.

For der kom det først én bil, så en til. Jeg rakk å se at begge sjåførene vurderte å stoppe, men de konkluderte nok med at de ikke ville rekke det, og at det dessuten ville være farligere enn å kjøre. Barna stod tross alt stille, og det gikk jo bra. Denne gangen.

Det jeg hadde sett opprørte meg. Derfor stoppet jeg og snakket litt med de to barna. Jeg spurte hvordan de hadde opplevd det. Svaret var ikke til å ta feil av: «Det var veldig dårlig gjort».

Ja, det var det. Vi har en vei å gå. Både vi som er trafikanter, og alle vi som er beslutningstakere. Som politiker vil jeg jobbe for å sikre skoleveien til disse barna bedre. I mellomtiden håper jeg alle som ferdes i Fagernes sentrum tar ansvar. Vi skal være en trafikksikker kommune. Det handler også om min og din adferd.

 

Leserbrev i Avisa Valdres.

Vegard er 44 år og bosatt på Fagernes. Gift med Monica, bonusfar til to voksne jenter og bestefar til en gutt.

Vegard er gruppeleder i Nord-Aurdal Høyres kommunestyregruppe, og sitter i formannskapet. Vegard er også representant for Høyre i Oppland fylkesting, og i komité for opplæring og kultur.

Vegard er eier og administrator for Valdresprat.

Forsøksordning innen VGO om forbruk av rett til opplæring

Apropos «gjørra noe med det».  (Sikter til et innlegg fra Anne-Marte Kolbjørnshus (AP) tidligere på dagen, der hun siterte «Modern» fra Fleksnes) 

Jeg vil også berømme administrasjonen for å ha utredet denne saken i rekordfart.

Det er få ting i samfunnet som er så regelstyrt som der individer har rettigheter. Videregående opplæring er en arena som er full av individuelle rettigheter.

Og det er klart man må ha regler, jeg mener dette kan jo misbrukes som bare det. JA – for tenk om det skulle dukke opp lystelever i videregående opplæring, som går om igjen og om igjen bare fordi de synes det er så innmari trivelig å være der?

Det skulle tatt seg ut. Nei, det er klart vi må ha regler.

Men når reglene ikke er logiske i det hele tatt, da er det på tide å ta en fot i bakken. Det burde jo nesten være motsatt. Om vi skulle ta fra noen rettigheter, burde det kanskje heller være de som ikke prøver engang. Det kan vi ikke, men vi KAN slutte å gjøre noe utrolig dumt.

For meg har det alltid vært absurd at vi skal «belønne» elever for å gi opp før 1. november i form av at de ikke bruker opp rettigheter. Men hvis man derimot holder ut til februar, eller gjennomfører med dårlige resultater som tross alt er å foretrekke – JA er løpet kjørt, og de overlates til seg selv.

Vi VET at jo lenger vi klarer å holde elevene i skolen, jo større er sjansen for at de begynner et nytt skoleår de kan lykkes med, og uavhengig av om de tar et nytt skoleår; jo større er sjansen for at de lykkes i livet.

Jeg er tilhenger av nye sjanser. Uavhengig av om det var manglende modenhet, manglende grunnlag, personlige problemer eller feilvalg som gjorde at det gikk galt. Når man er klar for å ta ansvar for egen situasjon, skal man selvsagt få anledning til å gjøre det.

Fordi:

Det er samfunnets jobb å sørge for at elevene er kvalifisert for videregående opplæring.

Det er samfunnets jobb å sørge for at de har best mulig forutsetninger til å velge et riktig utdanningsløp.

Og det er samfunnets jobb å sørge for at de kommer seg gjennom videregående opplæring med gode nok kvalifikasjoner til å skaffe seg gode liv og bli verdifulle medlemmer av samfunnet.

Og samfunnet, fylkesordfører, det er vi.

Det kan ikke bli slik at de vi har sviktet én gang, ja de skal vi ha rett til svikte på nytt, og på nytt, og på nytt.

Forslaget retter opp en åpenbar feil og en logisk svikt, og det støttes helhjertet.

Vedtak

Vegard er 44 år og bosatt på Fagernes. Gift med Monica, bonusfar til to voksne jenter og bestefar til en gutt.

Vegard er gruppeleder i Nord-Aurdal Høyres kommunestyregruppe, og sitter i formannskapet. Vegard er også representant for Høyre i Oppland fylkesting, og i komité for opplæring og kultur.

Vegard er eier og administrator for Valdresprat.

Forslag om utstyrssamarbeid med næringslivet

Fylkesordfører

Det er åpenbart at OFK aldri kan komme ajour med kostnadskrevende utstyr. Fylkesrådmannen peker på økende behov, samtidig som vi vet at det varsles nedtak i rammen til videregående opplæring i årene som kommer.

Fylkesrådmannen mener i saksfremlegget at ulike former for utstyrssamarbeid mellom skole og arbeidsliv er en strategi som må utvikles for å gi elever tilgang til mer utstyr enn det skolene selv har muligheter for å anskaffe.

Videre sier fylkesrådmannen at det er nødvendig å gjøre ytterligere grep for å dekke skolenes etterslep når det gjelder utstyr. Fylkesrådmannen mener dette etterslepet også vil forsterkes i årene som kommer, og så skal jeg ikke referere grunngivingen til fylkesrådmannen.

Høyre mener det ikke er noen grunn til å vente.

Jeg vil spole tilbake til Årsprognosens vedlegg 2, og hva Raufoss foreslår under satsingsområdet «Bedre samsvar mellom opplæringstilbudet i fylket og samfunnets behov for kompetanse».

Der ønskes det en konsekvensutredning for nytt skolebygg, ev. satellitt i Raufoss industripark, og punktet om Raufoss vgs i samarbeid med Norsk katapult.

SINTEF Raufoss Manufacturing AS og Elkem AS er tatt opp i den nye ordningen Norsk katapult. Oppdraget er å etablere nasjonale testsentre som skal være et tilbud til innovative bedrifter fra hele landet. Hva er vel en bedre innovasjonsarena enn opplæring?

Vi mener dette viser at det tenkes riktig på Raufoss VGS, og det er kjempespennende. Vi mener dette er en glimrende arena til å teste ut ulike samarbeid med næringslivet, fordi nettopp på Raufoss er det mulighet til å prøve mange varianter. Høyre mener vi bør bruke Raufoss VGS som pilot, for å teste ut modeller for samarbeid med næringslivet som faktisk virker.

Jeg fremmer med dette derfor følgende tilleggsforslag til fylkesrådmannens innstilling:

Fylkestinget ber fylkesrådmannen etablere et pilotprosjekt for utstyrssamarbeid med næringslivet ved Raufoss VGS.

(Forslaget ble nedstemt)

Vegard er 44 år og bosatt på Fagernes. Gift med Monica, bonusfar til to voksne jenter og bestefar til en gutt.

Vegard er gruppeleder i Nord-Aurdal Høyres kommunestyregruppe, og sitter i formannskapet. Vegard er også representant for Høyre i Oppland fylkesting, og i komité for opplæring og kultur.

Vegard er eier og administrator for Valdresprat.