Forsøksordning innen VGO om forbruk av rett til opplæring

Apropos «gjørra noe med det».  (Sikter til et innlegg fra Anne-Marte Kolbjørnshus (AP) tidligere på dagen, der hun siterte «Modern» fra Fleksnes) 

Jeg vil også berømme administrasjonen for å ha utredet denne saken i rekordfart.

Det er få ting i samfunnet som er så regelstyrt som der individer har rettigheter. Videregående opplæring er en arena som er full av individuelle rettigheter.

Og det er klart man må ha regler, jeg mener dette kan jo misbrukes som bare det. JA – for tenk om det skulle dukke opp lystelever i videregående opplæring, som går om igjen og om igjen bare fordi de synes det er så innmari trivelig å være der?

Det skulle tatt seg ut. Nei, det er klart vi må ha regler.

Men når reglene ikke er logiske i det hele tatt, da er det på tide å ta en fot i bakken. Det burde jo nesten være motsatt. Om vi skulle ta fra noen rettigheter, burde det kanskje heller være de som ikke prøver engang. Det kan vi ikke, men vi KAN slutte å gjøre noe utrolig dumt.

For meg har det alltid vært absurd at vi skal «belønne» elever for å gi opp før 1. november i form av at de ikke bruker opp rettigheter. Men hvis man derimot holder ut til februar, eller gjennomfører med dårlige resultater som tross alt er å foretrekke – JA er løpet kjørt, og de overlates til seg selv.

Vi VET at jo lenger vi klarer å holde elevene i skolen, jo større er sjansen for at de begynner et nytt skoleår de kan lykkes med, og uavhengig av om de tar et nytt skoleår; jo større er sjansen for at de lykkes i livet.

Jeg er tilhenger av nye sjanser. Uavhengig av om det var manglende modenhet, manglende grunnlag, personlige problemer eller feilvalg som gjorde at det gikk galt. Når man er klar for å ta ansvar for egen situasjon, skal man selvsagt få anledning til å gjøre det.

Fordi:

Det er samfunnets jobb å sørge for at elevene er kvalifisert for videregående opplæring.

Det er samfunnets jobb å sørge for at de har best mulig forutsetninger til å velge et riktig utdanningsløp.

Og det er samfunnets jobb å sørge for at de kommer seg gjennom videregående opplæring med gode nok kvalifikasjoner til å skaffe seg gode liv og bli verdifulle medlemmer av samfunnet.

Og samfunnet, fylkesordfører, det er vi.

Det kan ikke bli slik at de vi har sviktet én gang, ja de skal vi ha rett til svikte på nytt, og på nytt, og på nytt.

Forslaget retter opp en åpenbar feil og en logisk svikt, og det støttes helhjertet.

Vedtak