Forsøksordning innen VGO om forbruk av rett til opplæring

Apropos «gjørra noe med det».  (Sikter til et innlegg fra Anne-Marte Kolbjørnshus (AP) tidligere på dagen, der hun siterte «Modern» fra Fleksnes) 

Jeg vil også berømme administrasjonen for å ha utredet denne saken i rekordfart.

Det er få ting i samfunnet som er så regelstyrt som der individer har rettigheter. Videregående opplæring er en arena som er full av individuelle rettigheter.

Og det er klart man må ha regler, jeg mener dette kan jo misbrukes som bare det. JA – for tenk om det skulle dukke opp lystelever i videregående opplæring, som går om igjen og om igjen bare fordi de synes det er så innmari trivelig å være der?

Det skulle tatt seg ut. Nei, det er klart vi må ha regler.

Men når reglene ikke er logiske i det hele tatt, da er det på tide å ta en fot i bakken. Det burde jo nesten være motsatt. Om vi skulle ta fra noen rettigheter, burde det kanskje heller være de som ikke prøver engang. Det kan vi ikke, men vi KAN slutte å gjøre noe utrolig dumt.

For meg har det alltid vært absurd at vi skal «belønne» elever for å gi opp før 1. november i form av at de ikke bruker opp rettigheter. Men hvis man derimot holder ut til februar, eller gjennomfører med dårlige resultater som tross alt er å foretrekke – JA er løpet kjørt, og de overlates til seg selv.

Vi VET at jo lenger vi klarer å holde elevene i skolen, jo større er sjansen for at de begynner et nytt skoleår de kan lykkes med, og uavhengig av om de tar et nytt skoleår; jo større er sjansen for at de lykkes i livet.

Jeg er tilhenger av nye sjanser. Uavhengig av om det var manglende modenhet, manglende grunnlag, personlige problemer eller feilvalg som gjorde at det gikk galt. Når man er klar for å ta ansvar for egen situasjon, skal man selvsagt få anledning til å gjøre det.

Fordi:

Det er samfunnets jobb å sørge for at elevene er kvalifisert for videregående opplæring.

Det er samfunnets jobb å sørge for at de har best mulig forutsetninger til å velge et riktig utdanningsløp.

Og det er samfunnets jobb å sørge for at de kommer seg gjennom videregående opplæring med gode nok kvalifikasjoner til å skaffe seg gode liv og bli verdifulle medlemmer av samfunnet.

Og samfunnet, fylkesordfører, det er vi.

Det kan ikke bli slik at de vi har sviktet én gang, ja de skal vi ha rett til svikte på nytt, og på nytt, og på nytt.

Forslaget retter opp en åpenbar feil og en logisk svikt, og det støttes helhjertet.

Vedtak

Forslag om utstyrssamarbeid med næringslivet

Fylkesordfører

Det er åpenbart at OFK aldri kan komme ajour med kostnadskrevende utstyr. Fylkesrådmannen peker på økende behov, samtidig som vi vet at det varsles nedtak i rammen til videregående opplæring i årene som kommer.

Fylkesrådmannen mener i saksfremlegget at ulike former for utstyrssamarbeid mellom skole og arbeidsliv er en strategi som må utvikles for å gi elever tilgang til mer utstyr enn det skolene selv har muligheter for å anskaffe.

Videre sier fylkesrådmannen at det er nødvendig å gjøre ytterligere grep for å dekke skolenes etterslep når det gjelder utstyr. Fylkesrådmannen mener dette etterslepet også vil forsterkes i årene som kommer, og så skal jeg ikke referere grunngivingen til fylkesrådmannen.

Høyre mener det ikke er noen grunn til å vente.

Jeg vil spole tilbake til Årsprognosens vedlegg 2, og hva Raufoss foreslår under satsingsområdet «Bedre samsvar mellom opplæringstilbudet i fylket og samfunnets behov for kompetanse».

Der ønskes det en konsekvensutredning for nytt skolebygg, ev. satellitt i Raufoss industripark, og punktet om Raufoss vgs i samarbeid med Norsk katapult.

SINTEF Raufoss Manufacturing AS og Elkem AS er tatt opp i den nye ordningen Norsk katapult. Oppdraget er å etablere nasjonale testsentre som skal være et tilbud til innovative bedrifter fra hele landet. Hva er vel en bedre innovasjonsarena enn opplæring?

Vi mener dette viser at det tenkes riktig på Raufoss VGS, og det er kjempespennende. Vi mener dette er en glimrende arena til å teste ut ulike samarbeid med næringslivet, fordi nettopp på Raufoss er det mulighet til å prøve mange varianter. Høyre mener vi bør bruke Raufoss VGS som pilot, for å teste ut modeller for samarbeid med næringslivet som faktisk virker.

Jeg fremmer med dette derfor følgende tilleggsforslag til fylkesrådmannens innstilling:

Fylkestinget ber fylkesrådmannen etablere et pilotprosjekt for utstyrssamarbeid med næringslivet ved Raufoss VGS.

(Forslaget ble nedstemt)

Årsprognosen for 2018

Fylkesordfører

Jeg har med stor interesse lest vedlegg 2 i årsprognosen. Her finner vi de videregående skolenes rapportering på handlingsplanene for skoleåret 2017-2018.

Det jeg leste med størst interesse, var hva man har gjort på satsingsområdet «Økt gjennomføring». Som fylkesordføreren sikkert er kjent med, har vi arbeidet mye med strategiplanen for videregående opplæring. En av de tingene det var stor enighet om, var behovet for å se helhetlig på opplæringsløpet gjennom et systematisk samarbeid mellom grunnskole, fylkeskommune og viktige kompetanseaktører i regionene. Det var også bred enighet om å samarbeide med grunnskolen for å sikre bedre overganger.

Det forundret meg stort hvor stor variasjon det var mellom skolene på dette viktige satsingsområdet. Noen skoler er kjempeflinke, og har etablert flere faste arenaer. Noen skoler nevner det ikke i det hele tatt, og noen sier rett ut at det ikke har fungert, men prioriter det likevel ikke for veien videre.

Da blir jeg skuffet. Det er ikke en bestilling vi har gjort for moro skyld. Dette er heller ikke et fromt ønske. Det er en bestilling vi har gjort fordi vi vet det virker.

En annen ting jeg har bitt meg merke i, og tar til orientering, er knyttet til en annen komitesak, nemlig Klimalabben. Det er to skoler som nevner klimalabben. Den ene er selvsagt Nord-Gudbrandsdal videregående skole, som omtaler klimalabben bredt. Den andre er Vinstra, som helt konkret har sendt personalet på besøk. Dette står i sterkt misforhold til ambisjonene vi har for klimalabben.

Så, har de andre skolene bare glemt å nevne det? Jeg tror ikke det. Dette handler i alle fall ikke om detaljnivået i rapportene, for opptil flere skoler omtaler kildesortering i kantina som et mulig tiltak for å styrke opplæringens rolle i det grønne skiftet. Det er kanskje ikke her vi redder verden, tenker jeg. Jeg tror dagens ungdommer kan kildesortering. Det har Blekkulf sørget for.

Poenget er ikke å harselere over kildesortering, men at vi rigger tilbud som i alle fall tilsynelatende ikke blir brukt. Jeg håper Klimalabben tar dette innover seg når den skal komme tilbake til komiteen med en plan for framtiden.

 

Innlegg i fylkestinget, i debatt om årsprognosen 

 

Epilog

Jeg har fått fylkesopplæringssjefens forsikringer om at det jobbes med samarbeidet med kommunene. De som er interessert i hvordan det skal gjøres, kan ta en titt på rapporteringen fra Hadeland og Valdres videregående skoler.

                                                                                                                                                                                                                                                                                              Årsprognose per 2. tertial 2018.pdf Vedlegg 2 MB                                                                                                                                                                                                

Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene

Fylkesordfører

Veg engasjerer. I sommer har det vært mange saker om fylkesveg i lokalavisene. Fellesnevneren er nedslitte veger, med hull, humper og dekke som går i oppløsning.

Et foreløpig høydepunkt i Avisa Valdres var da rådmannen i Øystre Slidre foreslo å tilby fylkeskommunen lån til å utbedre fylkesvei i kommunen.

Og fylkesordfører, her må jeg få legge til at siden dette spørsmålet er omfattende i all sin enkelhet, så ble det innsendt allerede 3. september slik at fylkesordføreren skulle få god tid til å behandle det. I ettertid har kommunestyret i Øystre Slidre faktisk vedtatt å låne ut penger til formålet, noe som utløste en heftig debatt i Valdres.

Nå er jeg ganske sikker på at den tidligere bankmannen og nåværende rådmannen i Øystre Slidre vet godt at fylkeskommunen ikke sliter med kredittverdigheten. Tilbudet om lån er nok ikke seriøst ment, men heller et velfortjent spark på leggen til fylkestinget.

Men problemet er reelt. Rundt omkring i Oppland, kjører folk bilene sine i stykker på dårlige fylkesveger. Det er fakta. Det er ikke til å undres over at folk er utålmodige og oppgitte over vedlikeholdet av akkurat sin livsnerve, og lurer på om de noensinne vil få noe mer enn en krøttersti å kjøre på.

Mitt spørsmål til fylkesordføreren blir: Hvor stort er vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene i Oppland nå, og hvor lang tid vil det ta å reparere samtlige fylkesveier til akseptabel standard med dagens investerings- og vedlikeholdsprogram?

Forberedt spørsmål til fylkestinget, 25. oktober 2018.

 

Fylkesordførerens svar

Først vil jeg si meg enig med Vegard Riseng i at veg engasjerer og at veg er viktig. I Oppland er det 3.007 km med fylkesveg, derav 2.670 km med fast dekke. I tillegg har vi 200 km med gang- og sykkelveg. Før jeg går videre vil jeg understreke at det har blitt gjennomført gode og helhetlige prosjekter på fylkesvegnettet vårt gjennom at vi har økt satsinga på vedlikehold. Vi bruker forholdsvis store summer på fylkesveg sammenligna med en del andre fylker.

Det er kostnadskrevende å vedlikeholde fylkesvegene. De statlige bevilgningene er ikke i nærheten av å dekke det reelle behovet, og det er derfor nødvendig å se på hva som er realistisk å gjennomføre med de midlene vi har til rådighet. Erfaring og beregning tilsier at det som gir best samfunnsnytte og økonomisk innsparing på sikt, er å gjennomføre tiltak som vil forlenge dekkelevetiden. Dette er også i samsvar med sentrale planer for strategisk vedlikehold. Ifølge ei analyse av det nasjonale vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet, så vil ei økning i vedlikeholdet for dekke og fundament på fylkesvegene med 1,5 milliarder kroner per år i tidsperioden 2018-2029 gi en samfunnsøkonomisk nettonytte på mellom 8,3 og 11,9 milliarder kroner. Høye samfunnsøkonomiske gevinster innebærer at det er tilsvarende kostbart å skyve arbeidet for å ta inn etterslepet framover i tid.

Vedlikeholdsetterslepet for fylkesvegene i Oppland er beregnet til 1,5 milliarder kroner. Forfallet er størst på dekkefornyelse og forsterking, det vil si grøfterensk, stikkrenneutskifting, utskifting av masse i veggrunnen. Med dagens bevilgningsnivå og økonomiske rammer for fylkeskommunene vil vi ikke klare å ta igjen dette vedlikeholdsetterslepet.

I forslag til statsbudsjett for 2019 sier regjeringa at innenfor rammen av fylkeskommunenes frie inntekter økes midlene som gis med en særskilt fordeling til opprusting og fornying av fylkesvegnettet med 100 millioner kroner. Det er ingen politisk satsing å først redusere frie midler, for så å binde deler av midlene som er igjen til fylkesveger. For eksempel er kuttet i regionale utviklingsmidler alene godt over dobbelt så stort som «satsingen» på fylkesveg.

Derfor arbeider vi sammen med de andre fylkeskommunene for et statlig program for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet. Det må tildeles friske statlige midler som monner, med mål om å ta et nasjonalt krafttak for fylkesvegnettet. Jeg oppfordrer hele fylkestinget til å bidra i et tverrpolitisk arbeid opp mot statlige myndigheter for at vi skal få gjennomslag for dette.

Even Aleksander Hagen

Fylkesordfører

 

Epilog

Jeg trengte litt tid til å fordøye informasjonen fra fylkesordføreren.

Statens vegvesen gav i juni ut rapporten «Vegdekker i region øst«. Rapporten gir et bilde på tilstanden pr 1. januar 2018. Den viser blant annet at en gjennomsnittlig fylkesveg i Oppland har en IRI på 5,1, der det ikke overraskende er de minst trafikkerte veiene som er dårligst. 

Temaheftet «Håndbok 111 Drift og vedlikehold, temahefte» forteller litt om hva dette egentlig betyr. IRI (International Roughness Indicator) er et måltall som sier noe om hvor mye karosseriet på en bil beveger seg vertikalt når bilen beveger seg framover. Tallet stiger med dårligere veikvalitet. En IRI på 5,1 ligger i øvre sjikt av «eldre vegdekker», og overlapper godt inn i «vedlikeholdt grusveg» og «ødelagt vegdekke».

Estimert behov for å hindre at vedlikeholds- etterslepet øker i Oppland er 132 millioner kroner årlig. Ordinære vedlikeholds- midler i 2017 var 94,8 mill, inkludert ekstrabevilgning kom vi opp i 218,1 millioner. Det gjorde at 2017 var første år siden 2010 at dekkebudsjett for fylkesveger var høyt nok til å redusere forfall.

Statens vegvesen opererer med en gjennomsnittlig dekkelevetid på 13,8 år i Oppland.

Med opplysningen fra fylkesordføreren om at etterslepet er på 1,5 milliarder, betyr det at det er et årlig vedlikeholdsbehov på rundt 240 millioner kroner i 14 år for å ta inn etterslepet. Det er bare for å vedlikeholde de veien vi allerede har, og innebærer ingen teknisk oppgradering slik som utbedring av kurver eller stigninger. Fylkesordføreren slår i sitt svar fast at vi ikke vil klare det med dagens innsats.  

2017 var det eneste året i rapportens periode vedlikeholdet var større enn behovet for å hinder økt etterslepet. Statens Vegvesen sier om dekkeleggingen i 2017 at ett års intensiv dekkelegging slår direkte ut på den gjennomsnittlige tilstanden. Om det blir en varig effekt er avhengig av levetiden på vedlikeholdsarbeidet som er gjort. Her er det viktig å være klar over at fylkesvegnettet ofte har sammensatte skader, og spor og jevnhet alene ikke er årsaken til dekkefornyelse.

Behovet for grøfting, drenering, utskifting av stikkrenner, dekkefornyelse og forsterkning er stort, og midlene er begrensede. For å lykkes med vegvedlikehold på lang sikt er det nødvendig å gjøre vedlikeholdstiltak som gir en varig effekt, dvs. som varer mer enn én dekkesyklus, og som bidrar til at gjennomsnittlig dekkelevetid øker fra dagens 14 år til nærmere 20 år.

Spørsmålet er om «godt nok»-prinsippet er GODT NOK for å oppnå dette, og uansett mener jeg det ikke er godt nok at man ikke engang har en ambisjon om å nå målet.

Det handler om prioritering. Fylkesordføreren er etter min mening ganske tydelig: Arbeiderpartiet evner eller ønsker ikke å prioritere fylkesveg.