Budsjett for Videregående opplæring

Innlegg i debatten om tilleggsbevilgning til videregående opplæring. Fylkestinget 6. april 2017. Bakgrunn og saksdokumenter

Fylkesordfører

Jeg er sikkert ikke den eneste skolepolitikeren i Oppland som mottar henvendelser fra skoler, lærere og interesseorganisasjoner innen videregående opplæring om dagen. Frustrasjonen er stor, og bekymringen likeså.

Denne saken har vist at vår skoledrift ikke er økonomisk bærekraftig. Noe av det har vært en styrt utvikling der man har valgt å bygge ned fond som var høyere enn nødvendig. Det skulle tas ut i «aktivitetstiltak av ikke varig karakter» for å nå politisk prioriterte mål. Det er en god tanke. Penger gjør mer nytte for seg omsatt i handling enn i banken.

Det som ikke er like greit er at enkelte skoler har gått ut over instruks, og fått en kraftig økning av varige utgifter. Det er heller ikke særlig greit at det ikke har blitt fanget opp på et tidligere tidspunkt. Men jeg vet at administrasjonen tar dette på høyeste alvor og strekker seg svært langt for å gjøre konsekvensene så små som mulig for elevene. Det setter vi stor pris på.

Det åpenbart at det er vanskelig å gjennomføre drastiske tiltak midt i et skoleår, slik at vi må tilleggsbevilge. Likeledes er det åpenbart for meg at vi ikke kommer i mål med dette, og at flere runder må til. Vi har ingen tid å miste. Det er derfor vi ikke bare ber om rapporteringer, men om å få en sak i neste fylkesting.

Flertallet i fylkestinget har vedtatt en politikk med skylapper for videregående opplæring. Det har nå fått konsekvenser i et ikke bærekraftig kostnadsnivå. Det kommer til å gå ut over kvaliteten i opplæringen dersom det får fortsette, og det er ikke akseptabelt for Høyre. For oss har kvaliteten alltid vært det viktigste.

Jeg har lyst til å minne om noe Kari-Anne Jønnes pleier å si: Fylkestinget vedtok i 2013 at «Videregående opplæring er fylkeskommunens viktigste utviklingsaktør.»

Da må vi mene det også. Dersom rammen til videregående opplæring ikke er nok til å opprettholde skolekvaliteten, så får vi ta rammen til utviklingsmidler til hjelp.

Jeg vil minne om en annen ting også. Satsing betyr prioritering. Det er utopisk å tro at enhver satsing skal finansieres fullt ut med øremerkede midler. Lokalt selvstyre sikres best gjennom frie inntekter, som kan disponeres uten andre føringer enn lover og forskrifter. Det betyr en stor frihet til å tilpasse satsinger til lokale forhold. Fylkeskommunen har en bevilgning som er romslig nok for satsinger, men vi må ta vårt politiske ansvar og prioritere dem.