Month: mai 2017

17. Mai-tale

Posted by

Tale til kransenedleggelse ved monumentet over falne fra Valdres 1940-1945, 17. mai 2017

 

Kjære landsmenn!

Gratulerer med dagen!

Nasjonaldagen er en dag for feiring, men også for ettertanke.

«Også vi når det blir krevet,
for dets fred slår leir»

Det høres fredelig ut, men det handler om å være klar for væpnet konflikt. Bjørnson skrev det i fredstid, og i et fremtidsperspektiv. Han spådde at også vi – barn av fedre og mødre som har kjempet for dette landet – skal reise oss i kamp for å sikre dets fred og frihet når behovet melder seg.

Og det har blitt krevet. Det er enda ikke 80 år siden Norge ble okkupert av en fremmed makt.

Hans Majestet kong Haakon den 7. sa det slik i sin radiotale 17. mai 1940: «den 9. april (ble vi) overfalt av en nasjon som, fordi den selv ikke vet hva personlig frihet betyr, ikke kan forstå hvilken forferdelig urett den har begått overfor et frihetselskende lite folk.»

Angrepet markerte starten på en mørketid for landet vårt. I kampene som fulgte, var det forholdsvis store tap i Valdres, både sivile og militære. Mange ble skadet.

Kongen oppfordret folket til å stålsette seg:

«Vær forvisset om at det for de kommende slekter, (…) vil være av avgjørende betydning at dere setter alt inn for å bevare Norge som et fritt, selvstendig land.»

I dag er det knyttet usikkerhet til antallet falne fra Valdres, men vi vet at det var mange i forhold til folketallet. De var blant dem som gav sine liv da det ble krevet, slik at vi i dag kan nyte det privilegium å feire enda en nasjonaldag som et fritt land.

Kjære landsmenn – «Også vi når det blir krevet». Det gjelder oss. Vi har et ansvar for å forvalte den gaven som ble skjenket oss.

For det er ikke slik at freden har senket seg for godt. Og det er ikke slik at det kun er i strid freden og friheten kan sikres.

Det er vårt ansvar å bry oss, å bekjempe ekstremisme og farlig tankegods. Det er ikke nok å simpelthen la være å gjøre noe galt, for det motsatte av det å bry seg, det er ikke å hate, men å være likegyldig.

«Hva skal jeg kjempe med,
hva er mitt våpen?»

Dikteren Nordahl Grieg spurte i diktet «Til ungdommen», og svarte:

«Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
Troen på livet vårt,
menneskets verd.»

Det Nordahl Grieg snakket om, kan oppsummeres i ett eneste ord: Tillit!

Hele det norske samfunnet er bygget på tillit. Vårt vern mot mistro, mot ekstremisme, mot terror er ikke å bygge murer men å rive dem ned og bygge broer. Og verktøyet er tillit.

Jeg har lyst til å låne Olemic Thommesens ord:

«Hvordan viderefører vi et samfunn der tilliten er stor, der mangfold verdsettes, og der deltagelse er ønsket?»

Vi må gjøre det gjennom vår egen aktive deltagelse, og ikke redusere oss selv til passive tilskuere. Fremtidens Norge må være et samfunn som vokser på mangfold. Et sted hvor kultur skapes fordi kulturer møtes. Norge skal være et lyttende samfunn! (…)

Kjære landsmenn, det starter med hver og en av oss. Hvilken dag er vel mer perfekt enn selveste 17. mai til å delta i denne nasjonale dugnaden? Spre smil og glede. Kanskje slå av en prat med noen man ikke kjenner så godt, og oppdage at dette var faktisk veldig hyggelig.

For det er her – i møter med andre mennesker man bygger felles kultur og gjensidig tillit. Det er når man ser og blir sett at man skaper menneskeverd. Og som Nordahl Grieg sa det: «Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred».

Det, kjære landsmenn, er arven vi forvalter. Og for den, er vi evig takknemlig de som ofret alt for Norge.

Norge takker dere.

Takk!

Fotnoter: Hold musepekeren over parenteser i teksten.

Veteranplan

Posted by

Innlegg i kommunestyret, 4. mai 2017 i interpellasjonsdebatt om veteranplan.

Ordfører!

“For alt vi har. Og alt vi er.” 

Dette er forsvarets motto. Det oppsummerer alt forsvaret er til for: De opplagte – “For alt vi har”, å verne om alt vi har som nasjon. Det å forsvare våre territoriale interesser og eiendeler. 

Et sterkt forsvar handler ikke bare om millitær slagkraft. “Og alt vi er” handler om å forsvare alt vi står for, summen av våre verdier, holdninger og prinsipper. Det handler om retten til å tro, mene og si det vi vil. Det handler om helt grunnleggende forutsetninger for et fritt demokratisk samfunn. Det handler om viljen til å bekjempe urett.

Om noen få dager markerer vi veterandagen, 8. mai. Jeg pleier å markere den med å heise flagget til ære for vår frihet, og alle som har bidratt til den. I tillegg pleier jeg å ta turen til Lakkegata i Tisleidalen og sette ut et flagg ved bautaen til Nils Slåttos minne.

Det er ikke stort. Som politikere kan vi gjøre mer. For tiden er det over 100 veteraner i Valdres, 50 av dem bor i Nord-Aurdal kommune. Vi skylder dem mer enn en takk og en markering. Prisen den enkelte soldat betaler, kan være høy. Vi skylder dem et apparat som er klare til å ta imot dem, med det de måtte behøve, når de kommer hjem etter endt tjeneste for Norge. 

Den norske staten sender hvert år et stort antall soldater til konfliktområder. Siden andre verdenskrig har mer enn 100.000 norske soldater deltatt i mer enn 40 land. Dette er vårt samfunns bidrag til fred. Dette er et bidrag som også forplikter det norske samfunnet.

Våre soldater gjør en stor innsats for å bidra til økt sikkerhet og stabilitet. De blir stasjonert i områder med uro og konflikt. Soldatene løser vanskelige oppdrag i land med store utfordringer. De utsetter seg selv for sterke inntrykk og belastninger.

For de aller fleste har utenlandstjenesten vært en positiv opplevelse. Undersøkelser av omkring 15.000 norske soldater som har tjenestegjort i Libanon og Afghanistan, viser at 85-90 prosent av de som svarte på undersøkelsene kom hjem med litt eller ingen belastninger. Libanon-undersøkelsen fra 2016 viste at omkring 13 prosent av de som svarte fremdeles opplevde stress som følge av tjenesten. Afghanistan-undersøkelsen fra 2012 viser at 28 prosent av de som svarte har et alkoholforbruk som defineres som risikofylt eller skadelig.

Den rød-grønne regjeringen etablerte handlingsplanen «I tjeneste for Norge», en plan som er videreført av dagens regjering. Syv departementer er involvert i planen, som inneholder 126 tiltak. En av anbefalingene er at det etableres kommunale handlingsplaner for veteraner.

En veteranplan handler ikke bare om soldaten som har vært ute på vegne av Norge, men også om soldatens ektefelle og barn. I mange tilfeller rammes også disse og annen familie av stresset og de sterke opplevelsene som følger med tjenesten for Norge.

Jeg håper derfor at ordfører og kommunestyret kan støtte mitt forslag om at det etableres en veteranplan i Nord-Aurdal kommune, og fremmer følgende forslag til vedtak:

Kommunestyret ber om at det utarbeides en veteranplan for Nord-Aurdal kommune med utgangspunkt i Forsvarets veileder «Grunnlag for utvikling av kommunal veteranplan».

Ordførerens svar:

Nord-Aurdal har gjennom kommunal planstrategi 2016-2019 vedtatt en prioritering og omfang av planoppgavene for valgperioden. Dersom kommunen skal etablere en vetaranplan, bør kommunestyret i neste valgperiode gjøre en slik prioritering.

Ordføreren nevnte også at det er felles veteranmarkering for Valdreskommunene 8. mai.

Min oppfølging:

I fjor fant kommunestyret rom for å lage en tiltaksplan mot barnefattigdom som ikke lå i planstrategien. En viktig og riktig plan. En veteranplan er på samme måte både viktig og riktig, og veilederen fra Forsvaret bør gjøre det til en overkommelig oppgave.

Markeringer er fint – og viktig. Men det er ikke det viktigste. Det handler ikke først og fremst om store nye tiltak. Det handler om bevisstgjøring og å sette de tiltakene vi allerede har i system.

Siden virkemiddelappapratet i stor grad er regionalt, kunne ordføreren tenke seg å ta initiativ til en regional veteranplan? Eller mener ordføreren veteranene ikke er verdig en slik plan?